NanoWiki - Brukerbidrag [nb]

EXPH0004 - Examen philosophicum

2015-05-05T08:49:29Z

Kristsof:

{{Infobox
|
|*'''Institutt:''' Institutt for filosofi og religion
*'''Vurderingsform:''' Skriftlig eksamen (100%)
*'''Hjelpemiddelkode D:''' ''Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg:''' To skriftlige øvingsoppgaver som må godkjennes.
}}

== Om faget ==
Emnet er obligatorisk med mindre studiepoengreduksjon gis, og er med i fagplanen for 2. semester. Det er også mulig å ha emnet om høsten.

=== Faglig innhold ===
EXPH0004 Examen philosophicum er et ex.phil.-fag som omhandler vitenskapsteori og moderne filosofi mer enn antikkens filosofi. Ex.phil er et innføringsfag i filosofi og vitenskapsteori og er obligatorisk for alle universitetsgrader. Emnet går både høst og vår.

=== Anbefalte forkunnskaper ===
Ingen.

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
''Ved NTNU er det fire ex.phil.-varianter. Variantene har en felles kjernedel som utgjør ca. 2/3 av emnet og en spesifikk variantdel på ca. 1/3. Emnet (EXPH0004) gir et utvidet perspektiv på universitetsstudier ved NTNU gjennom en innføring i filosofi- og vitenskapshistorie og vitenskapsteori samt etikk og samfunnsspørsmål av relevans for studenter innenfor realfag og teknologi. Emnet trekker linjer fra antikkens verdensbilde til diskusjoner i vår egen samtid. Det tar opp ulike syn på natur, vitenskap, håndverk/kunst, moral, politikk, samfunn, rasjonalitet og argumentasjon fra både en historisk og systematisk synsvinkel. I variantdelen legges det vekt på etikk både som systematisk teori og i et anvendt perspektiv samt vitenskapens og teknologiens rolle i det moderne samfunn.''

===Pensumlitteratur===
*D.D. Dybvig og M. Dybvig, ''Det tenkende mennesket'' (2. utgave, Tapir Akademisk forlag), sidene 5-104, 108-111, 125-275, 281-285, 295-319, 391-453, 485-505.
*A. Briggle and C. Mitcham, ''Ethics and Science. An Introduction'' (Cambridge University Press, 2012), kap. 2, 3, 4, 6, 7, 9, 10, 12.
*A History of Western Thought: From Ancient Greece to the Twentieth Century by Gunnar Skirbekk, Nils Gilje (Routledge, 2001)
*Theory of Science: A Short Introduction by Jonathan Knowles (Tapir 2006): Ch. 1-3, 5.

===Erfaringer===

== Lenker ==

=== Læringsressurser ===
*Utdrag fra A. Briggle and C. Mitcham, [https://books.google.no/books?id=_FsgAwAAQBAJ&pg=PA255&lpg=PA255&dq=kemp+military+research&source=bl&ots=BPjccgaWeL&sig=vqmk1JHhxGz63O8Vat5GnfpVTUk&hl=no&sa=X&ei=w5EqVdfHBIHGsgH324CoBw&ved=0CDwQ6AEwAw#v=onepage&q=kemp%20military%20research&f=false ''Ethics and Science. An Introduction''] (Cambridge University Press, 2012), kap. 2, 3, 4, 6, 7, 9, 10, 12.

*Her er et [http://folk.ntnu.no/jonathrg/Ethics_and_Science_oppsummering.pdf kompendium] av ''Ethics and Science. An introduction''.

*For litt morsom eksamensprokrastinering kan man høre på Radio Revolt sine [https://itunes.apple.com/no/podcast/exphil-losen-podkast/id466247045?mt=2 podkaster].

*[http://www.forelesning.no/kompendier/exphil/index.php Kompendium] på nett, annen variant enn blomsterheftet.

=== Emnerapporter ===
[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20HF/IFR/H2013/Emnerapport%20EXPHIL0004_H13.pdf&action=default Emnerapport H13]

[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20HF/IFR/V2014/Emnerapport%20EXPH00004_v%2014.doc&action=default Emnerapport V14]

[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20HF/IFR/H2014/Emnerapport%20EXPH0004_H14.pdf&action=default Emnerapport H14]

[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20HF/IFR/V2014/Referansegrupperapport%20EXPH0004_V14.pdf&action=default Referansegrupperapport V14]

[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20HF/IFR/H2014/Referansegrupperapport%20EXPH0004_H14.pdf&action=default Referansegrupperapport H14]

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/exphil Fagets nettside]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/EXPH0004 NTNUs fagbeskrivelse]
*Itslearning brukes for dette emnet

[[Kategori:Obligatoriske emner]]
[[Kategori:Fag 2. semester]]
[[Kategori:Fag]]

EXPH0004 - Examen philosophicum

2015-05-05T08:46:34Z

Kristsof: /* Læringsressurser */

{{Infobox
|
|*'''Institutt:''' Institutt for filosofi og religion
*'''Vurderingsform:''' Skriftlig eksamen (100%)
*'''Hjelpemiddelkode D:''' ''Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg:''' To skriftlige øvingsoppgaver som må godkjennes.
}}

== Om faget ==
Emnet er obligatorisk med mindre studiepoengreduksjon gis, og er med i fagplanen for 2. semester. Det er også mulig å ha emnet om høsten.

