Gekkoinspirerte syntetiske adhesiver - Sideversjonshistorikk

Jonasmyr på 17. mar. 2009 kl. 13:55

2009-03-17T13:55:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2009 kl. 13:55
Linje 126:		Linje 126:
	Polymeroverflatene ble deretter testet. Den vertikale adhesjonskraften ble målt med en AFM-probe uten spis (k = 1.75N/m) med tilbaketrekkingshastighet på 390nm/s. For silisium gummi var kraften 181 +/- 9 nN over en spatula med radius 230-440nm. For polyester var kraften 294 +/- 21nN over en spatula med radius ≈ 350 nm. Forskergruppen kalkulerte at et sted mellom 47 og 63% av disse kreftene måtte være van der Waals krefter. Disse tallene er i samme størrelsesorden som for en ekte gekko spatula.		Polymeroverflatene ble deretter testet. Den vertikale adhesjonskraften ble målt med en AFM-probe uten spis (k = 1.75N/m) med tilbaketrekkingshastighet på 390nm/s. For silisium gummi var kraften 181 +/- 9 nN over en spatula med radius 230-440nm. For polyester var kraften 294 +/- 21nN over en spatula med radius ≈ 350 nm. Forskergruppen kalkulerte at et sted mellom 47 og 63% av disse kreftene måtte være van der Waals krefter. Disse tallene er i samme størrelsesorden som for en ekte gekko spatula.

	Dette var veldig lovende resultater, men en var likevel langt fra å kunne kalle det en etterligning. Metin Sitti og Ronald S. Fearing var to av forskerene fra denne gruppen ved Berkeley. I 2003 gav de ut en rapport <ref>Sitti et al. Synthetic gecko foot-hair micro/nano-structures as dry adhesives. J Adhes Sci Technol (2003) vol. 17 (8) pp. 1055-1073		[[Bilde:Syntetiske_spatula_AFM.jpg\|600px\|thumb\|center\|AFM-bilde av syntetiske spatulaer fra et GSA basert på silisiumgummi, produsert ved Berkley, University of California. Kilde: Synthetic gecko foot-hair micro/nano-structures as dry adhesives <ref name="Sitti" />. Gjengitt med tillatelse av Ron Fearing.]]

			Dette var veldig lovende resultater, men en var likevel langt fra å kunne kalle det en etterligning. Metin Sitti og Ronald S. Fearing var to av forskerene fra denne gruppen ved Berkeley. I 2003 gav de ut en rapport <ref name="Sitti">Sitti et al. Synthetic gecko foot-hair micro/nano-structures as dry adhesives. J Adhes Sci Technol (2003) vol. 17 (8) pp. 1055-1073
	</ref> som foreslår teknikker for å produksjon av syntetisk spatula. I følge rapporten er en god syntetisk spatula avhengig av fire egenskaper		</ref> som foreslår teknikker for å produksjon av syntetisk spatula. I følge rapporten er en god syntetisk spatula avhengig av fire egenskaper
	* Strukturen må ha høy presisjon helt fra nanometerskala (50-500nm) opp til mikrometerskala (3-10<math>\mu</math>m).		* Strukturen må ha høy presisjon helt fra nanometerskala (50-500nm) opp til mikrometerskala (3-10<math>\mu</math>m).
Linje 138:		Linje 140:
	* '''"Nanorobotic imprinting"'''		* '''"Nanorobotic imprinting"'''
	Teknikken bruker en stiv nanostruktur med ønsket form f.eks. spissen på en AFM- eller SEM-probe. Ved å skjære inn med ren kraft blir denne strukturen brukt til å lage avtrykk i mykere overflater, som f.eks. voksblandinger. Det var denne teknikken Berkley-forskerne brukte i forsøket med spatula av silisiumgummi og polyesterharpiks.		Teknikken bruker en stiv nanostruktur med ønsket form f.eks. spissen på en AFM- eller SEM-probe. Ved å skjære inn med ren kraft blir denne strukturen brukt til å lage avtrykk i mykere overflater, som f.eks. voksblandinger. Det var denne teknikken Berkley-forskerne brukte i forsøket med spatula av silisiumgummi og polyesterharpiks.

