Smarte vinduer - Sideversjonshistorikk

Oddmunh: /* Oppgaven */

2009-04-21T10:43:18Z

Oppgaven

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2009 kl. 10:43
Linje 5:		Linje 5:
	''Smarte vinduer basert på elektrokromatiske materialer''		''Smarte vinduer basert på elektrokromatiske materialer''

	*Describe how a smart window based on ~~electrchromic~~ materials works.		*Describe how a smart window based on electrochromic materials works.
	*Describe the functional materials used in such windows and discuss the structure and properties of relevant materials		*Describe the functional materials used in such windows and discuss the structure and properties of relevant materials

Oddmunh: /* Polymerer */

2009-04-21T08:33:53Z

Polymerer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2009 kl. 08:33
Linje 59:		Linje 59:
	==== Polymerer ====		==== Polymerer ====

	Man kan også bruke polymerer som ledere. Ledende polymerer kalles ofte for syntetiske metaller fordi de kan modifiseres til og få ~~same~~ egenskaper (elektriske, magnetiske og optiske) som metaller/halvledere, men fortsatt beholde sine mekaniske egenskaper som polymerer. For at polymeren skal være ledende trenger den delokaliserte elektroner. Dette kan den oppnå ved og ha konjugerende dobbeltbindinger i polymerstrukturen og samtidig innføre frie ladningbærere ved oksidasjon/reduksjon (tilsvarer doping i halvledere)[14].		Man kan også bruke polymerer som ledere. Ledende polymerer kalles ofte for syntetiske metaller fordi de kan modifiseres til og få samme egenskaper (elektriske, magnetiske og optiske) som metaller/halvledere, men fortsatt beholde sine mekaniske egenskaper som polymerer. For at polymeren skal være ledende trenger den delokaliserte elektroner. Dette kan den oppnå ved og ha konjugerende dobbeltbindinger i polymerstrukturen og samtidig innføre frie ladningbærere ved oksidasjon/reduksjon (tilsvarer doping i halvledere)[14].

	=== Elektrokromatiske film (ionelagrende film) ===		=== Elektrokromatiske film (ionelagrende film) ===

Carlhuse: /* Salter */

2009-03-26T13:22:00Z

Salter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2009 kl. 13:22
Linje 101:		Linje 101:


	[[Bilde:Beta alumina.png\|500px\|thumb\|~~center~~\|Figur 5: En skisse av strukturen til β-aluminiumoksid. De ulike fargede prikkene representerer mulige natrium-posisjoner.[19]]]		[[Bilde:Beta alumina.png\|500px\|thumb\|right\|Figur 5: En skisse av strukturen til β-aluminiumoksid. De ulike fargede prikkene representerer mulige natrium-posisjoner.[19]]]

	Som man kan se fra figur 5 er det lag mellom spinell-blokkene hvor Na<sup>+</sup>-ionene kan bevege seg veldig fritt. Dette fordi det Na<sup>+</sup>-ioner har tatt oksygen-plassen som er større en Na<sup>+</sup>-ionene. Siden ionene kun kan bevege seg i lagene mellom spinell-blokkene er dette en 2D-leder. Det er derfor viktig og passe på hvilken vei man gror materialet på substratet.		Som man kan se fra figur 5 er det lag mellom spinell-blokkene hvor Na<sup>+</sup>-ionene kan bevege seg veldig fritt. Dette fordi det Na<sup>+</sup>-ioner har tatt oksygen-plassen som er større en Na<sup>+</sup>-ionene. Siden ionene kun kan bevege seg i lagene mellom spinell-blokkene er dette en 2D-leder. Det er derfor viktig og passe på hvilken vei man gror materialet på substratet.

Carlhuse: /* Virkemåte */

2009-03-26T13:21:36Z

Virkemåte

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2009 kl. 13:21
Linje 18:		Linje 18:


	[[Bilde:Elektrokromatisk innretning.png\|~~400px~~\|thumb\|~~center~~\|Figur 1: En skisse av en elektrokromatisk innretning som viser de forskjellige lagene og ionetransport under et påtrykt elektrisk felt[4]]]		[[Bilde:Elektrokromatisk innretning.png\|500px\|thumb\|right\|Figur 1: En skisse av en elektrokromatisk innretning som viser de forskjellige lagene og ionetransport under et påtrykt elektrisk felt[4]]]

Carlhuse: /* Virkemåte */

2009-03-26T13:21:08Z

Virkemåte

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2009 kl. 13:21
Linje 18:		Linje 18:


	[[Bilde:Elektrokromatisk innretning.png\|~~500px~~\|thumb\|center\|Figur 1: En skisse av en elektrokromatisk innretning som viser de forskjellige lagene og ionetransport under et påtrykt elektrisk felt[4]]]		[[Bilde:Elektrokromatisk innretning.png\|400px\|thumb\|center\|Figur 1: En skisse av en elektrokromatisk innretning som viser de forskjellige lagene og ionetransport under et påtrykt elektrisk felt[4]]]

Carlhuse på 26. mar. 2009 kl. 13:13

2009-03-26T13:13:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2009 kl. 13:13
Linje 21:		Linje 21:


	Over kan man se et typisk montering av et smart vindu. Ytterst på begge sider har man vanlig glass. Glasset brukes til å beskytte de indre lagene og holde vinduet sammen. På innsiden av glasset på begge sider er det et tynt lag med en gjennomsiktig leder. Det er vanlig og bruke indium tin oksid (ITO) som det ledende laget. Innenfor dette laget har man et lag med det elektrokromatiske materialet på den ene siden og et lag med materiale som virker som inonelager på den andre siden. Ionelager-laget kan, men trenger ikke være et ~~eletrokromatisk~~ materiale. Det er vanlige og bruke et oksid (f. eks. WO<sub>3</sub>) eller en organisk film. Til slutt har man en ionisk leder (elektrolytt) i midten. Det er viktig at denne elektrolytten bare leder ioner og ikke elektroner, da dette vil ødelegge den elektrokromatiske reaksjonen. Det er viktig at alle lagene er helt tett inntil hverandre slik at det blir god elektrisk ledningsevne mellom lagene. Det laget som fungere som inonelager kan være elektrokromatisk, men behøver ikke være det[3].		Over kan man se et typisk montering av et smart vindu. Ytterst på begge sider har man vanlig glass. Glasset brukes til å beskytte de indre lagene og holde vinduet sammen. På innsiden av glasset på begge sider er det et tynt lag med en gjennomsiktig leder. Det er vanlig og bruke indium tin oksid (ITO) som det ledende laget. Innenfor dette laget har man et lag med det elektrokromatiske materialet på den ene siden og et lag med materiale som virker som inonelager på den andre siden. Ionelager-laget kan, men trenger ikke være et elektrokromatisk materiale. Det er vanlige og bruke et oksid (f. eks. WO<sub>3</sub>) eller en organisk film. Til slutt har man en ionisk leder (elektrolytt) i midten. Det er viktig at denne elektrolytten bare leder ioner og ikke elektroner, da dette vil ødelegge den elektrokromatiske reaksjonen. Det er viktig at alle lagene er helt tett inntil hverandre slik at det blir god elektrisk ledningsevne mellom lagene. Det laget som fungere som inonelager kan være elektrokromatisk, men behøver ikke være det[3].

	I eksemplet med WO<sub>3</sub> som elektrokromatisk materiale vil man ha et ionelager med Na<sup>+</sup>-ioner. Strukturen er i realiteten WO<sub>6</sub>-molekyler som blir bundet sammen til en perovskittstruktur, noe som gjør at Na<sup>+</sup>-ionene kan migrere uhindret gjennom materialet og fordele seg raskt og jevnt i det.		I eksemplet med WO<sub>3</sub> som elektrokromatisk materiale vil man ha et ionelager med Na<sup>+</sup>-ioner. Strukturen er i realiteten WO<sub>6</sub>-molekyler som blir bundet sammen til en perovskittstruktur, noe som gjør at Na<sup>+</sup>-ionene kan migrere uhindret gjennom materialet og fordele seg raskt og jevnt i det.
Linje 37:		Linje 37:
	=== Gjennomsiktig leder ===		=== Gjennomsiktig leder ===

	[[Bilde:Trans-cnt.JPG\|300px\|thumb\|right\|Figur 2: Her er noen bilder av en enveggskarbonnanorørfilm som er grodd frem på ~~en grooverflate (~~et safirsubstrat) og som er ganske ~~så transperent~~, samt ledende.[11]]]		[[Bilde:Trans-cnt.JPG\|300px\|thumb\|right\|Figur 2: Her er noen bilder av en enveggskarbonnanorørfilm som er grodd frem på et safirsubstrat, og som er ganske transparente, samt ledende.[11]]]