=== Faglig innhold ===
EXPH0004 Examen philosophicum er et ex.phil.-fag som omhandler vitenskapsteori og moderne filosofi mer enn antikkens filosofi. Ex.phil er et innføringsfag i filosofi og vitenskapsteori og er obligatorisk for alle universitetsgrader. Emnet går både høst og vår.

=== Anbefalte forkunnskaper ===
Ingen.

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
''Ved NTNU er det fire ex.phil.-varianter. Variantene har en felles kjernedel som utgjør ca. 2/3 av emnet og en spesifikk variantdel på ca. 1/3. Emnet (EXPH0004) gir et utvidet perspektiv på universitetsstudier ved NTNU gjennom en innføring i filosofi- og vitenskapshistorie og vitenskapsteori samt etikk og samfunnsspørsmål av relevans for studenter innenfor realfag og teknologi. Emnet trekker linjer fra antikkens verdensbilde til diskusjoner i vår egen samtid. Det tar opp ulike syn på natur, vitenskap, håndverk/kunst, moral, politikk, samfunn, rasjonalitet og argumentasjon fra både en historisk og systematisk synsvinkel. I variantdelen legges det vekt på etikk både som systematisk teori og i et anvendt perspektiv samt vitenskapens og teknologiens rolle i det moderne samfunn.''

== Lenker ==

=== Læringsressurser ===
*D.D. Dybvig og M. Dybvig, ''Det tenkende mennesket'' (2. utgave, Tapir Akademisk forlag), sidene 5-104, 108-111, 125-275, 281-285, 295-319, 391-453, 485-505.

*Utdrag fra A. Briggle and C. Mitcham, [https://books.google.no/books?id=_FsgAwAAQBAJ&pg=PA255&lpg=PA255&dq=kemp+military+research&source=bl&ots=BPjccgaWeL&sig=vqmk1JHhxGz63O8Vat5GnfpVTUk&hl=no&sa=X&ei=w5EqVdfHBIHGsgH324CoBw&ved=0CDwQ6AEwAw#v=onepage&q=kemp%20military%20research&f=false ''Ethics and Science. An Introduction''] (Cambridge University Press, 2012), kap. 2, 3, 4, 6, 7, 9, 10, 12.

*Her er et [http://folk.ntnu.no/jonathrg/Ethics_and_Science_oppsummering.pdf kompendium] av ''Ethics and Science. An introduction''.

*A History of Western Thought: From Ancient Greece to the Twentieth Century by Gunnar Skirbekk, Nils Gilje (Routledge, 2001)

*Theory of Science: A Short Introduction by Jonathan Knowles (Tapir 2006): Ch. 1-3, 5.

*For litt morsom eksamensprokrastinering kan man høre på Radio Revolt sine [https://itunes.apple.com/no/podcast/exphil-losen-podkast/id466247045?mt=2 podkaster].

*[http://www.forelesning.no/kompendier/exphil/index.php Kompendium] på nett, annen variant enn blomsterheftet.

=== Emnerapporter ===
[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20HF/IFR/H2013/Emnerapport%20EXPHIL0004_H13.pdf&action=default Emnerapport H13]

[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20HF/IFR/V2014/Emnerapport%20EXPH00004_v%2014.doc&action=default Emnerapport V14]

[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20HF/IFR/H2014/Emnerapport%20EXPH0004_H14.pdf&action=default Emnerapport H14]

[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20HF/IFR/V2014/Referansegrupperapport%20EXPH0004_V14.pdf&action=default Referansegrupperapport V14]

[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20HF/IFR/H2014/Referansegrupperapport%20EXPH0004_H14.pdf&action=default Referansegrupperapport H14]

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/exphil Fagets nettside]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/EXPH0004 NTNUs fagbeskrivelse]
*Itslearning brukes for dette emnet

[[Kategori:Obligatoriske emner]]
[[Kategori:Fag 2. semester]]
[[Kategori:Fag]]

TFE4220

2015-05-04T18:51:49Z

Kristsof: Omdirigerer til TFE4220 - Nanoteknologi, introduksjon

#REDIRECT [[TFE4220 - Nanoteknologi, introduksjon]]

TFE4220 - Nano intro

2015-05-04T18:50:58Z

Kristsof: Omdirigerer til TFE4220 - Nanoteknologi, introduksjon

#redirect [[TFE4220 - Nanoteknologi, introduksjon]]

TFE4220 - Nanoteknologi, introduksjon

2015-05-04T18:50:21Z

Kristsof: Ny side: {{Infobox | |* '''Institutt''': Institutt for elektronikk og telekommunikasjon *'''Vurderingsform''': Arbeider (godkjent/ikke godkjent) }} == Om faget == TFE4220 Nano intro er [[ex.fac|ex...

