TFY4255 - Materialfysikk - Sideversjonshistorikk

Rssaetra på 4. mai 2015 kl. 18:08

2015-05-04T18:08:12Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-''Denne artikkelen er en direkte kopi av en forumpost på timini.no om faget TFY4255 - Materialfysikk. Innlegget ble skrevet høsten 2010 av en student på retningen nanoelektronikk''
+{{Infobox
 Dette faget er egentlig et fag som egner seg for flere enn bare material-folka. Jeg, blant annet, er jo på elektronikk, og hadde stor nytte av det. Jeg vil anbefale det til alle som er interessert i røntgen-diffraksjon eller elektron-diffraksjon. Passer fint høsten i 4. klasse, men kanskje også som ekstra-fag i 5.?
@@ Linje 11: / Linje 31: @@
 * Eksamen: Noen andre må fortelle om skriftlig eksamen. Jeg hadde muntlig, siden eksamensdatoen kræsjet med et annet fag. Muntlig var som alltid veldig skummelt, men hvis man har rimelig god kontroll over faget, så er det desto enklere å cruise gjennom eksamen til en bra karakter!
 * Oppsummering: Et veldig interessant fag, med to store streker under foreleseren. Alle har vi vel opplevd å få forventningene til et fag ødelagt av en håpløs foreleser. Dette faget hadde motsatt effekt for meg, siden foreleseren i seg selv gjorde at jeg valgte å bli værende på dette faget.

Andrerei på 26. aug. 2010 kl. 18:57

2010-08-26T18:57:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2010 kl. 18:57
Linje 1:		Linje 1:
			''Denne artikkelen er en direkte kopi av en forumpost på timini.no om faget TFY4255 - Materialfysikk. Innlegget ble skrevet høsten 2010 av en student på retningen nanoelektronikk''

	Dette faget er egentlig et fag som egner seg for flere enn bare material-folka. Jeg, blant annet, er jo på elektronikk, og hadde stor nytte av det. Jeg vil anbefale det til alle som er interessert i røntgen-diffraksjon eller elektron-diffraksjon. Passer fint høsten i 4. klasse, men kanskje også som ekstra-fag i 5.?		Dette faget er egentlig et fag som egner seg for flere enn bare material-folka. Jeg, blant annet, er jo på elektronikk, og hadde stor nytte av det. Jeg vil anbefale det til alle som er interessert i røntgen-diffraksjon eller elektron-diffraksjon. Passer fint høsten i 4. klasse, men kanskje også som ekstra-fag i 5.?

