TFY4115 - Fysikk - Sideversjonshistorikk

Yasharh: /* Erfaringer */

2016-12-07T08:11:55Z

Erfaringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2016 kl. 08:11
Linje 45:		Linje 45:
	===Erfaringer===		===Erfaringer===

	Emnet oppleves som krevende av veldig mange. Det settes til dels høye krav til matematiske ferdigheter, som kan være spesielt problematisk for de som har hatt et friår og ~~ikke er like stø på integralregninga som før~~.		Emnet oppleves som krevende av veldig mange. Det settes til dels høye krav til matematiske ferdigheter, som kan være spesielt problematisk for de som har hatt et friår og derfor glemt noe av matten.
	Selv om opplevelsene kan variere avhengig av hvem som foreleser emnet, har tilbakemeldingene vært stort sett gode de siste årene. Foreleserne er som oftest klare over at spesielt studentene fra nanoteknologi sliter med matematikken, og det har som nevnt over blitt arrangert ekstraundervisning i matematikk for å bøte på dette. ~~I 2014 og 2015~~ har Arne Mikkelsen forelest emnet, og ~~har~~ fått svært gode tilbakemeldinger på hvordan han ~~arrangerer~~ kurset. Mikkelsen legger stor vekt på at studentene skal forstå fysikken, noe som etterlater mindre plass til den vanskeligste matematikken (men noe av denne kommer man ikke unna).		Selv om opplevelsene kan variere avhengig av hvem som foreleser emnet, har tilbakemeldingene vært stort sett gode de siste årene. Foreleserne er som oftest klare over at spesielt studentene fra nanoteknologi sliter med matematikken, og det har som nevnt over blitt arrangert ekstraundervisning i matematikk for å bøte på dette. De siste årene har Arne Mikkelsen forelest emnet og fått svært gode tilbakemeldinger på hvordan han gjennomfører kurset. Mikkelsen legger stor vekt på at studentene skal forstå fysikken, noe som etterlater mindre plass til den vanskeligste matematikken (men noe av denne kommer man ikke unna).

	=== Lærebøker ===		=== Lærebøker ===

Yasharh: /* Om emnet */

2016-04-24T13:09:32Z

Om emnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2016 kl. 13:09
Linje 42:		Linje 42:

	''Emnet gir studenten en fordypning i og videreføring av fysikken fra videregående skole. Hovedtema: Mekanikk, varmelære. Detaljert innhold: Mekanikk: Punktpartikkeldynamikk. Statikk og dynamikk for stive legemer. Konserveringslover for energi, bevegelsesmengde og spinn. Svingninger. Varmelære: Varmelærens hovedsetninger. Temperatur, indre energi, entropi. Kinetisk gassteori. Varmetransport (varmeledning, konveksjon og stråling).''		''Emnet gir studenten en fordypning i og videreføring av fysikken fra videregående skole. Hovedtema: Mekanikk, varmelære. Detaljert innhold: Mekanikk: Punktpartikkeldynamikk. Statikk og dynamikk for stive legemer. Konserveringslover for energi, bevegelsesmengde og spinn. Svingninger. Varmelære: Varmelærens hovedsetninger. Temperatur, indre energi, entropi. Kinetisk gassteori. Varmetransport (varmeledning, konveksjon og stråling).''

			===Erfaringer===

			Emnet oppleves som krevende av veldig mange. Det settes til dels høye krav til matematiske ferdigheter, som kan være spesielt problematisk for de som har hatt et friår og ikke er like stø på integralregninga som før.
			Selv om opplevelsene kan variere avhengig av hvem som foreleser emnet, har tilbakemeldingene vært stort sett gode de siste årene. Foreleserne er som oftest klare over at spesielt studentene fra nanoteknologi sliter med matematikken, og det har som nevnt over blitt arrangert ekstraundervisning i matematikk for å bøte på dette. I 2014 og 2015 har Arne Mikkelsen forelest emnet, og har fått svært gode tilbakemeldinger på hvordan han arrangerer kurset. Mikkelsen legger stor vekt på at studentene skal forstå fysikken, noe som etterlater mindre plass til den vanskeligste matematikken (men noe av denne kommer man ikke unna).

	=== Lærebøker ===		=== Lærebøker ===

Yasharh: /* Faglig innhold */

2016-02-09T10:47:51Z

Faglig innhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2016 kl. 10:47
Linje 10:		Linje 10:
	===Faglig innhold===		===Faglig innhold===

	Emnet er et grunnleggende fysikkemne, som fokuserer på klassisk mekanikk og varmelære. Det tar for seg Newtons lover for translasjon og rotasjon, udempede svingninger, og termisk fysikk med kinetisk gassteori, prosesser og varmeledning. ~~Fra og med høsten 2011~~ er ~~det~~ også et obligatorisk labopplegg i faget.		Emnet er et grunnleggende fysikkemne, som fokuserer på klassisk mekanikk og varmelære. Det tar for seg Newtons lover for translasjon og rotasjon, udempede svingninger, og termisk fysikk med kinetisk gassteori, prosesser og varmeledning. Det er også obligatorisk labopplegg i faget.