{{Infobox
|
|* '''Institutt''': Institutt for elektronikk og telekommunikasjon
*'''Vurderingsform''': Arbeider (godkjent/ikke godkjent)
}}

== Om faget ==

TFE4220 Nano intro er [[ex.fac|ex. fac]] til sivilingeniørstudiet i nanoteknologi og undervises i første semester for studenter på MTNANO. Faget skal gi et lite innblikk i hva nanoteknologi er og hva det kan brukes til.

===Faglig innhold===
Nano intro består av fire moduler i tillegg til en generell introduksjon. Modulene er nanobioteknologi, nanomaterialer for energi og miljø, nanoelektronikk og nanoetikk.

===Pensumlitteratur===
Det er ikke nødvendig å kjøpe noen lærebøker i dette emnet. NTNU anbefaler boka ''Introduction to Nanoscience & Nanotechnology'' av Hornyak, Dutta, Tibbals og Moore til faget. Boka er imidlertid overhodet ikke nødvendig for dette emnet. Likevel kjøper mange denne fordi den er et godt nanoteknologi-oppslagsverk og ser fin ut i bokhylla (den er imponerende stor og tung).

===Erfaringer===
Faget er relativt enkelt å bestå, og det blir ikke gitt karakterer, kun bestått/ikke bestått. For å få bestått, må man bestå arbeider i alle modulene.

===NTNUs fagbeskrivelse===
''Undervisningen omfatter en analyse av problemstillinger som har anvendelse innen forskjellige områder som nanomaterialer, bionanoteknologi, nanoelektronikk. Det vil bli lagt vekt på å identifisere felles teknologier av betydning for å forstå mulighetene ved nanoteknologi. Videre vil en innføring i HMS og etiske spørsmål knyttet til nanoteknologi bli diskutert.''

== Lenker ==
===Emnerapporter og referansegrupperapporter===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame2.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20IME/IET/TFE4220%20Emnerapport%202013%20H%C3%B8st.pdf&action=default Emnerapport 2013]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20IME/IET/TFE4220%20emnerapport%202014%20H%C3%B8st.pdf&action=default Emnerapport 2014]

===NTNUs sider om emnet===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFE4220/ Emnebeskrivelse]
*[https://www.ntnu.no/studier/emner/TFE4220/#tab=timeplan Timeplan]

[[Kategori:Obligatoriske emner]]
[[Kategori:Fag 1. semester]]
[[Kategori:Fag]]

MOL3018 - Medisinsk toksikologi

2015-05-04T18:37:25Z

Kristsof: /* Om emnet */

{{Infobox
|
|*'''Institutt''': Institutt for kreftforskning og molekylær medisin
*'''Vurderingsform:''': Skriftlig eksamen (100%)
*'''Hjelpemiddelkode D:''' Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.
*'''Øvingsopplegg''':
}}

== Om emnet ==
Tidligere TOKS3001. Medisinsk toksikologi er et valgfag for bionanoteknologi som undervises både høst- og vårsemesteret.

=== Faglig innhold ===

=== Anbefalte forkunnskaper ===
*Avlagt eksamen i eller følger undervisning i følgende emner: BI1001 og BI1004, eller TBT4100 og TBT4105 eller tilsvarende.
*Generelle kunnskaper i fysiologi, kjemi, biokjemi og matematikk
=== Pensumlitteratur ===
Introduksjonsbok: Casarett & Doull´s ESSENTIALS OF TOXICOLOGY. Utleverte notater. Forelesningsnotater.

=== Erfaringer ===

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
''Emnet gir en innføring i generelle toksikokinetiske modeller. Lever, nyre, lunge, immun-, og nervesystemet vil bli gjennomgått som målorgan for toksisk kjemisk påvirkning. Enkelte stoffgrupper og stoffmisbruk vil også bli gjennomgått. Stor vekt vil bli lagt på metoder for evaluering av helserisiko for menneske etter ytre påvirkninger/eksponering av kreftfremkallende og ikke-kreftfremkallende kjemiske produkter.''

== Lenker ==

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/MOL3018/2014#tab=omEmnet NTNUs side om emnet]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/MOL3018/2014#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]

=== Læringsressurser ===
*[[Faglige notater: MOL3018]]

=== Emnerapporter og referansegrupperrapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20DMF/IKM/MOL3018%20emnerapport%20v%C3%A5r%202013.pdf#search=mol3018 Emnerapport vår 2013]

[[Kategori:Fag]]
[[Kategori:Valgbare emner]]

TOKS3001 - Medisinsk toksikologi

2015-05-04T18:36:56Z

Kristsof: Omdirigerer til MOL3018

#redirect [[MOL3018]]

TOKS3001 - Medisinsk toksikologi

2015-05-04T18:34:52Z

Kristsof: Omdirigerer til Faglige notater: MOL3018

#redirect [[Faglige notater: MOL3018]]

MOL3018 - Medisinsk toksikologi

2015-05-04T18:33:30Z

Kristsof: /* Læringsressurser */

{{Infobox
|
|*'''Institutt''': Institutt for kreftforskning og molekylær medisin
*'''Vurderingsform:''': Skriftlig eksamen (100%)
*'''Hjelpemiddelkode D:''' Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.
*'''Øvingsopplegg''':
}}

== Om emnet ==
Tidligere [[TOKS3001]]. Medisinsk toksikologi er et valgfag for bionanoteknologi som undervises både høst- og vårsemesteret.