	* Tema: Kunne strengt tatt hatt navnet "Experimental X-ray diffraction", for det handler mye om røntgen-diffraksjon, teori og praksis. Etter endt kurs skal man kunne til en viss grad hvordan man leser informasjon ut fra et sprednings-eksperiment, som for eksempel krystallstruktur og avstand mellom atomer. Man får også innblikk i nyere og mer eksotiske metoder innen røntgen og ED, som X-ray tomography, SAXS, X-ray raster scanning, RHEED, LEED, etc.		* Tema: Kunne strengt tatt hatt navnet "Experimental X-ray diffraction", for det handler mye om røntgen-diffraksjon, teori og praksis. Etter endt kurs skal man kunne til en viss grad hvordan man leser informasjon ut fra et sprednings-eksperiment, som for eksempel krystallstruktur og avstand mellom atomer. Man får også innblikk i nyere og mer eksotiske metoder innen røntgen og ED, som X-ray tomography, SAXS, X-ray raster scanning, RHEED, LEED, etc.
	* Vanskelighetsgrad: Medium. Er nok en fordel å ha hatt optikk, men det skal også gå bra uten. Det er mye god fysikk i dette faget, men det viktigste man lærer er at praksis ikke stemmer med teorien i spredningseksperimenter, så mesteparten av tiden går ut på å finne ut hvorfor den ikke gjør det.		* Vanskelighetsgrad: Medium. Er nok en fordel å ha hatt optikk, men det skal også gå bra uten. Det er mye god fysikk i dette faget, men det viktigste man lærer er at praksis ikke stemmer med teorien i spredningseksperimenter, så mesteparten av tiden går ut på å finne ut hvorfor den ikke gjør det.
	* Foreleser: Dag W. Breiby. Kanskje den beste norske foreleseren jeg har hatt, og veldig kunnskapsrik. Han virker en smule skummel i starten, når han ikke liker at folk kommer for sent, ber folk ta plass på første rad og ikke bakerste, og nekter å forelese videre hvis ingen svarer på spørsmålene hans. Men når man venner seg til det, så er entusiasmen hans veldig smittsom, og jeg endte opp med å få med meg tilnærmet alle forelesningene, rett og slett fordi det var spennende!		* Foreleser: Dag W. Breiby. Kanskje den beste norske foreleseren jeg har hatt, og veldig kunnskapsrik. Han virker en smule skummel i starten, når han ikke liker at folk kommer for sent, ber folk ta plass på første rad og ikke bakerste, og nekter å forelese videre hvis ingen svarer på spørsmålene hans. Men når man venner seg til det, så er entusiasmen hans veldig smittsom, og jeg endte opp med å få med meg tilnærmet alle forelesningene, rett og slett fordi det var spennende! Dag Breiby er forresten min (og Andreas) sin veileder i prosjekt-/master-oppgave.
	* Bok: "Materials physics", Emil Samuelsen. Billig kompendium fåes kjøpt på Insitutt for Fysikk. Vi betalte vel en hundrelapp for den (?). Rundt 150 sider. Bare deler av boka er lettlest, og ganske mye er egentlig ikke så relevant. Jeg vil anbefale å gå til innkjøp av en annen bok som jeg ikke husker navnet på. Jeg tror den heter "Experimental X-ray physics" eller noe i den dur. Foreleseren kan nok vise dere boken. Jeg lånte den noen dager og syntes den var veldig god.		* Bok: "Materials physics", Emil Samuelsen. Billig kompendium fåes kjøpt på Insitutt for Fysikk. Vi betalte vel en hundrelapp for den (?). Rundt 150 sider. Bare deler av boka er lettlest, og ganske mye er egentlig ikke så relevant. Jeg vil anbefale å gå til innkjøp av en annen bok som jeg ikke husker navnet på. Jeg tror den heter "Experimental X-ray physics" eller noe i den dur. Foreleseren kan nok vise dere boken. Jeg lånte den noen dager og syntes den var veldig god.
	* Labøvinger: Skulle i utgangspunktet være 5 stk, med rapportskriving fra hver og én, hvorav 4 av 5 ville telle 25% på totalkarakteren. Dette virker i utgangspunktet ganske skummelt, og det er riktig at man ender opp med å bruke mye tid på disse. Imidlertid kan jeg med hånda på hjertet si at jeg aldri har lært så mye om rapportskriving i noe som helst annet fag. Dette fordi Dag Breiby faktisk stiller krav til hvordan rapporten skal se ut. Mye å lære her altså! En annen artig ting med laboppgavene er at de ofte er åpnere enn i andre fag. For eksempel handler den siste laboppgaven om å tolke resultatene fra et sprednings-eksperiment, uten å få så veldig mye hjelp. Man må selv trekke konklusjonene fra de eksperimentelle resultatene. Ikke lett, men veldig lærerikt!		* Labøvinger: Skulle i utgangspunktet være 5 stk, med rapportskriving fra hver og én, hvorav 4 av 5 ville telle 25% på totalkarakteren. Dette virker i utgangspunktet ganske skummelt, og det er riktig at man ender opp med å bruke mye tid på disse. Imidlertid kan jeg med hånda på hjertet si at jeg aldri har lært så mye om rapportskriving i noe som helst annet fag. Dette fordi Dag Breiby faktisk stiller krav til hvordan rapporten skal se ut. Mye å lære her altså! En annen artig ting med laboppgavene er at de ofte er åpnere enn i andre fag. For eksempel handler den siste laboppgaven om å tolke resultatene fra et sprednings-eksperiment, uten å få så veldig mye hjelp. Man må selv trekke konklusjonene fra de eksperimentelle resultatene. Ikke lett, men veldig lærerikt!

