Rapport
I løpet av studiet kommer man etterhvert over det uhyggelige fenomenet kalt "skrive rapport", gjerne av typen labrapport. De fleste får veldig lite trening i dette i løpet av de første tre semestrene, og da kommer det ofte som et lite sjokk da man plutselig skal skrive skikkelige labrapporter i fag som TFY4330 - Nanoverktøy. Under følger en oversikt over hovedmomentene som skal med i en slik rapport, samt noen generelle rapporttips. Til slutt er en grunnleggende rapportmal skrevet i LaTeX som inneholder hovedmomentene samt noen eksempler på LaTeX-bruk. LaTeX kan virke unødvendig komplisert ved første øyekast, men for vitenskapelige rapporter er det et meget kraftig verktøy.
Innhold
Informasjonshenting
En vesentlig del av rapportskriving, spesielt i høyere kurs, er å hente gode kilder i rapporten. Dette har sammenheng med at man ikke kan komme med påstander uten å kunne forsvare dem. Det finnes mange databaser med vitenskapelige artikler, her følger noen av de mest brukte:
En annen veldig god ressurs er kildehenvisningene i rapporter man finner, spesielt i rapporter av typen "Reviews".
Rapporten
Forsiden
Forsiden på rapporten bør selvfølgelig inneholde tittel og forfattere, men gjerne også dato og sammendraget (se under) hvis det er plass.
Innledning
Etter forsiden kommer innledningen. Denne bør fortelle om bakgrunnen for arbeidet, altså hvorfor prosjektet ble satt i gang, hvilke mål man prøver å oppnå, og annen generell bakgrunnsinfo som forteller leseren om hvorfor det er interessant å lese videre.
Innholdsfortegnelse
Dette er selvsagt, de fleste profesjonelle skriveverktøy (LaTeX, Word) ordner dette automatisk. Brukes bare på lengre rapporter, unødvendig på korte rapporter.
Teori
Dette kapittelet skal forklare bakenforliggende teori og formler som blir brukt til å oppnå resultatene. Dette kan være alt fra å forklare instrumentenes virkemåte til hvilke statistiske modeller som ble brukt for å tilpasse dataene. Husk å nummerer formlene til senere referanse (igjen ordner LaTeX dette automatisk).
Formålet med teoriseksjonen er å gi leseren innsikt i verktøyene som ble brukt for å oppnå resultatene dine.
Eksperimentelt
I denne delen blir eksperimentet eller eksperimentene forklart i detalj (så lenge det er relevant for resultatene man oppnår). Ingen resultater skal med her, dette er kun en oppsummering av hva som ble gjort, hvordan og med hvilken verktøy. Observasjoner gjort underveis skal også skrives her. Eksperimentelt skal skrives i passiv form, gjerne i perfektum (i.e. 20 mL metanol ble tilsatt reaksjonskolben under røring). Unngå halve setninger og stikkordsform, dette er fort å gjort å glemme dersom man skriver direkte av fra labjournal. Dersom flere eksperimenter av samme type blir gjort kan en oppsummering på begynnelsen være fordelaktig.
Formålet med denne seksjonen er å beskrive eksperimentene som ble gjort, både slik at de kan gjenskapes for å undersøke om resultatene stemmer, og for å beskrive hvordan resultatene ble oppnådd.
Resultater
Oppnådde resultater presenteres her. Dette blir gjerne i form av tabeller, grafer, tall og bilder, men selvfølgelig kan resultater også beskrives med noe tekst. Husk at resultatene ikke skal diskuteres her, bare fremlegges. Dersom beregninger ble gjort for å få resultatene kan det gjerne refereres til det aktuelle avsnittet i teoriseksjonen.
Formålet med denne seksjonen er å presentere resultatene man har oppnådd på en ryddig og oversiktlig måte for leseren.
Diskusjon
Her skal de relevante resultatene diskuteres, sammenliknes og fordøyes. Det er viktig at diskusjonen ikke blir en oppramsing av resultatene, og at det er kun det som ikke er opplagt ut fra resultatene som bør nevnes. Dette kan inkludere både argument for slutninger man gjør på grunnlag av resultater, samt diskusjon av mulige feilkilder, etc.
I diskusjonen foregår det ofte slutninger av typen "Resultat A indikerer B, og dersom dette sammenliknes med resultat C underbygger dette påstand D". Legg merke til passiv form (i.e. ikke dersom vi sammenlikner dette med..., men dersom dette sammenliknes med...).
Dersom det er aktuelt kan ubesvarte problemstillinger og videre arbeid også tas opp her.