=== Faglig innhold ===

=== Anbefalte forkunnskaper ===
*Avlagt eksamen i eller følger undervisning i følgende emner: BI1001 og BI1004, eller TBT4100 og TBT4105 eller tilsvarende.
*Generelle kunnskaper i fysiologi, kjemi, biokjemi og matematikk
=== Pensumlitteratur ===
Introduksjonsbok: Casarett & Doull´s ESSENTIALS OF TOXICOLOGY. Utleverte notater. Forelesningsnotater.

=== Erfaringer ===

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
''Emnet gir en innføring i generelle toksikokinetiske modeller. Lever, nyre, lunge, immun-, og nervesystemet vil bli gjennomgått som målorgan for toksisk kjemisk påvirkning. Enkelte stoffgrupper og stoffmisbruk vil også bli gjennomgått. Stor vekt vil bli lagt på metoder for evaluering av helserisiko for menneske etter ytre påvirkninger/eksponering av kreftfremkallende og ikke-kreftfremkallende kjemiske produkter.''

== Lenker ==

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/MOL3018/2014#tab=omEmnet NTNUs side om emnet]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/MOL3018/2014#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]

=== Læringsressurser ===
*[[Faglige notater: MOL3018]]

=== Emnerapporter og referansegrupperrapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20DMF/IKM/MOL3018%20emnerapport%20v%C3%A5r%202013.pdf#search=mol3018 Emnerapport vår 2013]

[[Kategori:Fag]]
[[Kategori:Valgbare emner]]

Faglige notater: MOL3018

2015-05-04T18:32:59Z

Kristsof: Ny side: = Core Curriculum = == Toxicokinetics == ===Definitions=== ''Xenobiotic'' (X.): A chemical that is not native in the body, or is present in much higher concentration than normal. ''Toxic ...

= Core Curriculum =
== Toxicokinetics ==

===Definitions===
''Xenobiotic'' (X.): A chemical that is not native in the body, or is present in much higher concentration than normal.

''Toxic effect'': A change in physiological conditions caused by an effect of xenobiotics on the cellular level creating a decrease in health or behavior.

''Toxicodynamics'': Mechanism of the toxic effect, reactivity, receptors and organ types.

''Toxicokinetics'': Uptake, transport and lingering time/concentration of X.

''Absorption'': Transport from the place of disposition to blood with a rate constant <math>k_a</math>.

''Bolus'': A dosage of X. administered directly into the plasma.

''Elimination'': Biotransformation, exhalation or excretion of X. X. does not need to be removed from the body, only made unavailable in its original form.

''First pass metabolism'': The metabolism of a X that occurs in liver during the first passage.

''Bioavailability (F)'': The fraction of a given dose D (X-parent compound) that reaches circulation in an unchanged form.

''Enteroheptic circulation'': Absorption from small intestine to blood --> liver --> conjugate --> bile --> small intestine --> hydrolyzed --> parent compound --> reasorbed into blood

''Distribution Equilibrium'': A state where consenstrations of a substanse in different organs are in equilibrium with each other.

===Introduction===
There are two main ways to model toxicokinetics: Compartmental models and physiological models. The compartmental models are described more in detail below, and involve modeling organ systems by simple relations without involving physiology, i.e. the rate constants used are acquired from measurements alone. The physiological model looks at theoretical, or physiological, models to predict rate constants of the organs in the body. This involves factors such as:
*Blood flow through organs
*Absorption of the small intestine
**Villi and microvilli in the intestine: These greatly increase the intestinal area, so absorption into the blood for selected X. is greatly enhanced here.
**Active and passive diffusion: Some substances can diffuse directly across tissues, but most require some form of transport proteins. The mechanisms of these proteins determine how effectively and selectively xenobiotics are absorbed.
**There is also metabolism in the intestine, by e.g. the cytochrome P450 3A4 (CYP3A4) enzyme which can activate many prodrugs.
**Drug export from cells via P-glycoprotein is a very important mechanism which greatly reduces the amount of many xenobiotics that are absorbed.
*The portal vein collects blood from the intestine and goes directly to the liver, where many substances are metabolized and their bioavailability is reduced. This is called first-pass metabolism, where the drugs are metabolized before reaching general systemic circulation.
*After being metabolized in the liver many xenobiotics are conjugated and marked for excretion into the bile. The bile is excreted in the small intestine, where the drugs can be un-conjugated and reabsorbed, passing into the liver again. This is called the entero-hepatic circulation, and keeps plasma concentration of xenobiotics low in general.
*Other special barriers, such as the blood-brain barrier and the placenta also greatly effect the distribution of xenobiotics.