			[[Bilde:Nanorobotic_imprinting.jpg\|600px\|thumb\|center\|Nanorobotic imprinting utnytter en hard probe til å lage avtrykk i et mykere materiale (her en voks). Disse avtrykkene blir deretter brukt som støpeform for det materialet du vil lage GSAet ditt av (som regel en polymer). Kilde: Synthetic gecko foot-hair micro/nano-structures as dry adhesives <ref name="Sitti" />. Gjengitt med tillatelse av Ron Fearing.]]

	* '''Parallel produksjon'''		* '''Parallel produksjon'''

Jonasmyr på 10. mar. 2009 kl. 20:37

2009-03-10T20:37:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2009 kl. 20:37
Linje 161:		Linje 161:

	==Bandasjer==		==Bandasjer==
	En forskergruppe ved Massachusets Institute of Technology (MIT) ledet av Jeffrey Karp og Robert Langer har utviklet en bandasje etter gekkofotens prinsipp <ref>Yanik. Towards gecko-feet-inspired bandages. Trends Biotechnol (2009) vol. 27 (1) pp. 1-2</ref>. Adhesivet lages av en elastisk nanostrukturert polymer av PGSA (poly glycerol sebacate acrylate). Bandasjen blir laget ved å bruke en silisiummaske og nanolitografi. Den er biologisk kompatibel, nedbrytbar og kan i følge forskerne lett dopes med f.eks. antibiotika eller infeksjonshemmende legemiddel. Elastisiteten til materialet gjør det dessuten mulig å bruke en slik på bandasje på muskler som er like aktive som hjertet i følge målinger foretatt av Karp og Langer.		En forskergruppe ved Massachusets Institute of Technology (MIT) ledet av Jeffrey Karp og Robert Langer har utviklet en bandasje etter gekkofotens prinsipp <ref>Yanik. Towards gecko-feet-inspired bandages. Trends Biotechnol (2009) vol. 27 (1) pp. 1-2</ref>. Adhesivet lages av en elastisk nanostrukturert polymer av PGSA (poly glycerol sebacate acrylate). Bandasjen blir laget ved å bruke en silisiummaske og nanolitografi <ref name="bandasje">Mahdavi et al. A biodegradable and biocompatible gecko-inspired tissue adhesive. P Natl Acad Sci Usa (2008) vol. 105 (7) pp. 2307-2312</ref>. Den er biologisk kompatibel, nedbrytbar og kan i følge forskerne lett dopes med f.eks. antibiotika eller infeksjonshemmende legemiddel. Elastisiteten til materialet gjør det dessuten mulig å bruke en slik på bandasje på muskler som er like aktive som hjertet i følge målinger foretatt av Karp og Langer.

			[[Bilde:Gekkoinspirert_bandasje_produksjon.jpg\|300px\|thumb\|center\|Metode utviklet av forskere ved MIT, for å produsere en bandasje basert på et GSA. En polymer blir formet i en silisiummaske ved å bruke nanolitografi og senere dekket med et lag av oksidert dekstran. Til høyre ser vi SEM-bilder av de ferdige strukturene. Figuren er hentet fra referanse<ref name="bandasje" /> og gjengitt med tillatelse av Robert Langer.]]

	Målet til gruppen er å gjøre det mulig å bruke adhesivet på vått vev. De har derfor lagt et lag oksidert dekstran på overflaten av bandasjen, som skal danne kovalente bindinger til den våte overflaten og dermed fungere som en lim. Med denne limen har de klart å doble adhesjonsstyrken til bandasjen. Tester gruppen har gjort har vist at bandasjen har en adhesjonsstyrke på vått underlag tilsvarende halvparten av det en gekko har på tørt underlag, altså 5N/cm². Bandasjen har til nå blitt testet på rotter og griser og har vist stort potensiale, men er foreløpig ikke sterk nok til å kunne brukes i kliniske sammenhenger. Den er også dyr å produsere ettersom silisiummasken de bruker har svært kort levetid. Likevel er mulighetene store og forskerne håper at en slik bandasje på sikt kan erstatte regulære suturer.		Målet til gruppen er å gjøre det mulig å bruke adhesivet på vått vev. De har derfor lagt et lag oksidert dekstran på overflaten av bandasjen, som skal danne kovalente bindinger til den våte overflaten og dermed fungere som en lim. Med denne limen har de klart å doble adhesjonsstyrken til bandasjen. Tester gruppen har gjort har vist at bandasjen har en adhesjonsstyrke på vått underlag tilsvarende halvparten av det en gekko har på tørt underlag, altså 5N/cm². Bandasjen har til nå blitt testet på rotter og griser og har vist stort potensiale, men er foreløpig ikke sterk nok til å kunne brukes i kliniske sammenhenger. Den er også dyr å produsere ettersom silisiummasken de bruker har svært kort levetid. Likevel er mulighetene store og forskerne håper at en slik bandasje på sikt kan erstatte regulære suturer.