Andrerei på 26. aug. 2010 kl. 18:52

2010-08-26T18:52:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2010 kl. 18:52
Linje 3:		Linje 3:
	* Tema: Kunne strengt tatt hatt navnet "Experimental X-ray diffraction", for det handler mye om røntgen-diffraksjon, teori og praksis. Etter endt kurs skal man kunne til en viss grad hvordan man leser informasjon ut fra et sprednings-eksperiment, som for eksempel krystallstruktur og avstand mellom atomer. Man får også innblikk i nyere og mer eksotiske metoder innen røntgen og ED, som X-ray tomography, SAXS, X-ray raster scanning, RHEED, LEED, etc.		* Tema: Kunne strengt tatt hatt navnet "Experimental X-ray diffraction", for det handler mye om røntgen-diffraksjon, teori og praksis. Etter endt kurs skal man kunne til en viss grad hvordan man leser informasjon ut fra et sprednings-eksperiment, som for eksempel krystallstruktur og avstand mellom atomer. Man får også innblikk i nyere og mer eksotiske metoder innen røntgen og ED, som X-ray tomography, SAXS, X-ray raster scanning, RHEED, LEED, etc.
	* Vanskelighetsgrad: Medium. Er nok en fordel å ha hatt optikk, men det skal også gå bra uten. Det er mye god fysikk i dette faget, men det viktigste man lærer er at praksis ikke stemmer med teorien i spredningseksperimenter, så mesteparten av tiden går ut på å finne ut hvorfor den ikke gjør det.		* Vanskelighetsgrad: Medium. Er nok en fordel å ha hatt optikk, men det skal også gå bra uten. Det er mye god fysikk i dette faget, men det viktigste man lærer er at praksis ikke stemmer med teorien i spredningseksperimenter, så mesteparten av tiden går ut på å finne ut hvorfor den ikke gjør det.
	* Foreleser: Dag W. Breiby. Kanskje den beste norske foreleseren jeg har hatt, og veldig kunnskapsrik. Han virker en smule skummel i starten, når han ikke liker at folk kommer for sent, ber folk ta plass på første rad og ikke bakerste, og nekter å forelese videre hvis ingen svarer på spørsmålene hans. Men når man venner seg til det, så er entusiasmen hans veldig smittsom, og jeg endte opp med å få med meg tilnærmet alle forelesningene, rett og slett fordi det var spennende! ~~Dag Breiby er forresten min (og Andreas) sin veileder i prosjekt-/master-oppgave.~~		* Foreleser: Dag W. Breiby. Kanskje den beste norske foreleseren jeg har hatt, og veldig kunnskapsrik. Han virker en smule skummel i starten, når han ikke liker at folk kommer for sent, ber folk ta plass på første rad og ikke bakerste, og nekter å forelese videre hvis ingen svarer på spørsmålene hans. Men når man venner seg til det, så er entusiasmen hans veldig smittsom, og jeg endte opp med å få med meg tilnærmet alle forelesningene, rett og slett fordi det var spennende!
	* Bok: "Materials physics", Emil Samuelsen. Billig kompendium fåes kjøpt på Insitutt for Fysikk. Vi betalte vel en hundrelapp for den (?). Rundt 150 sider. Bare deler av boka er lettlest, og ganske mye er egentlig ikke så relevant. Jeg vil anbefale å gå til innkjøp av en annen bok som jeg ikke husker navnet på. Jeg tror den heter "Experimental X-ray physics" eller noe i den dur. Foreleseren kan nok vise dere boken. Jeg lånte den noen dager og syntes den var veldig god.		* Bok: "Materials physics", Emil Samuelsen. Billig kompendium fåes kjøpt på Insitutt for Fysikk. Vi betalte vel en hundrelapp for den (?). Rundt 150 sider. Bare deler av boka er lettlest, og ganske mye er egentlig ikke så relevant. Jeg vil anbefale å gå til innkjøp av en annen bok som jeg ikke husker navnet på. Jeg tror den heter "Experimental X-ray physics" eller noe i den dur. Foreleseren kan nok vise dere boken. Jeg lånte den noen dager og syntes den var veldig god.
	* Labøvinger: Skulle i utgangspunktet være 5 stk, med rapportskriving fra hver og én, hvorav 4 av 5 ville telle 25% på totalkarakteren. Dette virker i utgangspunktet ganske skummelt, og det er riktig at man ender opp med å bruke mye tid på disse. Imidlertid kan jeg med hånda på hjertet si at jeg aldri har lært så mye om rapportskriving i noe som helst annet fag. Dette fordi Dag Breiby faktisk stiller krav til hvordan rapporten skal se ut. Mye å lære her altså! En annen artig ting med laboppgavene er at de ofte er åpnere enn i andre fag. For eksempel handler den siste laboppgaven om å tolke resultatene fra et sprednings-eksperiment, uten å få så veldig mye hjelp. Man må selv trekke konklusjonene fra de eksperimentelle resultatene. Ikke lett, men veldig lærerikt!		* Labøvinger: Skulle i utgangspunktet være 5 stk, med rapportskriving fra hver og én, hvorav 4 av 5 ville telle 25% på totalkarakteren. Dette virker i utgangspunktet ganske skummelt, og det er riktig at man ender opp med å bruke mye tid på disse. Imidlertid kan jeg med hånda på hjertet si at jeg aldri har lært så mye om rapportskriving i noe som helst annet fag. Dette fordi Dag Breiby faktisk stiller krav til hvordan rapporten skal se ut. Mye å lære her altså! En annen artig ting med laboppgavene er at de ofte er åpnere enn i andre fag. For eksempel handler den siste laboppgaven om å tolke resultatene fra et sprednings-eksperiment, uten å få så veldig mye hjelp. Man må selv trekke konklusjonene fra de eksperimentelle resultatene. Ikke lett, men veldig lærerikt!