===Compartmental models===
A model often used to model toxicokinetics is the compartmental model. In the compartmental model there is a central compartment representing the blood plasma and rapidly equilibrating tissues (e.g. liver and kidney), and side-compartments of more slowly equilibrating tissues. The simplest such model is the one-compartment model. Here there is only one compartment, which means all the modeled tissues are rapidly equilibrating. In this model a bolus will decay exponentially, i.e. measuring the logarithm of the plasma concentration over time gives a linear plot. Conversely, if experimental data holds with this description, it can be modeled by the one-compartment model. The decay is elimination, and elimination happens from the central compartment.

=== Rate constants and elimination ===
There are several rate constants involved in toxicokinetics. There are elimination and absorption rate constant, <math>k_e</math> and <math>k_a</math>, which describes elimination from and absorption into the central compartment (see below) if the dose is administered e.g. orally. In multi-compartment models there are also distribution and redistribution constants, e.g. <math>k_{12}</math> and <math>k_{21}</math>, which describes rates between the compartments.

An example of a rate constant is the excretion rate constant through the kidney, <math>k_r</math>. In the kidney, glomerular filtration has a certain rate, tubular excretion another, and and reabsorption into the tubules a third. Thus, the excretion from the kidneys is given by <math>k_r=k_{f}+k_{ts}-k_{tr}</math>, where <math>f</math> - feces, <math>ts </math>- tubular secretion and <math>tr</math>- tubular reabsorption. Similar models can be made for other organs, both absorbative and eliminative.

The elimination rates can follow different rate laws. Generally, in a one-compartment model, there is a first-order rate law, e.g. <math>-\frac{d C(t)}{dt}=k_e * C(t)</math>. Other rate laws hold if e.g. the elimination system is saturated, then <math>-\frac{d C(t)}{dt}=const.</math>.

Integrating the formula above gives

<math>C(t)=C_0 e^{-k_{el} t}</math>,

and further manipulation gives e.g. the half-life of X. in the blood to be <math>t_{1/2}=\frac{ln 2}{k_e}</math>.

Often the concentration is plotted on a semilogarithmic plot versus time. If this yields a straight line, we have a one-compartment model. <math>k_e</math> can be predicted from the slope, and <math>C_0</math> by extrapolation.

If the semilogarithmic plot of plasma concentration of X. versus time does not yield a straight line, higher compartmental models must be used. In the higher-compartment model the tissues connected to the plasma equilibrate more slowly with the plasma, so the plasma concentration falls off more rapidly in the beginning, in what is called the ''distribution phases'', before the concentration profile again is as for the one-compartment model above. If there are two phases, one distribution phase and one linear phase (the eliminiation phase), we have a two-compartment model, which usually can be modeled by:

<math>C(t)=A e^{-\alpha t}+B e^{-\beta t}</math>,

where <math>\beta</math> corresponds to <math>k_{e}</math> above, and can be treated the same way.

If C is measured for e.g. an orally distributed drug there is also an absorption phase where the concentration increases over a certain time.

=== Toxicokinetic Parameters ===
There are several parameters that can be used to describe the models in more experiment-friendly terms. At the heart is C(t), the plasma concentration of X. at a given time. X is the total amount of X. in the body. The parameter V, called the volume of distribution, which relates X and C. V tells how large a volume is needed to distribute the total amount of the xenobiotic (X), so the concentration of X. in V is the same as in the blood (C). Mathematically, this gives <math>V=\frac{X}{C}</math>.

D is the administered dosage. AUC is the area under the concentration/time curve from 0 to infinity. The bioavailability of X. is given as <math>F=\frac{AUC_{a}}{AUC_{i.v.}}</math>, which gives the fraction in plasma when administered e.g. orally compared to intra venously. This gives another relation: <math>V=\frac{D \times F}{k_{el} \times AUC}</math> for a non-i.v. delivered drug. The denominator term is the plasma concentration. For a one-compartment model this can often be approxomated as <math>V=\frac{D \times F}{C_0}</math>, or <math>V=\frac{X}{C}</math> as above for an i.v. delivered dosage (D=X).

Clearance (Cl) is a term the that describes the volume of plasma that is cleared of X. per unit time, and can be given as the sum of clearances from each of the eliminating organs (<math>Cl_{total}=Cl_{renal}+Cl_{hepatic}+...</math>). The total body clearance is given by <math>Cl=\frac{D_{i.v.}}{AUC}</math>, which gives units of volume/time. Using the relations from above this can be seen to be equivalent to <math>Cl_t=V \times k_{el}</math> for a one-compartment model.

