Forskjell mellom versjoner av «TMA4130 - Matematikk 4N»
Fra Nanowiki
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infobox |
{{Infobox |
||
| |
| |
||
| − | |* Institutt: Institutt for matematiske fag |
+ | |* '''Institutt''': Institutt for matematiske fag |
| − | *Vurderingsform: Skriftlig eksamen |
+ | *'''Vurderingsform''': Skriftlig eksamen |
| − | *Hjelpemiddelkode: C: ''Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt''. |
+ | *'''Hjelpemiddelkode''': C: ''Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt''. |
| − | *Øvingsopplegg: Ukentlige skriftlige øvinger |
+ | *'''Øvingsopplegg''': Ukentlige skriftlige øvinger |
}} |
}} |
||
Revisjonen fra 4. mai 2015 kl. 12:32
|
|
Matematikk 4 er det siste obligatoriske matematikkurset de fleste sivilingeniør har, og tas normalt i tredje semester. Kurset inneholder i stor grad "metode- og verktøymatte" og er veldig brukervennlig for ingeniører.
Kurset inneholder:
- Laplacetransformasjoner: Dette er et verktøy for å løse visse typer likninger, blant annet differensiallikninger.
- Fourierrekker: Dette er en metode som ved hjelp av summer kan framstille eksakte funksjoner for diskontinuerlige periodiske funksjoner.
- Fourierintegraler: Dette er en utvidelse av fourierrekker, og kan brukes både til å løse kompliserte integraler og partielle differensiallikninger.
- Fouriertransformasjoner: Her læres både normal og kompleks transformasjon. Denne transformasjonen brukes i faget stort sett til å løse kompliserte partielle differensiallikninger. Ellers hører vi om fouriertransformasjonen til stadighet innen mikroskopi og i forhold til det resiproke rom.
- Numeriske løsninger av partielle differensiallikninger: Dette er siste del av faget og utgjør ca en fjerdedel av pensum. Dette er konkrete metoder for å tilnærme løsninger av diff.ligninger ved numeriske tallsvar.