Carlhuse på 7. mar. 2009 kl. 12:41

2009-03-07T12:41:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2009 kl. 12:41
Linje 186:		Linje 186:
	=Referanser=		=Referanser=
	<references/>		<references/>

			[[Kategori:Prosjekt i Bionanovitenskap]]

Flobak: /* Stickybot */

2009-02-25T09:28:33Z

Stickybot

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2009 kl. 09:28
Linje 176:		Linje 176:
	Stickybot kan gå på vertikale flater av glass, plastikk og keramikk. Den holder en fart på 4 cm/s, mens en levende gekko kan gå med en fart på hele 1m/s. Stickybot utnytter samme teknikk som gekkoen for å løfte tærne og bruker dermed minst mulig kraft på å løsne føttene fra overflaten når den går. Forskerne arbeider nå med å implentere et adhesiv med flere spatulaer per areal for å gjøre det mulig for stickybot å gå på andre typer materialer og flater med varierende topografi.		Stickybot kan gå på vertikale flater av glass, plastikk og keramikk. Den holder en fart på 4 cm/s, mens en levende gekko kan gå med en fart på hele 1m/s. Stickybot utnytter samme teknikk som gekkoen for å løfte tærne og bruker dermed minst mulig kraft på å løsne føttene fra overflaten når den går. Forskerne arbeider nå med å implentere et adhesiv med flere spatulaer per areal for å gjøre det mulig for stickybot å gå på andre typer materialer og flater med varierende topografi.

	[[Bilde:Stickybot_adhesiv_SEM.jpg\|500px\|thumb\|center\|Stickybot's ~~GAS~~ avbildet med SEM. På grunn av de skråkuttede tuppene er adhesivet anisotropisk og roboten kan klatre på samme måte som en levende gekko. Kilde: Mark R. Cutkosky, Stanford University Center for Design Research]]		[[Bilde:Stickybot_adhesiv_SEM.jpg\|500px\|thumb\|center\|Stickybot's GSA avbildet med SEM. På grunn av de skråkuttede tuppene er adhesivet anisotropisk og roboten kan klatre på samme måte som en levende gekko. Kilde: Mark R. Cutkosky, Stanford University Center for Design Research]]

	=Lenker=		=Lenker=

Jonasmyr: /* Tidlige forsøk */

2009-02-23T15:16:37Z

Tidlige forsøk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2009 kl. 15:16
Linje 124:		Linje 124:
	Når gekkofotens oppførsel og struktur var kartlagt, var alt klart for forsøk på å imitere den. Den første innsatsen på dette området ble gjort av en forskergruppe ved Berkley, University of California <ref name="AmSci">Autumn. How gecko toes stick - The powerful, fantastic adhesive used by geckos is made of nanoscale hairs that engage tiny forces, inspiring envy among human imitators. Am Sci (2006) vol. 94 (2) pp. 124-132</ref>. De forsøkte å lage kunstige spatula fra silisiumgummi og polyesterharpiks, to hydrofobe polymerer <ref name="VDW" /> ved bruk av Atomic Force Microscope (AFM). En 15<math>\mu</math>m lang AFM probe med radius 10-20nm og fjærkonstant: k = 42N/m ble brukt til å stemple hull i en voksflate. Denne støpeformen ble så fylt me de to polymerene.		Når gekkofotens oppførsel og struktur var kartlagt, var alt klart for forsøk på å imitere den. Den første innsatsen på dette området ble gjort av en forskergruppe ved Berkley, University of California <ref name="AmSci">Autumn. How gecko toes stick - The powerful, fantastic adhesive used by geckos is made of nanoscale hairs that engage tiny forces, inspiring envy among human imitators. Am Sci (2006) vol. 94 (2) pp. 124-132</ref>. De forsøkte å lage kunstige spatula fra silisiumgummi og polyesterharpiks, to hydrofobe polymerer <ref name="VDW" /> ved bruk av Atomic Force Microscope (AFM). En 15<math>\mu</math>m lang AFM probe med radius 10-20nm og fjærkonstant: k = 42N/m ble brukt til å stemple hull i en voksflate. Denne støpeformen ble så fylt me de to polymerene.