If more than one dose is given, the dosage interval is given by <math>\tau</math>. Giving a dose either continuously, or with a certain interval, allows one to reach a steady state concentration, where there is a balance between absorption and elimination. By definition, this is equal to <math>5 \times C\left(t_{1/2}\right)</math>. Equivalent equations for this is:
*<math>C_{ss}=\frac{F\times D}{Cl_t \times \tau}=\frac{F\times D}{k_e\times V \times \tau}</math>

If the steady state is reached by a dosage D every <math>\tau</math>, there is naturally an oscillation of steady state values, given by <math>\frac{C_{ss}^{max}}{C_{ss}^{min}}=e^{k_e \tau}</math>. By replacing the bioavailable dosage per time <math>\left(\frac{F \times D}{\tau}\right)</math> with an constant infusion rate <math>k_0</math> on obtains <math> C_{ss}=\frac{k_0}{Cl_t}</math>. Often it is desirable to reach steady state concentration as quickly as possible. In this case a bolus dose that immediately gives <math>C_{ss}</math> in the plasma. This dose is then given by <math>D_{bolus}=C_{ss}\times V</math>.

==Metabolism of xenobiotics==
The biotransformation and metabolism of xenobiotics is of great importance in maintaining homeostasis. Some enzymes are very important for these metabolic reactions. There are several types of enzymes, responsible for oxidation, reduction, hydrolysis and conjugation of xenobiotics. These reaction are divided into two phases: Phase I and phase II.

===Phase I reactions===

Phase I reactions are the primary biotransformation of xenobiotics. This includes oxidation, hydrolysis or reduction, and generally introduces or reveals a functional group that increases the hydrophilicity of the xenobiotic a small amount. One very important oxidase is the cytochrome P-450 (CYP) family which are found in most lifeforms. CYP is a heme-containing enzyme family involved in electron transport. The most common reaction is oxidation of an organic substrate by using molecular oxygen as an electron acceptor, i.e. <math>RH + O_2 + 2H^+ + 2e^- \rightarrow ROH + H_2 O</math>. During the oxidation of certain compounds such as aliphatic alkenes and aromatic hydrocarbonds by CYP highly reactive species called epoxides can be formed. This is called activation of the xenobiotic, in which the metabolite form of the xenobiotic is more reactive than the original form. Epoxides can bind to DNA and are possibly mutagenic or carcinogenic. Therefore, in virtually all cells there are CYP-dependent oxidations there is enzyme called ''epoxide hydrolase'' which reacts the epoxide group with water to produce diols. CYP enzymes are especially prevalent in the liver, and play a vital role in regulating the toxicity of a number of compounds that pass trough the liver. Important members of the CYP family are CYP3A4, which metabolises a great variety of compounds, and is present at high concentrations in the liver, CYP1A2 and CYP2D6, which metabolise a many different drugs, among them caffeine. CYP2E1 is less prevalent enzyme, but important since it metabolises small polar molecules such as ethanol.

=== Phase II reactions ===
Conjugation with various groups, such as acetylation, methylation, sulfonation, conjugation with glutathion and glucuronidation are the phase II reactions. In general (with the exception of acetylation and methylation) these cause a large increase in hydrophilicity of the conjugate, which allows the xenobiotic to be easily eliminated. These reactions generally proceed much quicker than the phase I reactions, and can either follow a phase I reaction or proceed directly.

Glucuronidation is a major pathway of biotransformation of xenobiotics in humans. In glucoronidation the xenobiotic is conjugated with the cofactor uride diphosphate-glucuronic acid, creating a highly water soluble molecule, which can be excreted in urine or bile, depending on the total size of the molecule. This reaction is catalyzed by UDP-glucuronosyltransferase, and requires a hydroxyl, carboxyl or thiol group (roughly), so this will often follow a phase I reaction that provides such groups. Other important pathways are glutathione conjugation (catalyzed by glutathione -S-transferase) and GSH (glycine-cysteine-glutamic acid) conjugation.

''GAH, kan noen som faktisk var på denne forelesningen skrive noe her, notatene hans er forferdelige!''

== Risk assessment ==
In addition to the knowledge about toxicokinetics and toxicodynamics, there is a whole greater field of risk assessment to see if a given xenobiotic represents a threat in certain situation. There are two main ways to determine toxicity in general, the epidemiological and toxilogical methods. Epidemology is the study of toxicity of substances in man. The disadvantage of this method is that it only can be performed post-exposure. Toxicology is the study of substances working in cells and animals. This can be done pre-exposure, but requires extrapolations to be applicable to humans.

The general system for risk assessment is as follows:
*Hazard identification
*Expose assessment to determine total daily exposure (TDE)
*Effect assessment of the TDE
*Risk characterization and action

===Hazard identification===
Questions asked: 1. Can people be exposed? This is answered by checking individual habitats, work places, etc to see if there is any exposure risk at all. If yes, the next question is: Can toxic effects occur? This is answered by knowledge of toxicity, structure, like compounds, etc. If the answer is yes, one proceeds to exposure assessment.