	'''I pensum inngår:'''		'''I pensum inngår:'''

Yasharh: /* Anbefalte forkunnskaper */

2016-02-09T10:47:32Z

Anbefalte forkunnskaper

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2016 kl. 10:47
Linje 37:		Linje 37:

	Faget krever Fysikk 1 fra videregående, men det å ha Fysikk 2 fra videregående vil være en stor fordel for å forstå konseptene i mekanikken bedre. Mekanikkdelen av pensum er mye repetisjon fra Fysikk 1 og 2 fra videregående, men i termodynamikken er det mye nytt.		Faget krever Fysikk 1 fra videregående, men det å ha Fysikk 2 fra videregående vil være en stor fordel for å forstå konseptene i mekanikken bedre. Mekanikkdelen av pensum er mye repetisjon fra Fysikk 1 og 2 fra videregående, men i termodynamikken er det mye nytt.
	Faget baserer seg på ~~en del~~ matte som ~~ikke blir gjennomgått før Matte 2~~. Derfor ~~ble~~ det ~~i 2013 og 2014~~ ekstraundervisning for nanostudenter som ikke hadde dette faget enda av daværende faglærer. Dette var gjennomgang av bl.a. Taylorrekker, partiell derivasjon og kule- og sylinderkoordinater.		Faget baserer seg på noe matte som går utover det man har på videregående. Derfor har det tidligere blitt gitt ekstraundervisning for nanostudenter som ikke hadde dette faget enda av daværende faglærer. Dette var gjennomgang av bl.a. Taylorrekker, partiell derivasjon og kule- og sylinderkoordinater.

	===NTNUs emnebeskrivelse===		===NTNUs emnebeskrivelse===

Yasharh: /* Lærebøker */

2016-02-09T10:46:34Z

Lærebøker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2016 kl. 10:46
Linje 47:		Linje 47:
	*'University Physics' av Young og Freedman		*'University Physics' av Young og Freedman
	**innholder veldig mange eksempler og oppgaver		**innholder veldig mange eksempler og oppgaver
	*'Grunnleggende fysikk - klassisk mekanikk og varmelære' av Eivind Hiis Hauge og Jon Andreas ~~Støveng~~		*'Grunnleggende fysikk - klassisk mekanikk og varmelære' av Eivind Hiis Hauge og Jon Andreas Støvneng
	**kortfattet, men inneholder også hele pensum		**kortfattet, men inneholder også hele pensum

Yasharh: /* Om emnet */

2016-02-09T10:45:40Z

Om emnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2016 kl. 10:45
Linje 7:		Linje 7:
	}}		}}
	== Om emnet ==		== Om emnet ==
	~~Emnet er obligatorisk med mindre studiepoengreduksjon gis, og er med i fagplanen for 1. semester.~~

	===Faglig innhold===		===Faglig innhold===

Yasharh: /* NTNUs emndebeskrivelse */

2015-05-20T14:38:29Z

NTNUs emndebeskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2015 kl. 14:38
Linje 40:		Linje 40:
	Faget baserer seg på en del matte som ikke blir gjennomgått før Matte 2. Derfor ble det i 2013 og 2014 ekstraundervisning for nanostudenter som ikke hadde dette faget enda av daværende faglærer. Dette var gjennomgang av bl.a. Taylorrekker, partiell derivasjon og kule- og sylinderkoordinater.		Faget baserer seg på en del matte som ikke blir gjennomgått før Matte 2. Derfor ble det i 2013 og 2014 ekstraundervisning for nanostudenter som ikke hadde dette faget enda av daværende faglærer. Dette var gjennomgang av bl.a. Taylorrekker, partiell derivasjon og kule- og sylinderkoordinater.

	===NTNUs ~~emndebeskrivelse~~===		===NTNUs emnebeskrivelse===

	''Emnet gir studenten en fordypning i og videreføring av fysikken fra videregående skole. Hovedtema: Mekanikk, varmelære. Detaljert innhold: Mekanikk: Punktpartikkeldynamikk. Statikk og dynamikk for stive legemer. Konserveringslover for energi, bevegelsesmengde og spinn. Svingninger. Varmelære: Varmelærens hovedsetninger. Temperatur, indre energi, entropi. Kinetisk gassteori. Varmetransport (varmeledning, konveksjon og stråling).''		''Emnet gir studenten en fordypning i og videreføring av fysikken fra videregående skole. Hovedtema: Mekanikk, varmelære. Detaljert innhold: Mekanikk: Punktpartikkeldynamikk. Statikk og dynamikk for stive legemer. Konserveringslover for energi, bevegelsesmengde og spinn. Svingninger. Varmelære: Varmelærens hovedsetninger. Temperatur, indre energi, entropi. Kinetisk gassteori. Varmetransport (varmeledning, konveksjon og stråling).''

