Forskjell mellom versjoner av «MOL3014 - Nanomedisin I - Bioanalyse»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infobox |
{{Infobox |
||
| + | | |
||
| − | |Fakta høst 2009 |
||
| + | |* '''Fakultet''': Det medisinske fakultet |
||
| − | |*Foreleser: Øyvind Halaas m.f. |
||
| − | *Vurderingsform: |
+ | *'''Vurderingsform''': Skriftlig eksamen 75 % og semesteroppgave 25 %. |
| + | *'''Hjelpemiddelkode''': D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt (fullstendig unødvendig med kalkulator). |
||
| − | *Eksamensdato: 14.12.09 |
||
| + | *'''Øvingsopplegg''': Kun semesteroppgaven. |
||
}} |
}} |
||
| − | == |
+ | == Om emnet == |
| + | Nanomedisin I - analyse er et obligatorisk emne for retning bionano. I fagplanen er faget lagt til 7. semester (høsten i 4. klasse), men kan også tas i 5. eller 9. semester. |
||
| + | |||
| + | === Faglig innhold === |
||
| + | Emnet tar for seg bruk av nanoteknologi (metoder, instrumenter, m.m.) til å analysere biologiske prøver. Det legges fokus på aktuell forskning, som medfører at temaene som foreleses kan endres fra år til år. Eksempler på tema som blir forelest er: |
||
| + | * Hvorfor og hvordan lage vev/organ/lab-på-en-chip, og utfordringer ved dette. |
||
| + | * Analyse av prøver ved hjelp av ulike instrumenter (AFM, SEM, TEM, FRET, FCS m.m.). |
||
| + | * Produksjon av chips/devices til å foreta analyser på/med. |
||
| + | |||
| + | === NTNUs emnebeskrivelse === |
||
Emnet vil ta for seg grunnleggende metoder i bioanalyse og integrering av moduler for anvendelser. I detalj skal |
Emnet vil ta for seg grunnleggende metoder i bioanalyse og integrering av moduler for anvendelser. I detalj skal |
||
emnet inneholde: Protein-konjugerings-kjemi. DNA-hybridiserings-kjemi. Metoder for kvantitering og |
emnet inneholde: Protein-konjugerings-kjemi. DNA-hybridiserings-kjemi. Metoder for kvantitering og |
||
| Linje 13: | Linje 23: | ||
og biosensorer. Nevrosensorer. In vivo diagnostikk ved bruk av nanoteknologi. |
og biosensorer. Nevrosensorer. In vivo diagnostikk ved bruk av nanoteknologi. |
||
| + | ===Anbefalte forkunnskaper=== |
||
| − | == Læringsformer og aktiviteter == |
||
| + | * Grunnleggende kunnskaper i biologi. Bioteknologi (evt biologi fra videregående). Bør ha hørt om DNA, antistoffer og antigener. NTNU anbefaler et grunnkurs i celle- og molekylærbiologi. |
||
| − | Timeplanen bestemmes av læringsmål. Emnet baserer seg på forelesninger gitt av forskere med |
||
| + | * Halvlederteknologi. Fordel å ha hørt om AFM, FCS, FRET, SEM, TEM. |
||
| − | spesialkompetanse. I emnet inngår en obligatorisk semesteroppgave som blir et dypdykk i originallitteraturen fra |
||
| + | * Grunnleggende kunnskaper i kjemi/materialteknologi/fysikk. Fordel å kjenne til selektiv binding, kjemiske bindinger til overflater, mikrofluidikk. |
||
| − | en selvvalgt forelesning og som teller 25% av karakteren. Undervisningen holdes på engelsk. |
||
| + | |||
| + | === Undervisning === |
||
| + | Pensum er alle forelesninger samt utdelte artikler (review- og overviewartikler). Forelesninger er nokså overfladiske, dybde og detaljer legges til semesteroppgaven. |
||
| + | Undervisningen holdes på engelsk og eksterne forelesere hentes inn for enkelte tema. |
||
| + | Forelesningene er typisk 3-6 uker før undervisningslutt, og de resterende ukene er satt av til skriving av semesteroppgaven. I 2014 var siste forelesning 21. okt., og semesteroppgaven ble levert 10. november. |
||
| + | Timeplanen er ikke på emnesiden til NTNU (eller 1024), men kan finnes ved å gå inn på [http://timeplan.medisin.ntnu.no/timetable_show.php DMFs egen timeplan], trykke "velg semester" og bla ned under "andre emner". |
||
| − | == Læringsmål == |
||
| − | Studententene skal erverve innsikt i teknologisk integrasjon av kjemi, fysikk og molekylærbiologi til bruk i |
||
| − | bioanalyse relevant for biomedisinsk forskning og diagnostikk. Studentene skal videre forstå prinsippene for og |
||
| − | konstruksjon av analytiske og strukturelle moduler som kan inngå i mikro- og nanoverktøy. Studentene skal |
||
