http://nanowiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Karbonkjegler 2026-04-18T15:57:44Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.44.2 http://nanowiki.no/index.php?title=Karbonkjegler&diff=5054&oldid=prev 2014-03-31T15:16:16Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 31. mar. 2014 kl. 15:16</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Radius er i størrelsesorden µm, og tykkelsen er i området 10 - 100 nm. Det siste avhenger av antallet kjegler som er stablet i hverandre.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Radius er i størrelsesorden µm, og tykkelsen er i området 10 - 100 nm. Det siste avhenger av antallet kjegler som er stablet i hverandre.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kjegleformen kommer av defekter i bøyen, noe som får flate <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">carbondisker </del>til å bøye seg. Defektene gir enden av kjeglen <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">til å få </del>femkanter i stedet for de velkjente sekskantene som man finner i grafén. Dette medfører at desto flere defekter kjeglen har, desto mer ligner enden på <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">en fullerene</del>, og vinkelen <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">blir mindre</del>. Det er kun fem defekter som er mulig for å fortsatt få en stabil kjegle.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kjegleformen kommer av defekter i bøyen, noe som får flate <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">karbondisker </ins>til å bøye seg. Defektene gir enden av kjeglen femkanter i stedet for de velkjente sekskantene som man finner i grafén. Dette medfører at desto flere defekter kjeglen har, desto mer ligner enden på <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">et fulleren</ins>, og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">desto mindre blir </ins>vinkelen. Det er kun fem defekter som er mulig for å fortsatt få en stabil kjegle.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(Planer om en fyldigere utgave mot juletider...)</del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr> </table>

Steinmy http://nanowiki.no/index.php?title=Karbonkjegler&diff=4667&oldid=prev 2010-10-13T11:17:34Z

<p>Ny side: Kjeglerformede grafénlag, ofte i mange lag samlet. Majoriteten kommer fra Kværner&#039;s &#039;carbo black and hydrogen&#039;-prosess. Radius er i størrelsesorden µm, og tykkelsen er i området 10 - ...</p> <p><b>Ny side</b></p><div>Kjeglerformede grafénlag, ofte i mange lag samlet. Majoriteten kommer fra Kværner&#039;s &#039;carbo black and hydrogen&#039;-prosess.<br /> <br /> Radius er i størrelsesorden µm, og tykkelsen er i området 10 - 100 nm. Det siste avhenger av antallet kjegler som er stablet i hverandre.<br /> <br /> Kjegleformen kommer av defekter i bøyen, noe som får flate carbondisker til å bøye seg. Defektene gir enden av kjeglen til å få femkanter i stedet for de velkjente sekskantene som man finner i grafén. Dette medfører at desto flere defekter kjeglen har, desto mer ligner enden på en fullerene, og vinkelen blir mindre. Det er kun fem defekter som er mulig for å fortsatt få en stabil kjegle.<br /> <br /> (Planer om en fyldigere utgave mot juletider...)</div>

Mariusuv