	Dette er ledende materialer som samtidig er gjennomsiktige slik at lys kan slippe igjennom. Dette kan brukes i alt fra solceller til LCD-skjermer, og brukes da fordi det er gjennomsiktig. I et smart vindu er dette en helt essensiell ting i og med at vi skal ha et vindu det går an å se gjennom. Tradisjonelle ledere er sjelden gjennomsiktige, og derfor er det i smarte vinduer greit å ta i bruk slike gjennomsiktige ledere. Den mest brukte, og da mest vanlige, gjennomsiktige lederen er indium tinnoksid. Dette ledende materialet er brukt i det meste man kan tenkte seg å bruke slike gjennomsiktige ledere til, og da også til smarte vinduer. Det er også forsket på om nanokarbonrør skal kunne brukes som slike gjennomsiktige ledere, og det har noen greid. Aluminiumsdopet sinkoksid og fluordopet tinnoksid er også alternative materialer som brukes, og grunnene til at man prøver å finne ~~erstattnigner~~ er at indium er et noe dyrt metall som det er begrenset tilgang på, samt at det er en veldig skjørt og lite fleksibelt.		Dette er ledende materialer som samtidig er gjennomsiktige slik at lys kan slippe igjennom. Dette kan brukes i alt fra solceller til LCD-skjermer, og brukes da fordi det er gjennomsiktig. I et smart vindu er dette en helt essensiell ting i og med at vi skal ha et vindu det går an å se gjennom. Tradisjonelle ledere er sjelden gjennomsiktige, og derfor er det i smarte vinduer greit å ta i bruk slike gjennomsiktige ledere. Den mest brukte, og da mest vanlige, gjennomsiktige lederen er indium tinnoksid. Dette ledende materialet er brukt i det meste man kan tenkte seg å bruke slike gjennomsiktige ledere til, og da også til smarte vinduer. Det er også forsket på om nanokarbonrør skal kunne brukes som slike gjennomsiktige ledere, og det har noen greid. Aluminiumsdopet sinkoksid og fluordopet tinnoksid er også alternative materialer som brukes, og grunnene til at man prøver å finne erstatninger er at indium er et noe dyrt metall som det er begrenset tilgang på, samt at det er en veldig skjørt og lite fleksibelt.

	==== Indium tinnoksid ====		==== Indium tinnoksid ====
Linje 47:		Linje 47:
	==== Aluminiumsdopet sinkoksid ====		==== Aluminiumsdopet sinkoksid ====

	Aluminiumsdopet sinkoksid fungerer også som en leder[8]. Sinkoskid er en såkalt II-VI-halvleder, men er brukt som ~~igrendiens~~ i mye annet enn elektronikk, som for eksempel i batterier, i mat, i flammehemmere med mer og er som indiumoksid også varmereflekterende[9]. Dette er et materiale med relativt stort båndgap som gjør at det blir gjennomsiktig, og når man doper det med aluminium blir det et overskudd av hull og man får et ledende tynnfilmmateriale. Dopingen ~~stabeliserer~~ også strukturen til sinkoksidet som ved romtemperatur er heksagonal wurtsittstruktur[10]. Derfor kan dette brukes som et alternativ til induimoksid fordi aluminium og sink er mindre giftig og mer tilgjengelig enn indium.		Aluminiumsdopet sinkoksid fungerer også som en leder[8]. Sinkoskid er en såkalt II-VI-halvleder, men er brukt som ingrediens i mye annet enn elektronikk, som for eksempel i batterier, i mat, i flammehemmere med mer og er som indiumoksid også varmereflekterende[9]. Dette er et materiale med relativt stort båndgap som gjør at det blir gjennomsiktig, og når man doper det med aluminium blir det et overskudd av hull og man får et ledende tynnfilmmateriale. Dopingen stabiliserer også strukturen til sinkoksidet som ved romtemperatur er heksagonal wurtsittstruktur[10]. Derfor kan dette brukes som et alternativ til induimoksid fordi aluminium og sink er mindre giftig og mer tilgjengelig enn indium.

	==== Fluordopet tinnoksid ====		==== Fluordopet tinnoksid ====
Linje 62:		Linje 62:

	=== Elektrokromatiske film (ionelagrende film) ===		=== Elektrokromatiske film (ionelagrende film) ===

