Nanolitografi

Introduksjon

Denne siden omhandler nanolitografi. Foreløpig omtales kun "Dip-Pen Nanolitografi".

Dip-Pen Nanolitografi

Dip-Pen Nanolitografi (DPN) er analogt med å skrive med en fjærpenn, men på nanoskala. En AFM tip, enten hul eller vanlig, brukes til å "skrive" på en flate. Den kan:

- Skrive med en løsning som "blekk". Løsningen inneholder gjerne det du vil mønstre flaten med. Kappilærkrefter overfører molekylene til "papiret"<ref name="dpnartikkel">Piner, R. D.; Zhu, J.; Xu, F.; Hong, S.; Mirkin, C. A. "Dip Pen Nanolithography," Science, 1999, 283, 661-663</ref>, og vannet fordampes fort vekk. I dette ligger det også, at man kan skrive med f.eks en syre eller base, som modifiserer overflaten på materialet<ref name="dpnassembly>Linette M. Demers and Chad A. Mirkin,Combinatorial Templates Generated by Dip-Pen Nanolithography for the Formation of Two-Dimensional Particle Arrays, Angew. Chem. Int. Ed. 2001, 40, 3069-2071</ref>. Senere kan man tilsette andre stoff, som reagerer med modifisert overflate, og dermed organiserers i samme møsnter.

- Skrive med en varm tip som smelter inn en struktur på flaten. Flaten kan for eksempel være en polymer. Dette er en måte å lagre informasjon på, analogt med vinylplater. Informasjonstettheten blir stor, som AFM'ens oppløsning.

En grei animasjon av hvordan dette fungerer finner du på Youtube: [1]

DPN metodens styrker er presisjon, høy oppløsning og fleksibelt i hva man kan tegne: Form, størrelse, avstander, materialer og stoff. Man kan også bruke flere tip'er samtidig slik at det skjer rasksere.

Oppløsnigner ned til 30 nm er oppnådd. Oppløsning går som regel på bekostning av hurtighet.

Kilder

<references/>