	Polymeroverflatene ble deretter testet. Den vertikale adhesjonskraften ble målt med en AFM-probe uten spis (k = 1.75N/m) med tilbaketrekkingshastighet på 390nm/s. For silisium gummi var kraften 181+/- nN over en spatula med radius 230-440nm. For polyester var kraften 294+/-21nN over en spatula med radius ≈ 350 nm. Forskergruppen kalkulerte at et sted mellom 47 og 63% av disse kreftene måtte være van der Waals krefter. Disse tallene er i samme størrelsesorden som for en ekte gekko spatula.		Polymeroverflatene ble deretter testet. Den vertikale adhesjonskraften ble målt med en AFM-probe uten spis (k = 1.75N/m) med tilbaketrekkingshastighet på 390nm/s. For silisium gummi var kraften 181 +/- 9 nN over en spatula med radius 230-440nm. For polyester var kraften 294 +/- 21nN over en spatula med radius ≈ 350 nm. Forskergruppen kalkulerte at et sted mellom 47 og 63% av disse kreftene måtte være van der Waals krefter. Disse tallene er i samme størrelsesorden som for en ekte gekko spatula.

	Dette var veldig lovende resultater, men en var likevel langt fra å kunne kalle det en etterligning. Metin Sitti og Ronald S. Fearing var to av forskerene fra denne gruppen ved Berkeley. I 2003 gav de ut en rapport <ref>Sitti et al. Synthetic gecko foot-hair micro/nano-structures as dry adhesives. J Adhes Sci Technol (2003) vol. 17 (8) pp. 1055-1073		Dette var veldig lovende resultater, men en var likevel langt fra å kunne kalle det en etterligning. Metin Sitti og Ronald S. Fearing var to av forskerene fra denne gruppen ved Berkeley. I 2003 gav de ut en rapport <ref>Sitti et al. Synthetic gecko foot-hair micro/nano-structures as dry adhesives. J Adhes Sci Technol (2003) vol. 17 (8) pp. 1055-1073

Flobak: /* Linker */

2009-02-23T12:13:21Z

Linker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2009 kl. 12:13
Linje 178:		Linje 178:
	[[Bilde:Stickybot_adhesiv_SEM.jpg\|500px\|thumb\|center\|Stickybot's GAS avbildet med SEM. På grunn av de skråkuttede tuppene er adhesivet anisotropisk og roboten kan klatre på samme måte som en levende gekko. Kilde: Mark R. Cutkosky, Stanford University Center for Design Research]]		[[Bilde:Stickybot_adhesiv_SEM.jpg\|500px\|thumb\|center\|Stickybot's GAS avbildet med SEM. På grunn av de skråkuttede tuppene er adhesivet anisotropisk og roboten kan klatre på samme måte som en levende gekko. Kilde: Mark R. Cutkosky, Stanford University Center for Design Research]]

	=~~Linker~~=		=Lenker=
	*[http://robotics.eecs.berkeley.edu/~ronf/Gecko/index.html Gecko Project, University of Berkely]		*[http://robotics.eecs.berkeley.edu/~ronf/Gecko/index.html Gecko Project, University of Berkely]
	*[http://www.lclark.edu/%7eautumn/dept/Welcome.html Autumn Lab, Lewis & Clark College]		*[http://www.lclark.edu/%7eautumn/dept/Welcome.html Autumn Lab, Lewis & Clark College]

Jonasmyr: /* Nyere fremskritt */

2009-02-23T10:05:06Z

Nyere fremskritt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2009 kl. 10:05
Linje 153:		Linje 153:

	==Nyere fremskritt==		==Nyere fremskritt==
	Murphy et al. ~~har studert~~ hvordan vi kan maksimere kontaktarealet ved å endre formen på spissen på syntetiske spatula<ref>Murphy et al. Gecko-Inspired Directional and Controllable Adhesion. Small (2009) vol. 5 (2) pp. 170-175</ref>. Forskning andre hadde gjort før dem viste at "sopp"-formede spisser hadde en positiv effekt på både adhesjonskraft og retningsavhengighet. Ingen resultat var imidlertid i nærheten av egenskapene til den levende gekkoen.		Murphy et al. publiserte i januar 2009 en artikkel om hvordan en kan maksimere kontaktarealet ved å endre formen på spissen på syntetiske spatula<ref>Murphy et al. Gecko-Inspired Directional and Controllable Adhesion. Small (2009) vol. 5 (2) pp. 170-175</ref>. Forskning andre hadde gjort før dem viste at "sopp"-formede spisser hadde en positiv effekt på både adhesjonskraft og retningsavhengighet. Ingen resultat var imidlertid i nærheten av egenskapene til den levende gekkoen.

	Murphy's forskningsgruppe bestemte seg for å utvikle en ny GSA. De framstilte et polymeradhesiv ved litografi og dyppet det i polyuteran for å legge "sopp"-spisser på spatulaene. Deretter ble spissene presset mot et hardere underlag for å skape en flat side på "sopp"-spissen. Ved å samtidig presse spatulene mot siden kunne de skape den vinkelen de ønsket på spatulaflatene. Murphy et al. testet ulike vinkler og de konkluderte med at størrelsen på vinkelen hadde svært lite å si på den maksimale skjærespenningen. Det er arealet på spissen som hovedsakelig avgjør skjærespenningen. Vinkelen kontroller derimot anistropiske egenskaper. En større vinkel gjør adhesivet tilnærmet selvutløsende i den perpendikulære retningen. Målinger som gruppen har gjort har vist at det kunstige adhesivet er i samme klasse som hos en levende gekko, men materialet er ennå på langt nær så slitesterkt.		Murphy's forskningsgruppe bestemte seg for å utvikle en ny GSA. De framstilte et polymeradhesiv ved litografi og dyppet det i polyuteran for å legge "sopp"-spisser på spatulaene. Deretter ble spissene presset mot et hardere underlag for å skape en flat side på "sopp"-spissen. Ved å samtidig presse spatulene mot siden kunne de skape den vinkelen de ønsket på spatulaflatene. Murphy et al. testet ulike vinkler og de konkluderte med at størrelsen på vinkelen hadde svært lite å si på den maksimale skjærespenningen. Det er arealet på spissen som hovedsakelig avgjør skjærespenningen. Vinkelen kontroller derimot anistropiske egenskaper. En større vinkel gjør adhesivet tilnærmet selvutløsende i den perpendikulære retningen. Målinger som gruppen har gjort har vist at det kunstige adhesivet er i samme klasse som hos en levende gekko, men materialet er ennå på langt nær så slitesterkt.

Jonasmyr: /* Linker */

2009-02-23T08:55:02Z

Linker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2009 kl. 08:55
Linje 179:		Linje 179:

	=Linker=		=Linker=
			*[http://robotics.eecs.berkeley.edu/~ronf/Gecko/index.html Gecko Project, University of Berkely]
			*[http://www.lclark.edu/%7eautumn/dept/Welcome.html Autumn Lab, Lewis & Clark College]
			*[http://bdml.stanford.edu/RiSE/Downloads/Weird_Connections.mov "Weird Connections", TV-program fra The Science Channel (Direkte link - .mov-fil)]
			*[http://bdml.stanford.edu/twiki/bin/view/Main/StickyBot Stickybot Project, Stanford University]

	=Referanser=		=Referanser=
	<references/>		<references/>

Jonasmyr på 23. feb. 2009 kl. 08:42

2009-02-23T08:42:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2009 kl. 08:42
Linje 177:		Linje 177:

	[[Bilde:Stickybot_adhesiv_SEM.jpg\|500px\|thumb\|center\|Stickybot's GAS avbildet med SEM. På grunn av de skråkuttede tuppene er adhesivet anisotropisk og roboten kan klatre på samme måte som en levende gekko. Kilde: Mark R. Cutkosky, Stanford University Center for Design Research]]		[[Bilde:Stickybot_adhesiv_SEM.jpg\|500px\|thumb\|center\|Stickybot's GAS avbildet med SEM. På grunn av de skråkuttede tuppene er adhesivet anisotropisk og roboten kan klatre på samme måte som en levende gekko. Kilde: Mark R. Cutkosky, Stanford University Center for Design Research]]