	[[Bilde:Wo3.jpg\|170px\|thumb\|right\|Figur 3: a) TEM bilde av WO<sub>3</sub> nanopartikler (nanorods og nanosperoids). b) SEM bilde av WO<sub>3</sub> film deponert vha elektroforese.[15]]]		[[Bilde:Wo3.jpg\|170px\|thumb\|right\|Figur 3: a) TEM bilde av WO<sub>3</sub> nanopartikler (nanorods og nanosperoids). b) SEM bilde av WO<sub>3</sub> film deponert vha elektroforese.[15]]]
	Det fins to viktige kriterier man må ta hensyn til når man skal velge materialer for elektrokromatisk film[15]. Det første er hvor lang tid ionene i materialet bruker på å binde seg/løse seg fra hverandre. Dette er begrenset av diffusjonskoeffisienten i materialet og diffusjonslengden, hvor det første avhenger av den kjemiske strukturen til materialet og det andre av materialets mikrostruktur. Det andre kriteriet er fargeleggingseffektiviteten (FE), et mål på hvor sterk den optiske tettheten (OT) i materialet er per påført ladningsenhet (Q)		Det fins to viktige kriterier man må ta hensyn til når man skal velge materialer for elektrokromatisk film[15]. Det første er hvor lang tid ionene i materialet bruker på å binde seg/løse seg fra hverandre. Dette er begrenset av diffusjonskoeffisienten i materialet og diffusjonslengden, hvor det første avhenger av den kjemiske strukturen til materialet og det andre av materialets mikrostruktur. Det andre kriteriet er fargeleggingseffektiviteten (FE), et mål på hvor sterk den optiske tettheten (OT) i materialet er per påført ladningsenhet (Q)
Linje 102:		Linje 103:
	[[Bilde:Beta alumina.png\|500px\|thumb\|center\|Figur 5: En skisse av strukturen til β-aluminiumoksid. De ulike fargede prikkene representerer mulige natrium-posisjoner.[19]]]		[[Bilde:Beta alumina.png\|500px\|thumb\|center\|Figur 5: En skisse av strukturen til β-aluminiumoksid. De ulike fargede prikkene representerer mulige natrium-posisjoner.[19]]]

	Som man kan se fra figur 5 er det lag mellom ~~sinell~~-blokkene hvor Na<sup>+</sup>-ionene kan bevege seg veldig fritt. Dette fordi det Na<sup>+</sup>-ioner har tatt oksygen-plassen som er større en Na<sup>+</sup>-ionene. Siden ionene kun kan bevege seg i lagene mellom spinell-blokkene er dette en 2D-leder. Det er derfor viktig og passe på hvilken vei man gror materialet på substratet.		Som man kan se fra figur 5 er det lag mellom spinell-blokkene hvor Na<sup>+</sup>-ionene kan bevege seg veldig fritt. Dette fordi det Na<sup>+</sup>-ioner har tatt oksygen-plassen som er større en Na<sup>+</sup>-ionene. Siden ionene kun kan bevege seg i lagene mellom spinell-blokkene er dette en 2D-leder. Det er derfor viktig og passe på hvilken vei man gror materialet på substratet.

	===== Polymerer =====		===== Polymerer =====
Linje 129:		Linje 130:
	#[[Media:Smarte_vinduer_7.pdf \| High-Contrast Solid-State Electrochromic Devices of Viologen-Bridged Polysilsesquioxane Nanoparticles Fabricated by Layer-by-Layer Assembly Vaibhav Jain et al, ACS Appl. Mater. Interfaces, 2009, 1 (1), 83-89]]		#[[Media:Smarte_vinduer_7.pdf \| High-Contrast Solid-State Electrochromic Devices of Viologen-Bridged Polysilsesquioxane Nanoparticles Fabricated by Layer-by-Layer Assembly Vaibhav Jain et al, ACS Appl. Mater. Interfaces, 2009, 1 (1), 83-89]]
	#[http://ruby.chemie.uni-freiburg.de/Vorlesung/fk_chemie_2.html β-Alumina schematisch, Caroline Röhr, http://ruby.chemie.uni-freiburg.de/Vorlesung/fk_chemie_2.html, hentet 25.03.2009]		#[http://ruby.chemie.uni-freiburg.de/Vorlesung/fk_chemie_2.html β-Alumina schematisch, Caroline Röhr, http://ruby.chemie.uni-freiburg.de/Vorlesung/fk_chemie_2.html, hentet 25.03.2009]



	~~===Ikke brukte===~~

	~~Til korekturleser: Slett om du føler det er riktig~~

	~~#[[Media:Smarte_vinduer_1.pdf \| RECENT ADVANCES IN ELECTROCHROMICS FOR SMART WINDOWS APPLICATIONS, C. G. GRANQVIST et al, Solar Energy Vol. 63, No. 4, pp. 199–216, 1998]]~~
	#[[Media:Smarte_vinduer_2.pdf \| Enhancement of Photocatalytic and Electrochromic Properties of Electrochemically Fabricated Mesoporous WO3 Thin Films, Shung-Hyeon Baeck et al, Adv. Mater. 2003, 15, No. 15, August 5]]
	~~#[http://www.rsc.org/ejarchive/JM/1993/JM9930300833.pdf http://www.rsc.org/ejarchive/JM/1993/JM9930300833.pdf]~~