Ruthgl: /* Om emnet */

2015-05-04T16:41:15Z

Om emnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2015 kl. 16:41
Linje 7:		Linje 7:
	}}		}}
	== Om emnet ==		== Om emnet ==
			Emnet er obligatorisk med mindre studiepoengreduksjon gis, og er med i fagplanen for 1. semester.

	===Faglig innhold===		===Faglig innhold===

	~~Faget~~ er et grunnleggende fysikkemne, som fokuserer på klassisk mekanikk og varmelære. Det tar for seg Newtons lover for translasjon og rotasjon, udempede svingninger, og termisk fysikk med kinetisk gassteori, prosesser og varmeledning. Fra og med høsten 2011 er det også et obligatorisk labopplegg i faget.		Emnet er et grunnleggende fysikkemne, som fokuserer på klassisk mekanikk og varmelære. Det tar for seg Newtons lover for translasjon og rotasjon, udempede svingninger, og termisk fysikk med kinetisk gassteori, prosesser og varmeledning. Fra og med høsten 2011 er det også et obligatorisk labopplegg i faget.

	'''I pensum inngår:'''		'''I pensum inngår:'''

Andestro på 4. mai 2015 kl. 13:48

2015-05-04T13:48:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2015 kl. 13:48
Linje 32:		Linje 32:

	=== Laboratoriekurs===		=== Laboratoriekurs===
	Du må ha godkjent ~~labratoriekurs~~ for å ta eksamen i faget. Dette innebærer fire labdager, annenhver uke i semesteret med valgfri labpartner. Det skal skrives en litt mer omfattende rapport fra de to første labene, men det er ikke krav om rapport fra to siste ~~labene~~.		Du må ha godkjent laboratoriekurs for å ta eksamen i faget. Dette innebærer fire labdager, annenhver uke i semesteret med valgfri labpartner. Det skal skrives en litt mer omfattende rapport fra de to første labene, men det er ikke krav om rapport fra de to siste.

	===Anbefalte forkunnskaper===		===Anbefalte forkunnskaper===

	Faget krever Fysikk 1 fra videregående, men det å ha Fysikk 2 fra videregående vil være en stor fordel for å forstå konseptene i mekanikken bedre. Mekanikkdelen av pensum er mye repetisjon fra Fysikk 1 og 2 fra videregående, men i termodynamikken er det mye nytt.		Faget krever Fysikk 1 fra videregående, men det å ha Fysikk 2 fra videregående vil være en stor fordel for å forstå konseptene i mekanikken bedre. Mekanikkdelen av pensum er mye repetisjon fra Fysikk 1 og 2 fra videregående, men i termodynamikken er det mye nytt.
	Faget baserer seg på en del matte som ikke blir gjennomgått før Matte 2. Derfor ble det i 2013 og 2014 ekstraundervisning for nanostudenter som ikke hadde dette faget enda av ~~Arne Mikkelsen,~~ daværende faglærer. Dette var gjennomgang av ~~bla~~. Taylorrekker, partiell derivasjon og kule- og sylinderkoordinater.		Faget baserer seg på en del matte som ikke blir gjennomgått før Matte 2. Derfor ble det i 2013 og 2014 ekstraundervisning for nanostudenter som ikke hadde dette faget enda av daværende faglærer. Dette var gjennomgang av bl.a. Taylorrekker, partiell derivasjon og kule- og sylinderkoordinater.

	===NTNUs emndebeskrivelse===		===NTNUs emndebeskrivelse===
Linje 51:		Linje 51:

	== Lenker ==		== Lenker ==
	~~<!-- Byttt ut koden i lenkene og forandre til riktig semester i timeplanlinken -->~~

	===Læringsressurser===		===Læringsressurser===

Andestro: /* Labratoriekurs */

2015-05-04T13:41:26Z

Labratoriekurs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2015 kl. 13:41
Linje 31:		Linje 31:
	**Varmetransport		**Varmetransport

	=== ~~Labratoriekurs~~===		=== Laboratoriekurs===
	Du må ha godkjent labratoriekurs for å ta eksamen i faget. Dette innebærer fire labdager, annenhver uke i semesteret med valgfri labpartner. Det skal skrives en litt mer omfattende rapport fra de to første labene, men det er ikke krav om rapport fra to siste labene.		Du må ha godkjent labratoriekurs for å ta eksamen i faget. Dette innebærer fire labdager, annenhver uke i semesteret med valgfri labpartner. Det skal skrives en litt mer omfattende rapport fra de to første labene, men det er ikke krav om rapport fra to siste labene.

	===Anbefalte forkunnskaper===		===Anbefalte forkunnskaper===