			=Linker=

	=Referanser=		=Referanser=
	<references/>		<references/>

Jonasmyr: /* Stickybot */

2009-02-23T08:41:22Z

Stickybot

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2009 kl. 08:41
Linje 172:		Linje 172:
	Stanford Universitet i California har lenge vært i front i utviklingen av roboter. De begynte i 2006 utviklingen av en robot inspirert av gekkoen<ref>Kim et al. Smooth vertical surface climbing with directional adhesion. Ieee T Robot (2008) vol. 24 (1) pp. 65-74</ref>. Roboten brukte til å begynne med en sterk dobbeltsidig teip under føttene til å klatre med. Forskerene fant fort ut at dette ikke gav den mobiliteten og fuksjonaliteten de ville ha.		Stanford Universitet i California har lenge vært i front i utviklingen av roboter. De begynte i 2006 utviklingen av en robot inspirert av gekkoen<ref>Kim et al. Smooth vertical surface climbing with directional adhesion. Ieee T Robot (2008) vol. 24 (1) pp. 65-74</ref>. Roboten brukte til å begynne med en sterk dobbeltsidig teip under føttene til å klatre med. Forskerene fant fort ut at dette ikke gav den mobiliteten og fuksjonaliteten de ville ha.

	De fikk imidlertid høre om forskningen gjort av K. Autumn og tok kontakt. I samarbeid utviklet de en GSA med retningsavhengighet (anisotropisk). GSAen ble laget av polyuretan, en myk polymer. Støpeformen de brukte var av hard voks og sammensatt av hull i et heksagonalt mønster, for maksimal tetthet. Når polymeren var ferdig støpt, ble hver tupp kuttet med en 45 graders vinkel, for å ~~gi GSAen~~ den ~~anistropiske egenskapen~~. Resultatet er en GSA bestående av skråe avkuttede tupper med en diameter på 380<math>\mu</math>m. Dette viste seg å være akkurat det gekkoroboten, "Stickybot", trengte.		De fikk imidlertid høre om forskningen gjort av K. Autumn og tok kontakt. I samarbeid utviklet de en GSA med retningsavhengighet (anisotropisk). GSAen ble laget av polyuretan, en myk polymer. Støpeformen de brukte var av hard voks og sammensatt av hull i et heksagonalt mønster, for maksimal tetthet. Når polymeren var ferdig støpt, ble hver tupp kuttet med en 45 graders vinkel, for å gjøre den anisotropiske. Resultatet er en GSA bestående av skråe avkuttede tupper med en diameter på 380<math>\mu</math>m. Dette viste seg å være akkurat det gekkoroboten, "Stickybot", trengte.

	Stickybot kan gå på vertikale flater av glass, plastikk og keramikk. Den holder en fart på 4 cm/s, mens en levende gekko kan gå med en fart på hele 1m/s. Stickybot utnytter samme teknikk som gekkoen for å løfte tærne og bruker dermed minst mulig kraft på å løsne føttene fra overflaten når den går. Forskerne arbeider nå med å implentere et adhesiv med flere spatulaer per areal og å gjøre det mulig for stickybot å gå på flater med varierende topografi.		Stickybot kan gå på vertikale flater av glass, plastikk og keramikk. Den holder en fart på 4 cm/s, mens en levende gekko kan gå med en fart på hele 1m/s. Stickybot utnytter samme teknikk som gekkoen for å løfte tærne og bruker dermed minst mulig kraft på å løsne føttene fra overflaten når den går. Forskerne arbeider nå med å implentere et adhesiv med flere spatulaer per areal for å gjøre det mulig for stickybot å gå på andre typer materialer og flater med varierende topografi.

	[[Bilde:Stickybot_adhesiv_SEM.jpg\|500px\|thumb\|center\|Stickybot's GAS avbildet med SEM. På grunn av de skråkuttede tuppene er adhesivet anisotropisk og roboten kan klatre på samme måte som en levende gekko. Kilde: Mark R. Cutkosky, Stanford University Center for Design Research]]		[[Bilde:Stickybot_adhesiv_SEM.jpg\|500px\|thumb\|center\|Stickybot's GAS avbildet med SEM. På grunn av de skråkuttede tuppene er adhesivet anisotropisk og roboten kan klatre på samme måte som en levende gekko. Kilde: Mark R. Cutkosky, Stanford University Center for Design Research]]