Carlhuse på 26. mar. 2009 kl. 13:06

2009-03-26T13:06:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2009 kl. 13:06
Linje 9:		Linje 9:

	== Virkemåte ==		== Virkemåte ==
	Smarte vinduer er vinduer som kan skifte lystransmisjonen ved å påtrykke en spenning over den. Noe vinduer kan brukes til å styre hvor mye lys og varme som slipper gjennom. Det kan gå gradvis fra gjennomsiktig til mørkere, slik at kun noe av lyset slipper gjennom. Andre brukes til og skjule det som befinner seg på den andre siden. Glasset blir tåkete og uklart[1]. Tiden det tar og endre egenskapene til glasset varierer fra sekunder for små vinduer til minutter for store vinduer[2].		Smarte vinduer er vinduer som kan skifte lystransmisjonen ved å påtrykke en spenning over den. Noe vinduer kan brukes til å styre hvor mye lys og varme som slipper gjennom. Det kan gå gradvis fra gjennomsiktig til mørkere, slik at kun noe av lyset slipper gjennom. Andre brukes til å skjule det som befinner seg på den andre siden. Glasset blir tåkete og uklart[1]. Tiden det tar å endre egenskapene til glasset varierer fra sekunder for små vinduer til minutter for store vinduer[2].

	Smarte vinduer har et stort potensial til å erstatte tradisjonelle vinduer med elektronisk styrte persienner. De bruker mindre energi og gir en mer gradvis skjerming fra solen. Vinduene bruker lite energi (4% av energi spart), og kan ha en levetid på opp til 25 år. Dette fører til at man kan spare opp til 55% av bygningens energibruk til oppvarming/avkjøling i varmere strøk (tall tatt fra et konkret eksempel i Hellas). Dette tilsvarer en energisparing på 127 kWh/m<sup>2</sup> glass per år[2].		Smarte vinduer har et stort potensial til å erstatte tradisjonelle vinduer med elektronisk styrte persienner. De bruker mindre energi og gir en mer gradvis skjerming fra solen. Vinduene bruker lite energi (4% av energi spart), og kan ha en levetid på opp til 25 år. Dette fører til at man kan spare opp til 55% av bygningens energibruk til oppvarming/avkjøling i varmere strøk (tall tatt fra et konkret eksempel i Hellas). Dette tilsvarer en energisparing på 127 kWh/m<sup>2</sup> glass per år[2].

	Smarte vinduer består av flere lag med forskjellige materialer. Felles for dem alle er at de må være gjennomsiktige. Den elektrokromatiske filmen endrer egenskaper slik at den kan enten transmittere lyset eller absorbere lyset, avhengig av spenningen som ~~har blitt~~ satt over vinduet. Den skifter også hvilke bølgelengder den absorberer/transmittere, dvs den endrer farge. For att man skal kunne bruke det elektrokromatiske materialet må minst en av tilstandene være tilnærmet fargeløse, og endringen i transmisjon må være stor. Ofte bruker man materialer med en svak gulfarge. Som oftest blir fargeendringen værende etter at strømmen skrus av. Dette omtales som "minne effekten"~~. Som oftest må den ene tilstanden være gjennomsiktig for at man skal kunne bruke dem til vinduer~~[3].		Smarte vinduer består av flere lag med forskjellige materialer. Felles for dem alle er at de må være gjennomsiktige. Den elektrokromatiske filmen endrer egenskaper slik at den kan enten transmittere lyset eller absorbere lyset, avhengig av spenningen som blir satt over vinduet. Den skifter også hvilke bølgelengder den absorberer/transmittere, dvs den endrer farge. For att man skal kunne bruke det elektrokromatiske materialet må minst en av tilstandene være tilnærmet fargeløse, og endringen i transmisjon må være stor. Ofte bruker man materialer med en svak gulfarge. Som oftest blir fargeendringen værende etter at strømmen skrus av. Dette omtales som "minne effekten"[3].

	Selve fargen kan komme av to ting: a) hν fører til en overføring av ladning mellom to sentre med ulik valens eller oksidasjonstilstand, eller b) hν fører til en eksitasjon av elektroner i atomene[3].		Selve fargen kan komme av to ting: a) hν fører til en overføring av ladning mellom to sentre med ulik valens eller oksidasjonstilstand, eller b) hν fører til en eksitasjon av elektroner i atomene[3].
Linje 21:		Linje 21:


	Over kan man se et typisk montering av et smart vindu. Ytterst på begge sider har man vanlig glass. Glasset brukes til og beskytte de indre lagene og holde vinduet sammen. På innsiden av glasset på begge sider er en et tynt lag med en gjennomsiktig leder. Det er vanlig og bruke indium tin oksid (ITO) som det ledende laget. Innenfor dette laget har man et lag med det elektrokromatiske materialet på den ene siden og et lag med materiale som virker som inonelager på den andre siden. Ionelager-laget kan, men trenger ikke være et eletrokromatisk materiale. Det er vanlige og bruke et oksid (f. eks. WO<sub>3</sub>) eller en organisk film. Til slutt har man en ionisk leder (elektrolytt) i midten. Det er viktig at denne elektrolytten bare leder ioner og ikke elektroner, da dette vil ødelegge den elektrokromatiske reaksjonen. Det er viktig at alle lagene er helt tett inntil hverandre slik at det blir god elektrisk ledningsevne mellom lagene. Det laget som fungere som inonelager kan være elektrokromatisk, men behøver ikke være det[3].		Over kan man se et typisk montering av et smart vindu. Ytterst på begge sider har man vanlig glass. Glasset brukes til å beskytte de indre lagene og holde vinduet sammen. På innsiden av glasset på begge sider er det et tynt lag med en gjennomsiktig leder. Det er vanlig og bruke indium tin oksid (ITO) som det ledende laget. Innenfor dette laget har man et lag med det elektrokromatiske materialet på den ene siden og et lag med materiale som virker som inonelager på den andre siden. Ionelager-laget kan, men trenger ikke være et eletrokromatisk materiale. Det er vanlige og bruke et oksid (f. eks. WO<sub>3</sub>) eller en organisk film. Til slutt har man en ionisk leder (elektrolytt) i midten. Det er viktig at denne elektrolytten bare leder ioner og ikke elektroner, da dette vil ødelegge den elektrokromatiske reaksjonen. Det er viktig at alle lagene er helt tett inntil hverandre slik at det blir god elektrisk ledningsevne mellom lagene. Det laget som fungere som inonelager kan være elektrokromatisk, men behøver ikke være det[3].

	I eksemplet med WO<sub>3</sub> som elektrokromatisk materiale vil man ha et ionelager med Na<sup>+</sup>-ioner. Strukturen er i realiteten WO<sub>6</sub>-molekyler som blir bundet sammen til en perovskittstruktur, noe som gjør at Na<sup>+</sup>-ionene kan migrere uhindret gjennom materialet og fordele seg raskt og jevnt i det.		I eksemplet med WO<sub>3</sub> som elektrokromatisk materiale vil man ha et ionelager med Na<sup>+</sup>-ioner. Strukturen er i realiteten WO<sub>6</sub>-molekyler som blir bundet sammen til en perovskittstruktur, noe som gjør at Na<sup>+</sup>-ionene kan migrere uhindret gjennom materialet og fordele seg raskt og jevnt i det.

	W kan ha en oksidasjonstilstand på enten +V eller + VI. Når man setter på en spenning over lagene vil da Na<sup>+</sup>-ionene migrere over til WO<sub>3</sub>-laget og man ~~for~~ denne reaksjonen:		W kan ha en oksidasjonstilstand på enten +V eller +VI. Når man setter på en spenning over lagene vil da Na<sup>+</sup>-ionene migrere over til WO<sub>3</sub>-laget og man får denne reaksjonen:


Linje 37:		Linje 37:
	=== Gjennomsiktig leder ===		=== Gjennomsiktig leder ===

	[[Bilde:Trans-cnt.JPG\|300px\|thumb\|right\|Figur 2: Her er noen bilder av en enveggskarbonnanorørfilm som er grodd frem på en grooverflate (et ~~safisubstrat~~) og som er ganske så transperent, samt ledende.[11]]]		[[Bilde:Trans-cnt.JPG\|300px\|thumb\|right\|Figur 2: Her er noen bilder av en enveggskarbonnanorørfilm som er grodd frem på en grooverflate (et safirsubstrat) og som er ganske så transperent, samt ledende.[11]]]