Andrerei på 26. aug. 2010 kl. 18:50

2010-08-26T18:50:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2010 kl. 18:50
Linje 2:		Linje 2:

	* Tema: Kunne strengt tatt hatt navnet "Experimental X-ray diffraction", for det handler mye om røntgen-diffraksjon, teori og praksis. Etter endt kurs skal man kunne til en viss grad hvordan man leser informasjon ut fra et sprednings-eksperiment, som for eksempel krystallstruktur og avstand mellom atomer. Man får også innblikk i nyere og mer eksotiske metoder innen røntgen og ED, som X-ray tomography, SAXS, X-ray raster scanning, RHEED, LEED, etc.		* Tema: Kunne strengt tatt hatt navnet "Experimental X-ray diffraction", for det handler mye om røntgen-diffraksjon, teori og praksis. Etter endt kurs skal man kunne til en viss grad hvordan man leser informasjon ut fra et sprednings-eksperiment, som for eksempel krystallstruktur og avstand mellom atomer. Man får også innblikk i nyere og mer eksotiske metoder innen røntgen og ED, som X-ray tomography, SAXS, X-ray raster scanning, RHEED, LEED, etc.
	* Vanskelighetsgrad: Medium. Er nok en fordel å ha hatt optikk, men det skal også gå bra uten. Det er mye god fysikk i dette faget, men det viktigste man lærer er at praksis ikke stemmer med teorien i spredningseksperimenter, så mesteparten av tiden går ut på å finne ut hvorfor den ikke gjør det.		* Vanskelighetsgrad: Medium. Er nok en fordel å ha hatt optikk, men det skal også gå bra uten. Det er mye god fysikk i dette faget, men det viktigste man lærer er at praksis ikke stemmer med teorien i spredningseksperimenter, så mesteparten av tiden går ut på å finne ut hvorfor den ikke gjør det.
	* Foreleser: Dag W. Breiby. Kanskje den beste norske foreleseren jeg har hatt, og veldig kunnskapsrik. Han virker en smule skummel i starten, når han ikke liker at folk kommer for sent, ber folk ta plass på første rad og ikke bakerste, og nekter å forelese videre hvis ingen svarer på spørsmålene hans. Men når man venner seg til det, så er entusiasmen hans veldig smittsom, og jeg endte opp med å få med meg tilnærmet alle forelesningene, rett og slett fordi det var spennende! Dag Breiby er forresten min (og Andreas) sin veileder i prosjekt-/master-oppgave.		* Foreleser: Dag W. Breiby. Kanskje den beste norske foreleseren jeg har hatt, og veldig kunnskapsrik. Han virker en smule skummel i starten, når han ikke liker at folk kommer for sent, ber folk ta plass på første rad og ikke bakerste, og nekter å forelese videre hvis ingen svarer på spørsmålene hans. Men når man venner seg til det, så er entusiasmen hans veldig smittsom, og jeg endte opp med å få med meg tilnærmet alle forelesningene, rett og slett fordi det var spennende! Dag Breiby er forresten min (og Andreas) sin veileder i prosjekt-/master-oppgave.
	* Bok: "Materials physics", Emil Samuelsen. Billig kompendium fåes kjøpt på Insitutt for Fysikk. Vi betalte vel en hundrelapp for den (?). Rundt 150 sider. Bare deler av boka er lettlest, og ganske mye er egentlig ikke så relevant. Jeg vil anbefale å gå til innkjøp av en annen bok som jeg ikke husker navnet på. Jeg tror den heter "Experimental X-ray physics" eller noe i den dur. Foreleseren kan nok vise dere boken. Jeg lånte den noen dager og syntes den var veldig god.		* Bok: "Materials physics", Emil Samuelsen. Billig kompendium fåes kjøpt på Insitutt for Fysikk. Vi betalte vel en hundrelapp for den (?). Rundt 150 sider. Bare deler av boka er lettlest, og ganske mye er egentlig ikke så relevant. Jeg vil anbefale å gå til innkjøp av en annen bok som jeg ikke husker navnet på. Jeg tror den heter "Experimental X-ray physics" eller noe i den dur. Foreleseren kan nok vise dere boken. Jeg lånte den noen dager og syntes den var veldig god.
