<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>http://nanowiki.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Supramolekyl%C3%A6r_kjemi</id>
	<title>Supramolekylær kjemi - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="http://nanowiki.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Supramolekyl%C3%A6r_kjemi"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="http://nanowiki.no/index.php?title=Supramolekyl%C3%A6r_kjemi&amp;action=history"/>
	<updated>2026-04-17T05:05:53Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.44.2</generator>
	<entry>
		<id>http://nanowiki.no/index.php?title=Supramolekyl%C3%A6r_kjemi&amp;diff=6233&amp;oldid=prev</id>
		<title>Birgela: /* Host-guest chemistry */</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="http://nanowiki.no/index.php?title=Supramolekyl%C3%A6r_kjemi&amp;diff=6233&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2016-11-04T15:13:14Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;&lt;span class=&quot;autocomment&quot;&gt;Host-guest chemistry&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 4. nov. 2016 kl. 15:13&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-lineno&quot; id=&quot;mw-diff-left-l9&quot;&gt;Linje 9:&lt;/td&gt;
&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-lineno&quot;&gt;Linje 9:&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Den mest kjente typen supramolekylær kjemi er host-guest kjemi. Dette feltet tar for seg syntese og karakterisering av organiske molekyler med et hulrom. I dette hulrommet er det vanligvis først løsemiddel, men hvis den rette gjesten blir tilsatt løsningen vil den ha høy affinitet for hulrommet og derfor foretrekke å være inni verten. Denne affiniteten mellom gjest og vert kommer av at de har bindingssteder som tilsvarer hverandre og at disse er plassert korrekt stereokjemisk. Tenk på en hånd i en hanske, hvor hansken er laget slik at hver finger på hånda (bindingssted på gjest) passer veldig bra inn i hver finger på hansken (komplementært bindingssted på vert). Hånd-i-hanske prinsippet er også kjent fra ensym-verdenen, og ensym-substrat komplekset er faktisk en type host-guest kompleks.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Den mest kjente typen supramolekylær kjemi er host-guest kjemi. Dette feltet tar for seg syntese og karakterisering av organiske molekyler med et hulrom. I dette hulrommet er det vanligvis først løsemiddel, men hvis den rette gjesten blir tilsatt løsningen vil den ha høy affinitet for hulrommet og derfor foretrekke å være inni verten. Denne affiniteten mellom gjest og vert kommer av at de har bindingssteder som tilsvarer hverandre og at disse er plassert korrekt stereokjemisk. Tenk på en hånd i en hanske, hvor hansken er laget slik at hver finger på hånda (bindingssted på gjest) passer veldig bra inn i hver finger på hansken (komplementært bindingssted på vert). Hånd-i-hanske prinsippet er også kjent fra ensym-verdenen, og ensym-substrat komplekset er faktisk en type host-guest kompleks.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot; data-marker=&quot;−&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Under er et bilde fra en kjent vert, curcubit-6-uril (lilla). Her med gjesten xylylenediammonium (grå). I dette tilfellet blir gjesten holdt på plass av &lt;del style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;tre &lt;/del&gt;krefter: hydrofobe interaksjoner mellom innsiden av curcubit og benzen-ringen midt på verten&lt;del style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;, π-π stabling mellom curcubit og benzen-ring &lt;/del&gt;og  elektrostatisk interaksjon mellom polare hydroksyl-grupper over og under curcubiten og de ladede ammonium-gruppene øverst og nederst på gjesten.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot; data-marker=&quot;+&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Under er et bilde fra en kjent vert, curcubit-6-uril (lilla). Her med gjesten xylylenediammonium (grå). I dette tilfellet blir gjesten holdt på plass av &lt;ins style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;to &lt;/ins&gt;krefter: hydrofobe interaksjoner mellom innsiden av curcubit og benzen-ringen midt på verten og  elektrostatisk interaksjon mellom polare hydroksyl-grupper over og under curcubiten og de ladede ammonium-gruppene øverst og nederst på gjesten.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/98/Cucurbit-6-uril_ActaCrystallB-Stru_1984_382.jpg&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/98/Cucurbit-6-uril_ActaCrystallB-Stru_1984_382.jpg&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Birgela</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>http://nanowiki.no/index.php?title=Supramolekyl%C3%A6r_kjemi&amp;diff=6232&amp;oldid=prev</id>
		<title>Birgela: Ny side: Supramolekylær kjemi er fagområdet som tar for seg interaksjon mellom molekyler som &#039;&#039;ikke&#039;&#039; er basert på kovalente interaksjoner. Dette inkluderer altså alle interaksjoner mellom molek...</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="http://nanowiki.no/index.php?title=Supramolekyl%C3%A6r_kjemi&amp;diff=6232&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2016-11-04T15:12:00Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Ny side: Supramolekylær kjemi er fagområdet som tar for seg interaksjon mellom molekyler som &amp;#039;&amp;#039;ikke&amp;#039;&amp;#039; er basert på kovalente interaksjoner. Dette inkluderer altså alle interaksjoner mellom molek...&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;Supramolekylær kjemi er fagområdet som tar for seg interaksjon mellom molekyler som &amp;#039;&amp;#039;ikke&amp;#039;&amp;#039; er basert på kovalente interaksjoner. Dette inkluderer altså alle interaksjoner mellom molekyler, kalt intermolekylære interaksjoner, og hvordan disse kan brukes for å lage nye typer supramolekyler.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=Utvikling av fagfeltet=&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Fagfeltet har utviklet seg fra grensesnittet mellom kjemi og biologi og tar mye inspirasjon fra biologiske systemer hvor ikke-kovalente interaksjoner er utrolig viktige. DNA er et kjent eksempel, hvor de to DNA-trådene er holdt sammen med ikke-kovalente hydrogenbånd mellom nukleotidene. For at cellen skal kunne åpne DNA-tråden er det viktig at bindingene er &amp;#039;&amp;#039;reversible&amp;#039;&amp;#039;, noe som også ofte kjennetegner supramolekylære bånd. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Host-guest chemistry==&lt;br /&gt;
Den mest kjente typen supramolekylær kjemi er host-guest kjemi. Dette feltet tar for seg syntese og karakterisering av organiske molekyler med et hulrom. I dette hulrommet er det vanligvis først løsemiddel, men hvis den rette gjesten blir tilsatt løsningen vil den ha høy affinitet for hulrommet og derfor foretrekke å være inni verten. Denne affiniteten mellom gjest og vert kommer av at de har bindingssteder som tilsvarer hverandre og at disse er plassert korrekt stereokjemisk. Tenk på en hånd i en hanske, hvor hansken er laget slik at hver finger på hånda (bindingssted på gjest) passer veldig bra inn i hver finger på hansken (komplementært bindingssted på vert). Hånd-i-hanske prinsippet er også kjent fra ensym-verdenen, og ensym-substrat komplekset er faktisk en type host-guest kompleks.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Under er et bilde fra en kjent vert, curcubit-6-uril (lilla). Her med gjesten xylylenediammonium (grå). I dette tilfellet blir gjesten holdt på plass av tre krefter: hydrofobe interaksjoner mellom innsiden av curcubit og benzen-ringen midt på verten, π-π stabling mellom curcubit og benzen-ring og  elektrostatisk interaksjon mellom polare hydroksyl-grupper over og under curcubiten og de ladede ammonium-gruppene øverst og nederst på gjesten.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/98/Cucurbit-6-uril_ActaCrystallB-Stru_1984_382.jpg&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Birgela</name></author>
	</entry>
</feed>