	Dette er ledende materialer som samtidig er gjennomsiktige slik at lys kan slippe igjennom. Dette kan brukes i alt fra solceller til LCD-skjermer, og brukes da fordi det er gjennomsiktig. I et smart vindu er dette en helt essensiell ting i og med at vi skal ha et vindu det går an å se gjennom. Tradisjonelle ledere er sjelden gjennomsiktige, og derfor er det i smarte vinduer greit å ta i bruk slike gjennomsiktige ledere. Den mest brukte, og da mest vanlige, gjennomsiktige lederen er indium tinnoksid. Dette ledende materialet er brukt i det meste man kan tenkte seg å bruke slike gjennomsiktige ledere til, og da også til smarte vinduer. Det er også forsket på ~~(selvfølgelig)~~ om nanokarbonrør skal kunne brukes som slike gjennomsiktige ledere, og noen ~~har faktisk fått det til også~~. Aluminiumsdopet sinkoksid og fluordopet tinnoksid er også alternative materialer som brukes, og grunnene til at man prøver å finne erstattnigner er at indium er et noe dyrt metall som det er begrenset tilgang på, samt at det er en veldig skjørt og lite fleksibelt.		Dette er ledende materialer som samtidig er gjennomsiktige slik at lys kan slippe igjennom. Dette kan brukes i alt fra solceller til LCD-skjermer, og brukes da fordi det er gjennomsiktig. I et smart vindu er dette en helt essensiell ting i og med at vi skal ha et vindu det går an å se gjennom. Tradisjonelle ledere er sjelden gjennomsiktige, og derfor er det i smarte vinduer greit å ta i bruk slike gjennomsiktige ledere. Den mest brukte, og da mest vanlige, gjennomsiktige lederen er indium tinnoksid. Dette ledende materialet er brukt i det meste man kan tenkte seg å bruke slike gjennomsiktige ledere til, og da også til smarte vinduer. Det er også forsket på om nanokarbonrør skal kunne brukes som slike gjennomsiktige ledere, og det har noen greid. Aluminiumsdopet sinkoksid og fluordopet tinnoksid er også alternative materialer som brukes, og grunnene til at man prøver å finne erstattnigner er at indium er et noe dyrt metall som det er begrenset tilgang på, samt at det er en veldig skjørt og lite fleksibelt.

	==== Indium tinnoksid ====		==== Indium tinnoksid ====

Mariusuv: /* Referanser */

2009-03-26T11:41:24Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2009 kl. 11:41
Linje 125:		Linje 125:
	#[http://www.scielo.br/scielo.php?pid=S0103-50532002000400003&script=sci_arttext&tlng=en Electrochemistry, Polymers and Opto-Electronic Devices: A Combination with a Future, M. A. DePaoli et al, Adv. Mater. 1998, 18, 1522]		#[http://www.scielo.br/scielo.php?pid=S0103-50532002000400003&script=sci_arttext&tlng=en Electrochemistry, Polymers and Opto-Electronic Devices: A Combination with a Future, M. A. DePaoli et al, Adv. Mater. 1998, 18, 1522]
	#[[Media:Smarte_vinduer_3.pdf \| Crystalline WO3 Nanoparticles for Highly Improve Electrochromic Applications, Se-Hee Lee et al, Adv. Mater. 2006, 18, 763–766]]		#[[Media:Smarte_vinduer_3.pdf \| Crystalline WO3 Nanoparticles for Highly Improve Electrochromic Applications, Se-Hee Lee et al, Adv. Mater. 2006, 18, 763–766]]
	#[http://www.azom.com/details.asp?ArticleID=1197 Polyaniline - Processing and Applications, Panipol Ltd~~, hentet 23.03.2009~~, http://www.azom.com/details.asp?ArticleID=1197]		#[http://www.azom.com/details.asp?ArticleID=1197 Polyaniline - Processing and Applications, Panipol Ltd, http://www.azom.com/details.asp?ArticleID=1197 hentet 23.03.2009,]
	#[http://www.freshpatents.com/Electrically-conductive-yarn-dt20051222ptan20050282009.php Electrically conductive yarn, FreshPatents.com, http://www.freshpatents.com/Electrically-conductive-yarn-dt20051222ptan20050282009.php, hentet 25. mars 2009]		#[http://www.freshpatents.com/Electrically-conductive-yarn-dt20051222ptan20050282009.php Electrically conductive yarn, FreshPatents.com, http://www.freshpatents.com/Electrically-conductive-yarn-dt20051222ptan20050282009.php, hentet 25. mars 2009]
	#[[Media:Smarte_vinduer_7.pdf \| High-Contrast Solid-State Electrochromic Devices of Viologen-Bridged Polysilsesquioxane Nanoparticles Fabricated by Layer-by-Layer Assembly Vaibhav Jain et al, ACS Appl. Mater. Interfaces, 2009, 1 (1), 83-89]]		#[[Media:Smarte_vinduer_7.pdf \| High-Contrast Solid-State Electrochromic Devices of Viologen-Bridged Polysilsesquioxane Nanoparticles Fabricated by Layer-by-Layer Assembly Vaibhav Jain et al, ACS Appl. Mater. Interfaces, 2009, 1 (1), 83-89]]
	#[http://ruby.chemie.uni-freiburg.de/Vorlesung/fk_chemie_2.html β-Alumina schematisch, Caroline Röhr~~, hentet 25.03.2009~~, http://ruby.chemie.uni-freiburg.de/Vorlesung/fk_chemie_2.html]		#[http://ruby.chemie.uni-freiburg.de/Vorlesung/fk_chemie_2.html β-Alumina schematisch, Caroline Röhr, http://ruby.chemie.uni-freiburg.de/Vorlesung/fk_chemie_2.html, hentet 25.03.2009]