	* Labøvinger: Skulle i utgangspunktet være 5 stk, med rapportskriving fra hver og én, hvorav 4 av 5 ville telle 25% på totalkarakteren. Dette virker i utgangspunktet ganske skummelt, og det er riktig at man ender opp med å bruke mye tid på disse. Imidlertid kan jeg med hånda på hjertet si at jeg aldri har lært så mye om rapportskriving i noe som helst annet fag. Dette fordi Dag Breiby faktisk stiller krav til hvordan rapporten skal se ut. Mye å lære her altså! En annen artig ting med laboppgavene er at de ofte er åpnere enn i andre fag. For eksempel handler den siste laboppgaven om å tolke resultatene fra et sprednings-eksperiment, uten å få så veldig mye hjelp. Man må selv trekke konklusjonene fra de eksperimentelle resultatene. Ikke lett, men veldig lærerikt!		* Labøvinger: Skulle i utgangspunktet være 5 stk, med rapportskriving fra hver og én, hvorav 4 av 5 ville telle 25% på totalkarakteren. Dette virker i utgangspunktet ganske skummelt, og det er riktig at man ender opp med å bruke mye tid på disse. Imidlertid kan jeg med hånda på hjertet si at jeg aldri har lært så mye om rapportskriving i noe som helst annet fag. Dette fordi Dag Breiby faktisk stiller krav til hvordan rapporten skal se ut. Mye å lære her altså! En annen artig ting med laboppgavene er at de ofte er åpnere enn i andre fag. For eksempel handler den siste laboppgaven om å tolke resultatene fra et sprednings-eksperiment, uten å få så veldig mye hjelp. Man må selv trekke konklusjonene fra de eksperimentelle resultatene. Ikke lett, men veldig lærerikt!
	* Øvinger: Frivillige i 09. Vanskelige, men lærerike. Jeg gjorde dem ikke, siden jeg var for sløv til å komme meg opp om morgenen.		* Øvinger: Frivillige i 09. Vanskelige, men lærerike. Jeg gjorde dem ikke, siden jeg var for sløv til å komme meg opp om morgenen.
	* Eksamen: Noen andre må fortelle om skriftlig eksamen. Jeg hadde muntlig, siden eksamensdatoen kræsjet med et annet fag. Muntlig var som alltid veldig skummelt, men hvis man har rimelig god kontroll over faget, så er det desto enklere å cruise gjennom eksamen til en bra karakter!		* Eksamen: Noen andre må fortelle om skriftlig eksamen. Jeg hadde muntlig, siden eksamensdatoen kræsjet med et annet fag. Muntlig var som alltid veldig skummelt, men hvis man har rimelig god kontroll over faget, så er det desto enklere å cruise gjennom eksamen til en bra karakter!
	* Oppsummering: Et veldig interessant fag, med to store streker under foreleseren. Alle har vi vel opplevd å få forventningene til et fag ødelagt av en håpløs foreleser. Dette faget hadde motsatt effekt for meg, siden foreleseren i seg selv gjorde at jeg valgte å bli værende på dette faget.		* Oppsummering: Et veldig interessant fag, med to store streker under foreleseren. Alle har vi vel opplevd å få forventningene til et fag ødelagt av en håpløs foreleser. Dette faget hadde motsatt effekt for meg, siden foreleseren i seg selv gjorde at jeg valgte å bli værende på dette faget.

