Jonathrg på 20. mai 2015 kl. 12:04

2015-05-20T12:04:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2015 kl. 12:04
Linje 29:		Linje 29:
	* Biot-Savartz’ lov		* Biot-Savartz’ lov
	* Effekt har ofte nær tilknytning til både elektrisk og magnetisk arbeid. Se under for formler.		* Effekt har ofte nær tilknytning til både elektrisk og magnetisk arbeid. Se under for formler.
	* Å huske at Taylorpolynomer finnes?		* Å huske at Taylorpolynomer finnes
			* Å tegne en skisse av f.eks hvordan potensialet ser ut i et område
			* Hvis du har med en magnetisk krets å gjøre, tenk hvordan den ville vært dersom den var en elektrisk krets

	== Random ==		== Random ==

Jonathrg: Ny side: = Snedige triks = Dette er en liste over ting som er nyttige å vite om på eksamensoppgaver, men som ikke nødvendigvis fremkommer så tydelig fra kompendiet. == Hvis denne tingen står i...

2015-05-20T11:50:16Z

Ny side: = Snedige triks = Dette er en liste over ting som er nyttige å vite om på eksamensoppgaver, men som ikke nødvendigvis fremkommer så tydelig fra kompendiet. == Hvis denne tingen står i...

Ny side

= Snedige triks =
Dette er en liste over ting som er nyttige å vite om på eksamensoppgaver, men som ikke nødvendigvis fremkommer så tydelig fra kompendiet.

== Hvis denne tingen står i oppgaven, betyr det at du kan gjøre denne andre tingen ==

==== Tilnærminger ====
* Hvis b-a << a (f.eks. for en kulekondensator med to radiuser e.l.), er ab en slags geometrisk middelverdiradius som kan brukes som en god tilnærming for f.eks. overflater og tverrsnitt. Prøv derfor å endre ting som (1/''a''-1/''b'') til ((''b''-''a'')/''ab''), som går mot ''d''/''r''² når ''b''-''a'' << ''a'' fordi ''b''-''a'' ≈ d og ''ab'' ≈ ''r''.
* Om det skal gjøres en tilnærming der f.eks. d<<a men at man da først får null i hele uttrykket om man setter d = 0 kan man gjøre en bedre tilnærming ved å kun sette d²=0, men beholde d-ledd. Se ‘12S 1e).
* Du kan også prøve å omforme uttrykket til (1-''x'')''a'' ≈ 1-''ax''

==== Magnetiske medier ====
* Hvis <math>\mu</math> er veldig stor, men ikke uendelig, betyr det at det ikke går feltlinjer utenfor dét mediet.
* Hvis <math>\mu</math> ''er'' uendelig, betyr det at '''B''' = '''0''' fordi energitettheten i mediet er gitt som wm = <math>\mu</math>H²/2, og energitettheten må være endelig.

==== Kretser ====
* Generelt er Σe = ''V''''b''+(-dΦ/d''t'') = ''RI''. Står ikke på formelarket, men brukes ofte læll.
* Hvis det er null resistans er Vb = (dΦ/dt)
* Hvis det ikke er noen kilder er Σe = -dΦ/dt = -LdI/dt = RI
* Hvis det er uendelig resistans, kan det bli indusert spenning, men ikke strøm (V = RI)

== Sjekkliste hvis man står fast på en oppgave ==

Har du prøvd å se på...

* Poissons ligning
* Speilladningsmetoden
* Grensebetingelser
* En kreativ Gaussflate/Amperesløyfe som viser at det må gå strøm/være ladning innenfor den (evt. at det ikke kan gå strøm/være ladning)
* Biot-Savartz’ lov
* Effekt har ofte nær tilknytning til både elektrisk og magnetisk arbeid. Se under for formler.
* Å huske at Taylorpolynomer finnes?

== Random ==
==== Dimensjonsanalyse ====
* En tesla er en kilo per ass (T = kg/Ass = kgA-1s-2)
* Henry liker havene: H*A=V*s (Henry*Ampere=Volt*sekund)
* Farad = Coloumb/Volt = A2s4kg-1m-2
* '''L'''aug'''h'''ing '''C'''al'''f''', L måles i Henry, C måles i Farad.

==== Fluks gjennom tverrsnitt av tettviklet spole ====

* Når man skal finne fluksen gjennom tverrsnittet av en tettviklet spole (se for deg en dorull), må man ta med bidragene fra hver “spoletykkelse”. Det vil i praksis si at når du integrerer over radiusen, så må du dele på denne spoletykkelsen (papirtykkelse for en dorull). Har du innerradius a og ytterradius b og N viklinger, er denne tykkelsen gitt av (b-a)/N, som svarer til antall viklinger med radius i området [r, r+dr].

==== Ting å være obs på ====
* Poissons og Laplace’ ligning er bare gyldig hvis er en skalar og uavhengig av posisjon, dvs at mediet er isotropt og homogent.

Faglige notater: TFE4120 - Sideversjonshistorikk

Jonathrg på 20. mai 2015 kl. 12:04

Jonathrg: Ny side: = Snedige triks = Dette er en liste over ting som er nyttige å vite om på eksamensoppgaver, men som ikke nødvendigvis fremkommer så tydelig fra kompendiet. == Hvis denne tingen står i...