Forskjell mellom versjoner av «TMA4130 - Matematikk 4N»

Fra Nanowiki
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 6: Linje 6:
 
*'''Øvingsopplegg''': Ukentlige skriftlige øvinger
 
*'''Øvingsopplegg''': Ukentlige skriftlige øvinger
 
}}
 
}}
  +
  +
== Om emnet ==
   
 
Matematikk 4 er det siste obligatoriske matematikkurset de fleste sivilingeniør har, og tas normalt i tredje semester. Kurset inneholder i stor grad "metode- og verktøymatte" og er veldig brukervennlig for ingeniører.
 
Matematikk 4 er det siste obligatoriske matematikkurset de fleste sivilingeniør har, og tas normalt i tredje semester. Kurset inneholder i stor grad "metode- og verktøymatte" og er veldig brukervennlig for ingeniører.
Linje 18: Linje 20:
   
 
== Læringsressurser ==
 
== Læringsressurser ==
  +
  +
== Emnerapporter ==
  +
   
 
== NTNUs sider om emnet ==
 
== NTNUs sider om emnet ==

Revisjonen fra 4. mai 2015 kl. 12:36

  • Institutt: Institutt for matematiske fag
  • Vurderingsform: Skriftlig eksamen
  • Hjelpemiddelkode: C: Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.
  • Øvingsopplegg: Ukentlige skriftlige øvinger

Om emnet

Matematikk 4 er det siste obligatoriske matematikkurset de fleste sivilingeniør har, og tas normalt i tredje semester. Kurset inneholder i stor grad "metode- og verktøymatte" og er veldig brukervennlig for ingeniører.

Kurset inneholder:

  • Laplacetransformasjoner: Dette er et verktøy for å løse visse typer likninger, blant annet differensiallikninger.
  • Fourierrekker: Dette er en metode som ved hjelp av summer kan framstille eksakte funksjoner for diskontinuerlige periodiske funksjoner.
  • Fourierintegraler: Dette er en utvidelse av fourierrekker, og kan brukes både til å løse kompliserte integraler og partielle differensiallikninger.
  • Fouriertransformasjoner: Her læres både normal og kompleks transformasjon. Denne transformasjonen brukes i faget stort sett til å løse kompliserte partielle differensiallikninger. Ellers hører vi om fouriertransformasjonen til stadighet innen mikroskopi og i forhold til det resiproke rom.
  • Numeriske løsninger av partielle differensiallikninger: Dette er siste del av faget og utgjør ca en fjerdedel av pensum. Dette er konkrete metoder for å tilnærme løsninger av diff.ligninger ved numeriske tallsvar.

Læringsressurser

Emnerapporter

NTNUs sider om emnet