| − | fordype seg i et emne fra forelesningene gjennom en semesteroppgave. |
||
| + | == Semesteroppgave == |
||
| − | = Prosjektoppgaver = |
||
| − | + | Semesteroppgaven skrives om et selvvalgt tema. Fortrinnsvis skal temaet være hentet fra en forelesning, og man skal ha fokus på detaljer. En øvre grense på 5 sider og noen retningslinjer blir gitt, og prosjektet er et litteraturprosjekt som skal ta utgangspunkt i relevante forskningartikler om temaet (helst ikke eldre enn 5 år, og fra pålitelige journaler). Semesteroppgaven skal gi trening i å lære å lese relevante artikler, og bruke informasjonen til å løse et biomedisinsk problem ved hjelp av nanoteknologi. |
|
| − | Et utvalg av prosjekter |
+ | ====Et utvalg av prosjekter==== |
*[[Media:Nanomedicine_project_Kai_Beckwith_-_Nanoparticles_for_neuroscientific_imaging_applications.pdf|Nanoparticles for neuroscientific imaging applications]] av Kai Beckwith. |
*[[Media:Nanomedicine_project_Kai_Beckwith_-_Nanoparticles_for_neuroscientific_imaging_applications.pdf|Nanoparticles for neuroscientific imaging applications]] av Kai Beckwith. |
||
Revisjonen fra 4. mai 2015 kl. 15:58
|
|
Innhold
Om emnet
Nanomedisin I - analyse er et obligatorisk emne for retning bionano. I fagplanen er faget lagt til 7. semester (høsten i 4. klasse), men kan også tas i 5. eller 9. semester.
Faglig innhold
Emnet tar for seg bruk av nanoteknologi (metoder, instrumenter, m.m.) til å analysere biologiske prøver. Det legges fokus på aktuell forskning, som medfører at temaene som foreleses kan endres fra år til år. Eksempler på tema som blir forelest er:
- Hvorfor og hvordan lage vev/organ/lab-på-en-chip, og utfordringer ved dette.
- Analyse av prøver ved hjelp av ulike instrumenter (AFM, SEM, TEM, FRET, FCS m.m.).
- Produksjon av chips/devices til å foreta analyser på/med.
NTNUs emnebeskrivelse
Emnet vil ta for seg grunnleggende metoder i bioanalyse og integrering av moduler for anvendelser. I detalj skal emnet inneholde: Protein-konjugerings-kjemi. DNA-hybridiserings-kjemi. Metoder for kvantitering og idenfisering av DNA/RNA og protein med fokus på tekniske løsninger og kommende nanoteknologier. Bruk av bildedannelse i nanoskala biomedisinsk forskning. Mikrofluidikk. Prinispper for og konstruksjon av lab-on-a-chip og biosensorer. Nevrosensorer. In vivo diagnostikk ved bruk av nanoteknologi.
Anbefalte forkunnskaper
- Grunnleggende kunnskaper i biologi. Bioteknologi (evt biologi fra videregående). Bør ha hørt om DNA, antistoffer og antigener. NTNU anbefaler et grunnkurs i celle- og molekylærbiologi.
- Halvlederteknologi. Fordel å ha hørt om AFM, FCS, FRET, SEM, TEM.
- Grunnleggende kunnskaper i kjemi/materialteknologi/fysikk. Fordel å kjenne til selektiv binding, kjemiske bindinger til overflater, mikrofluidikk.
Undervisning
Pensum er alle forelesninger samt utdelte artikler (review- og overviewartikler). Forelesninger er nokså overfladiske, dybde og detaljer legges til semesteroppgaven. Undervisningen holdes på engelsk og eksterne forelesere hentes inn for enkelte tema. Forelesningene er typisk 3-6 uker før undervisningslutt, og de resterende ukene er satt av til skriving av semesteroppgaven. I 2014 var siste forelesning 21. okt., og semesteroppgaven ble levert 10. november.
Timeplanen er ikke på emnesiden til NTNU (eller 1024), men kan finnes ved å gå inn på DMFs egen timeplan, trykke "velg semester" og bla ned under "andre emner".
Semesteroppgave
Semesteroppgaven skrives om et selvvalgt tema. Fortrinnsvis skal temaet være hentet fra en forelesning, og man skal ha fokus på detaljer. En øvre grense på 5 sider og noen retningslinjer blir gitt, og prosjektet er et litteraturprosjekt som skal ta utgangspunkt i relevante forskningartikler om temaet (helst ikke eldre enn 5 år, og fra pålitelige journaler). Semesteroppgaven skal gi trening i å lære å lese relevante artikler, og bruke informasjonen til å løse et biomedisinsk problem ved hjelp av nanoteknologi.
Et utvalg av prosjekter
- Nanoparticles for neuroscientific imaging applications av Kai Beckwith.
- Creation and applications of nanoarrays of biomolecules through Dip-Pen Nanolithography av Sigmund Ø. Størset.