Andrerei på 26. aug. 2010 kl. 18:50

2010-08-26T18:50:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2010 kl. 18:50
Linje 1:		Linje 1:
	Dette faget er egentlig et fag som egner seg for flere enn bare material-folka. Jeg, blant annet, er jo på elektronikk, og hadde stor nytte av det. Jeg vil anbefale det til alle som er interessert i røntgen-diffraksjon eller elektron-diffraksjon. Passer fint høsten i 4. klasse, men kanskje også som ekstra-fag i 5.?		Dette faget er egentlig et fag som egner seg for flere enn bare material-folka. Jeg, blant annet, er jo på elektronikk, og hadde stor nytte av det. Jeg vil anbefale det til alle som er interessert i røntgen-diffraksjon eller elektron-diffraksjon. Passer fint høsten i 4. klasse, men kanskje også som ekstra-fag i 5.?

	* Tema: Kunne strengt tatt hatt navnet "Experimental X-ray diffraction", for det handler mye om røntgen-diffraksjon, teori og praksis. Etter endt kurs skal man kunne til en viss grad hvordan man leser informasjon ut fra et sprednings-eksperiment, som for eksempel krystallstruktur og avstand mellom atomer. Man får også innblikk i nyere og mer eksotiske metoder innen røntgen og ED, som X-ray tomography, SAXS, X-ray raster scanning, RHEED, LEED, etc.		* Tema: Kunne strengt tatt hatt navnet "Experimental X-ray diffraction", for det handler mye om røntgen-diffraksjon, teori og praksis. Etter endt kurs skal man kunne til en viss grad hvordan man leser informasjon ut fra et sprednings-eksperiment, som for eksempel krystallstruktur og avstand mellom atomer. Man får også innblikk i nyere og mer eksotiske metoder innen røntgen og ED, som X-ray tomography, SAXS, X-ray raster scanning, RHEED, LEED, etc.
	* Vanskelighetsgrad: Medium. Er nok en fordel å ha hatt optikk, men det skal også gå bra uten. Det er mye god fysikk i dette faget, men det viktigste man lærer er at praksis ikke stemmer med teorien i spredningseksperimenter, så mesteparten av tiden går ut på å finne ut hvorfor den ikke gjør det.		* Vanskelighetsgrad: Medium. Er nok en fordel å ha hatt optikk, men det skal også gå bra uten. Det er mye god fysikk i dette faget, men det viktigste man lærer er at praksis ikke stemmer med teorien i spredningseksperimenter, så mesteparten av tiden går ut på å finne ut hvorfor den ikke gjør det.
	* Foreleser: Dag W. Breiby. Kanskje den beste norske foreleseren jeg har hatt, og veldig kunnskapsrik. Han virker en smule skummel i starten, når han ikke liker at folk kommer for sent, ber folk ta plass på første rad og ikke bakerste, og nekter å forelese videre hvis ingen svarer på spørsmålene hans. Men når man venner seg til det, så er entusiasmen hans veldig smittsom, og jeg endte opp med å få med meg tilnærmet alle forelesningene, rett og slett fordi det var spennende! Dag Breiby er forresten min (og Andreas) sin veileder i prosjekt-/master-oppgave.		* Foreleser: Dag W. Breiby. Kanskje den beste norske foreleseren jeg har hatt, og veldig kunnskapsrik. Han virker en smule skummel i starten, når han ikke liker at folk kommer for sent, ber folk ta plass på første rad og ikke bakerste, og nekter å forelese videre hvis ingen svarer på spørsmålene hans. Men når man venner seg til det, så er entusiasmen hans veldig smittsom, og jeg endte opp med å få med meg tilnærmet alle forelesningene, rett og slett fordi det var spennende! Dag Breiby er forresten min (og Andreas) sin veileder i prosjekt-/master-oppgave.

Andrerei: Ny side: Dette faget er egentlig et fag som egner seg for flere enn bare material-folka. Jeg, blant annet, er jo på elektronikk, og hadde stor nytte av det. Jeg vil anbefale det til alle som er int...