Mariusuv: /* Referanser */

2009-03-26T11:39:52Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2009 kl. 11:39
Linje 110:		Linje 110:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	#[http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Smart_glass&oldid=277561948 Smart Windows, wikipedia.org~~, hentet 23.03.2009~~, http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Smart_glass&oldid=277561948]		#[http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Smart_glass&oldid=277561948 Smart Windows, wikipedia.org, http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Smart_glass&oldid=277561948, hentet 23.03.2009]
	#[[Media:Smarte_vinduer_6.pdf \| Electrochromic Windows: Physical Characteristics and Environmental Profile, E. Syrrakou et al, Paper presented at the Patras Conference on Solid State Ionics - Transport Properties, Patras, Greece, Sept. 14 -18, 2004.]]		#[[Media:Smarte_vinduer_6.pdf \| Electrochromic Windows: Physical Characteristics and Environmental Profile, E. Syrrakou et al, Paper presented at the Patras Conference on Solid State Ionics - Transport Properties, Patras, Greece, Sept. 14 -18, 2004.]]
	#[[Media:Smarte_vinduer_4.pdf \| Electrochromic Systems and the Prospects for Devices, David R. Rosseinsky, Adv. Mater. 2001, 13, No. 11, June 5]]		#[[Media:Smarte_vinduer_4.pdf \| Electrochromic Systems and the Prospects for Devices, David R. Rosseinsky, Adv. Mater. 2001, 13, No. 11, June 5]]

Mariusuv: /* Referanser */

2009-03-26T11:38:48Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2009 kl. 11:38
Linje 126:		Linje 126:
	#[[Media:Smarte_vinduer_3.pdf \| Crystalline WO3 Nanoparticles for Highly Improve Electrochromic Applications, Se-Hee Lee et al, Adv. Mater. 2006, 18, 763–766]]		#[[Media:Smarte_vinduer_3.pdf \| Crystalline WO3 Nanoparticles for Highly Improve Electrochromic Applications, Se-Hee Lee et al, Adv. Mater. 2006, 18, 763–766]]
	#[http://www.azom.com/details.asp?ArticleID=1197 Polyaniline - Processing and Applications, Panipol Ltd, hentet 23.03.2009, http://www.azom.com/details.asp?ArticleID=1197]		#[http://www.azom.com/details.asp?ArticleID=1197 Polyaniline - Processing and Applications, Panipol Ltd, hentet 23.03.2009, http://www.azom.com/details.asp?ArticleID=1197]
	#[http://www.freshpatents.com/Electrically-conductive-yarn-dt20051222ptan20050282009.php http://www.freshpatents.com/Electrically-conductive-yarn-dt20051222ptan20050282009.php]		#[http://www.freshpatents.com/Electrically-conductive-yarn-dt20051222ptan20050282009.php Electrically conductive yarn, FreshPatents.com, http://www.freshpatents.com/Electrically-conductive-yarn-dt20051222ptan20050282009.php, hentet 25. mars 2009]
	#[[Media:Smarte_vinduer_7.pdf \| High-Contrast Solid-State Electrochromic Devices of Viologen-Bridged Polysilsesquioxane Nanoparticles Fabricated by Layer-by-Layer Assembly Vaibhav Jain et al, ACS Appl. Mater. Interfaces, 2009, 1 (1), 83-89]]		#[[Media:Smarte_vinduer_7.pdf \| High-Contrast Solid-State Electrochromic Devices of Viologen-Bridged Polysilsesquioxane Nanoparticles Fabricated by Layer-by-Layer Assembly Vaibhav Jain et al, ACS Appl. Mater. Interfaces, 2009, 1 (1), 83-89]]
	#[http://ruby.chemie.uni-freiburg.de/Vorlesung/fk_chemie_2.html β-Alumina schematisch, Caroline Röhr, hentet 25.03.2009, http://ruby.chemie.uni-freiburg.de/Vorlesung/fk_chemie_2.html]		#[http://ruby.chemie.uni-freiburg.de/Vorlesung/fk_chemie_2.html β-Alumina schematisch, Caroline Röhr, hentet 25.03.2009, http://ruby.chemie.uni-freiburg.de/Vorlesung/fk_chemie_2.html]