Formålet med diskusjonen er å presentere dine syn og tolkninger av resultatene, underbygge eller forkaste hypotesene dine, samt nevne viktige moment som kan ha innvirkning på resultatene.
Konklusjon
Hovedmomentene i diskusjonen blir tatt opp i konklusjonen. Et lite blikk på innledningen kan være gunstig for å få helhet i rapporten (noen som husker sirkelkomposisjon i stiler fra videregående?).
Formålet med konklusjonen er å gi leseren innsikt i hva diskusjonen dreiet seg om uten at den må gjennomgås i detalj.
Sammendrag
Sammendraget (abstract) står på første side, men skrives gjerne mot slutten av rapporten. Der konklusjonen er en oppsummering av diskusjonen, er sammendraget en oppsummering av hele rapporten. Man nevner kjapt arbeidet som ble gjort, resultater som ble oppnådd og diskusjonen rundt dette. Sammendraget kan kanskje sees på som konklusjonen pluss arbeidet som ble gjort for å komme der.
Formålet er å gi en helhetlig gjennomgang av innholdet i rapporten på noen korte linjer, slik at den potensielle leseren kan avgjøre om rapporten inneholder det leseren er interessert i, og om den da er verdt å gjennomgå i detalj.
Kildehenvisninger
Til slutt i en rapport finner man som regel kildehenvisninger til artikler eller bøker der man har funnet bakgrunnsteori, sammenliknbare resultater eller arbeid man bygger videre på.
LaTeX rapportmal
En mal som kan være veldig nyttig uansett hva man skriver i LaTeX følger her. Den inneholder ingen veiledende seksjoner eller informasjon, men derimot en del nyttige verktøy som brukes ofte. Dette inkluderer mal til ett bilde, flere bilder i en figur og tabell. Disse ligger i et kommentarfelt i bunnen av filen og vises ikke i den ferdige pdf-fila. Malen antar at man benytter BibTex til bibliografien, dette anbefales spesielt i lengre rapporter. Alternativt kan man bruke biber. Tross at biber er mer anvendelig og støtter større databaser er det foreløpig såpass nytt at få bibliografibehandlingsprogrammer støtter det samt at det er forholdsvis lite dokumentasjon om formatet sammenlignet med bibtex.
\documentclass[a4paper,twoside]{article}
\usepackage{graphicx, fullpage, float, subfig, verbatim,amsmath}
% Følgende pakke gir god kontroll og godt siteringsresultat
\usepackage[style=authortitle,natbib=true,backend=bibtex]{biblatex}
\addbibresource{bibliografinavn}
\title{Title}
\author{Kai M\"{u}ller Beckwith \and Vegar Ottesen}
\date{\today}
\usepackage[utf8]{inputenc} %For "spesielle" tegn som æ, ø, å og andre er det anbefalt å angi dette. Mac brukere kan vurdere applemac og ikke utf8
\usepackage[norsk]{babel} %Inkluder kun dersom du vil skrive rapporten på norsk. Dette gir riktig datoformat og sørger for andre lokaliseringsting.
\begin{document}
\maketitle
\vspace{3cm}
\begin{abstract}
\end{abstract}
\pagebreak
\tableofcontents
\pagebreak
\begin{comment}
Nyttige ting:
%Enkeltfigur:
\begin{figure}[H]
\centering
\includegraphics[width=0.7\textwidth]{filnavn}
\caption{Skrift under bildet}
\label{fig:bilde1}
\end{figure}
%Flere figurer, blir merket Figur 1a, 1b, osv.:
\begin{figure}[H]
\centering
\subfloat[Tekst under første figur]{\label{fig:1.figur}\includegraphics[width=0.45\textwidth]{navn1}}
\hspace{3pt}
\subfloat[Tekst under andre figur]{\label{fig:2.figur}\includegraphics[width=0.45\textwidth]{navn2}} \caption{Tekst under begge figurene}
\label{fig:navn_på_hele_figuren}
\end{figure}
%En tabell:
\begin{table}[H]
\centering
\caption{Skrift over tabell}
\label{tab:tabell_1}
\begin{tabular}{|c|c|c|} \hline
Linje: & Egenskap 1 & Egenskap 2\\ \hline
1 & firkantet & underveis \\ \hline
2 & runding & pudding \\ \hline
\end{tabular}
\caption{Tekst under tabellen din}
\label{tab:navn_på_hele_tabellen}
\end{table}
\end{comment}
\printbibliography
\end{document}
Lykke til med rapportskriving!
