Nanolitografi
Introduksjon
Denne siden omhandler nanolitografi. Foreløpig omtales kun "Dip-Pen Nanolitografi", som en del av prosjektet Bygging av biomolekyl og nanopartikkel-strukturer på overflater.
Dip-Pen Nanolitografi
Dip-Pen Nanolitografi (DPN) er analogt med å skrive med en fjærpenn, men på nanoskala. En AFM tip, enten hul eller vanlig, brukes til å "skrive" på en flate. Den kan:
- Skrive med en løsning som "blekk". Løsningen inneholder gjerne det du vil mønstre flaten med. Kappilærkrefter overfører molekylene til "papiret"<ref name="dpnartikkel">Piner, R. D.; Zhu, J.; Xu, F.; Hong, S.; Mirkin, C. A. "Dip Pen Nanolithography," Science, 1999, 283, 661-663</ref>, og vannet fordampes fort vekk. I dette ligger det også, at man kan skrive med f.eks en syre eller base, som modifiserer overflaten på materialet<ref name="dpnassembly>Linette M. Demers and Chad A. Mirkin,Combinatorial Templates Generated by Dip-Pen Nanolithography for the Formation of Two-Dimensional Particle Arrays, Angew. Chem. Int. Ed. 2001, 40, 3069-2071</ref>. Senere kan man tilsette andre stoff, som reagerer med modifisert overflate, og dermed organiserers i samme møsnter.
- Skrive med en varm tip som smelter inn en struktur på flaten. Flaten kan for eksempel være en polymer. Dette er en måte å lagre informasjon på, analogt med vinylplater. Informasjonstettheten blir stor, som AFM'ens oppløsning.
En grei animasjon av hvordan dette fungerer finner du på Youtube: [1]
DPN metodens styrker er presisjon, høy oppløsning og fleksibelt i hva man kan tegne: Form, størrelse, avstander, materialer og stoff. Man kan også bruke flere tip'er samtidig slik at det skjer rasksere.
Oppløsningen avhenger av mange faktorer: Overflatematerialets "grain size" og størrelsen på menisken mellom tip og overflate. Den påvirkes av størrelsen på tip, skanne-hastighet og luftfuktighet. Oppløsnigner ned til 30 nm er oppnådd. Oppløsning går som regel på bekostning av hurtighet.
Kilder
<references/>