2010-08-26T18:49:44Z

Ny side: Dette faget er egentlig et fag som egner seg for flere enn bare material-folka. Jeg, blant annet, er jo på elektronikk, og hadde stor nytte av det. Jeg vil anbefale det til alle som er int...

Ny side

Dette faget er egentlig et fag som egner seg for flere enn bare material-folka. Jeg, blant annet, er jo på elektronikk, og hadde stor nytte av det. Jeg vil anbefale det til alle som er interessert i røntgen-diffraksjon eller elektron-diffraksjon. Passer fint høsten i 4. klasse, men kanskje også som ekstra-fag i 5.?

* Tema: Kunne strengt tatt hatt navnet "Experimental X-ray diffraction", for det handler mye om røntgen-diffraksjon, teori og praksis. Etter endt kurs skal man kunne til en viss grad hvordan man leser informasjon ut fra et sprednings-eksperiment, som for eksempel krystallstruktur og avstand mellom atomer. Man får også innblikk i nyere og mer eksotiske metoder innen røntgen og ED, som X-ray tomography, SAXS, X-ray raster scanning, RHEED, LEED, etc.
* Vanskelighetsgrad: Medium. Er nok en fordel å ha hatt optikk, men det skal også gå bra uten. Det er mye god fysikk i dette faget, men det viktigste man lærer er at praksis ikke stemmer med teorien i spredningseksperimenter, så mesteparten av tiden går ut på å finne ut hvorfor den ikke gjør det.
* Foreleser: Dag W. Breiby. Kanskje den beste norske foreleseren jeg har hatt, og veldig kunnskapsrik. Han virker en smule skummel i starten, når han ikke liker at folk kommer for sent, ber folk ta plass på første rad og ikke bakerste, og nekter å forelese videre hvis ingen svarer på spørsmålene hans. Men når man venner seg til det, så er entusiasmen hans veldig smittsom, og jeg endte opp med å få med meg tilnærmet alle forelesningene, rett og slett fordi det var spennende! Dag Breiby er forresten min (og Andreas) sin veileder i prosjekt-/master-oppgave.
* Bok: "Materials physics", Emil Samuelsen. Billig kompendium fåes kjøpt på Insitutt for Fysikk. Vi betalte vel en hundrelapp for den (?). Rundt 150 sider. Bare deler av boka er lettlest, og ganske mye er egentlig ikke så relevant. Jeg vil anbefale å gå til innkjøp av en annen bok som jeg ikke husker navnet på. Jeg tror den heter "Experimental X-ray physics" eller noe i den dur. Foreleseren kan nok vise dere boken. Jeg lånte den noen dager og syntes den var veldig god.
* Labøvinger: Skulle i utgangspunktet være 5 stk, med rapportskriving fra hver og én, hvorav 4 av 5 ville telle 25% på totalkarakteren. Dette virker i utgangspunktet ganske skummelt, og det er riktig at man ender opp med å bruke mye tid på disse. Imidlertid kan jeg med hånda på hjertet si at jeg aldri har lært så mye om rapportskriving i noe som helst annet fag. Dette fordi Dag Breiby faktisk stiller krav til hvordan rapporten skal se ut. Mye å lære her altså! En annen artig ting med laboppgavene er at de ofte er åpnere enn i andre fag. For eksempel handler den siste laboppgaven om å tolke resultatene fra et sprednings-eksperiment, uten å få så veldig mye hjelp. Man må selv trekke konklusjonene fra de eksperimentelle resultatene. Ikke lett, men veldig lærerikt!
* Øvinger: Frivillige i 09. Vanskelige, men lærerike. Jeg gjorde dem ikke, siden jeg var for sløv til å komme meg opp om morgenen.
* Eksamen: Noen andre må fortelle om skriftlig eksamen. Jeg hadde muntlig, siden eksamensdatoen kræsjet med et annet fag. Muntlig var som alltid veldig skummelt, men hvis man har rimelig god kontroll over faget, så er det desto enklere å cruise gjennom eksamen til en bra karakter!
* Oppsummering: Et veldig interessant fag, med to store streker under foreleseren. Alle har vi vel opplevd å få forventningene til et fag ødelagt av en håpløs foreleser. Dette faget hadde motsatt effekt for meg, siden foreleseren i seg selv gjorde at jeg valgte å bli værende på dette faget.