===Exposure assessment===
There are standardized rules for TDE depending on form of exposure. Formulas for this can be:
*<math>\text{TDE}_{environment}=\text{inhale} + \text{eat}=\frac{C_{air}[mg/m^3]\times V_{inhale} [20m^3/day]}{W_{body} [70 kg]} + \sum_{i=1}^n \frac{intake/day [kg] \times C_i [mg/kg]}{W}</math>
*<math>\text{TDE}_{work}=\text{inhale} + \text{skin}=\frac{C_{air}[mg/m^3]\times V_{inhale} [0.8m^3/hour]\times WT[8h]}{W_{body} [70 kg]} + \frac{A_{skin}[2000cm^2]\times Th_{matrix}[0.01cm]\times C_{subst. in matrix}[mg/cm^3]\times n}{W}, n=1...10</math>

===Effect assessment===
Firstly, more detailed toxicology data is acquired. For substances that are produced more than one ton per year this data is required, for lesser substances it might not be available. Many tests can be done to acquire this type of data:
*Acute toxicity -> dose vs. percentage of test animals dead.
**Dead animals get a full pathology, with target organ and type of toxicity present.
**The dosage is a single dosage, then wait 14 days and monitor behavior, GI trouble, cramps, etc.
**<math>\text{LD}_{50}</math>is the dose at which 50% of the animals die within 14 days, this is an important number.
*Irritation/sensitization, often done one guinea pigs or rabbits.
*No observed adverse effect limits (NOAELs) are calculated from 28 days repeated administration.
*In vitro testing of cell, genetic testing (Ames test), chromosomal tests and toxicokinetics.
*If the substance has a distribution of more than 1000 tons per year, the studies are larger, including fertility and long term effects.

===Risk characterization===
After the exposure and effects have been characterized, the total risk is assessed. This includes:
*Relevance and quality of previous testing
**Choice of animal, are the results applicable to humans?
**Is the toxicokinetic data of sufficient quality?
*Extrapolation of the acquired data
**Total daily exposure (TDE) compared to acceptable daily input (ADI) over a lifetime
**Calculated by <math>\text{ADI}=\frac{\text{NOAEL}}{\text{Uncertainty factors (UF)}}</math>, where UF is 10 for animal to man and man to man (!). If lowest adverse effect limit (LOAEL) is used instead, another factor of ten is added.
**Certain factor can modify the equation, e.g. if the metabolism of the specific xenobiotic is identical in the animal and human.

If the results give that <math>\text{TDE}\geq \text{ADI}</math>, action is taken to reduce the TDE.

An example of the importance of the quality of data is well known in the case of thalomide, which was tested, but tested on the wrong animals so the extrapolations where not valid. Another example is for <math>\beta</math>-naphthylamine, a drug that caused many cases of urinary bladder infection. In the liver this substance is not particularly harmful, and is oxidised by a CYP enzyme, producing and active and carcinogen form of the drug. But in the liver it is immediately conjugated with glucuronic acid, which makes it soluble and allows it to be secreted into the urine, and does not bind to DNA. In rats and mice this is the end result, and the substance is excreted and no adverse effects are observed. Dogs, on the other hand, contain <math>\beta</math>-glucuronidase, an enzyme in the bladder that hydrolyses the bond to glucuronic acid, redeeming the active and carcinogenic form of the drug. Since there are no UDP glucuronosyltransferase enzymes in the bladder, the drug stays in this activated form and binds to DNA, causing urinary bladder cancer. Initially, this drug was only tested on rats and mice and other animals that do not have <math>\beta</math>-glucuronidase in the bladder, this was not discovered. Humans do have this enzyme, which lead to many cases of urinary bladder cancer due to the use of the "wrong" test animals.

[[Kategori:Faglige notater]]

MOL3018

2015-05-04T18:29:09Z

Kristsof: Omdirigerer til MOL3018 - Medisinsk toksikologi

#redirect [[MOL3018 - Medisinsk toksikologi]]

MOL3018 - Medisinsk toksikologi

2015-05-04T18:28:28Z

Kristsof: Ny side: {{Infobox | |*'''Institutt''': Institutt for kreftforskning og molekylær medisin *'''Vurderingsform:''': Skriftlig eksamen (100%) *'''Hjelpemiddelkode D:''' Ingen trykte eller håndskrevne...

{{Infobox
|
|*'''Institutt''': Institutt for kreftforskning og molekylær medisin
*'''Vurderingsform:''': Skriftlig eksamen (100%)
*'''Hjelpemiddelkode D:''' Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.
*'''Øvingsopplegg''':
}}

== Om emnet ==
Tidligere [[TOKS3001]]. Medisinsk toksikologi er et valgfag for bionanoteknologi som undervises både høst- og vårsemesteret.

=== Faglig innhold ===

=== Anbefalte forkunnskaper ===
*Avlagt eksamen i eller følger undervisning i følgende emner: BI1001 og BI1004, eller TBT4100 og TBT4105 eller tilsvarende.
*Generelle kunnskaper i fysiologi, kjemi, biokjemi og matematikk
=== Pensumlitteratur ===
Introduksjonsbok: Casarett & Doull´s ESSENTIALS OF TOXICOLOGY. Utleverte notater. Forelesningsnotater.

=== Erfaringer ===

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
''Emnet gir en innføring i generelle toksikokinetiske modeller. Lever, nyre, lunge, immun-, og nervesystemet vil bli gjennomgått som målorgan for toksisk kjemisk påvirkning. Enkelte stoffgrupper og stoffmisbruk vil også bli gjennomgått. Stor vekt vil bli lagt på metoder for evaluering av helserisiko for menneske etter ytre påvirkninger/eksponering av kreftfremkallende og ikke-kreftfremkallende kjemiske produkter.''

== Lenker ==

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/MOL3018/2014#tab=omEmnet NTNUs side om emnet]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/MOL3018/2014#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]

=== Læringsressurser ===

=== Emnerapporter og referansegrupperrapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20DMF/IKM/MOL3018%20emnerapport%20v%C3%A5r%202013.pdf#search=mol3018 Emnerapport vår 2013]

[[Kategori:Fag]]
[[Kategori:Valgbare emner]]

MOL3018

2015-05-04T18:26:57Z

Kristsof: /* Emnerapporter og referansegrupperrapporter */

{{Infobox
|
|*'''Institutt''': Institutt for kreftforskning og molekylær medisin
*'''Vurderingsform:''': Skriftlig eksamen (100%)
*'''Hjelpemiddelkode D:''' Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.
*'''Øvingsopplegg''':
}}

== Om emnet ==
Tidligere [[TOKS3001]]. Medisinsk toksikologi er et valgfag for bionanoteknologi som undervises både høst- og vårsemesteret.

=== Faglig innhold ===

=== Anbefalte forkunnskaper ===
*Avlagt eksamen i eller følger undervisning i følgende emner: BI1001 og BI1004, eller TBT4100 og TBT4105 eller tilsvarende.
*Generelle kunnskaper i fysiologi, kjemi, biokjemi og matematikk
=== Pensumlitteratur ===
Introduksjonsbok: Casarett & Doull´s ESSENTIALS OF TOXICOLOGY. Utleverte notater. Forelesningsnotater.

=== Erfaringer ===

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
''Emnet gir en innføring i generelle toksikokinetiske modeller. Lever, nyre, lunge, immun-, og nervesystemet vil bli gjennomgått som målorgan for toksisk kjemisk påvirkning. Enkelte stoffgrupper og stoffmisbruk vil også bli gjennomgått. Stor vekt vil bli lagt på metoder for evaluering av helserisiko for menneske etter ytre påvirkninger/eksponering av kreftfremkallende og ikke-kreftfremkallende kjemiske produkter.''

== Lenker ==

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/MOL3018/2014#tab=omEmnet NTNUs side om emnet]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/MOL3018/2014#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]

=== Læringsressurser ===

=== Emnerapporter og referansegrupperrapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20DMF/IKM/MOL3018%20emnerapport%20v%C3%A5r%202013.pdf#search=mol3018 Emnerapport vår 2013]

[[Kategori:Fag]]
[[Kategori:Valgbare emner]]

MOL3018

2015-05-04T18:23:03Z

{{Infobox
|
|*'''Institutt''': Institutt for kreftforskning og molekylær medisin
*'''Vurderingsform:''': Skriftlig eksamen (100%)
*'''Hjelpemiddelkode D:''' Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.
*'''Øvingsopplegg''':
}}

== Om emnet ==
Tidligere [[TOKS3001]]. Medisinsk toksikologi er et valgfag for bionanoteknologi som undervises både høst- og vårsemesteret.

=== Faglig innhold ===

=== Anbefalte forkunnskaper ===
*Avlagt eksamen i eller følger undervisning i følgende emner: BI1001 og BI1004, eller TBT4100 og TBT4105 eller tilsvarende.
*Generelle kunnskaper i fysiologi, kjemi, biokjemi og matematikk
=== Pensumlitteratur ===
Introduksjonsbok: Casarett & Doull´s ESSENTIALS OF TOXICOLOGY. Utleverte notater. Forelesningsnotater.

=== Erfaringer ===

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
''Emnet gir en innføring i generelle toksikokinetiske modeller. Lever, nyre, lunge, immun-, og nervesystemet vil bli gjennomgått som målorgan for toksisk kjemisk påvirkning. Enkelte stoffgrupper og stoffmisbruk vil også bli gjennomgått. Stor vekt vil bli lagt på metoder for evaluering av helserisiko for menneske etter ytre påvirkninger/eksponering av kreftfremkallende og ikke-kreftfremkallende kjemiske produkter.''

== Lenker ==

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/MOL3018/2014#tab=omEmnet NTNUs side om emnet]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/MOL3018/2014#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]

=== Læringsressurser ===

=== Emnerapporter og referansegrupperrapporter ===

[[Kategori:Fag]]
[[Kategori:Valgbare emner]]

Fagoversikt

2015-05-04T18:13:45Z

Kristsof: /* 4. klasse */

Fagoversikt for nanoteknologistudiet for studieåret 2014/2015. Offisiell studieplan fra NTNU [http://www.ntnu.no/studier/studieplan#programmeCode=MTNANO finnes her].

For en rask oversikt på tabellform, se [[Fagtabell]]en.

For Studiehåndbok for teknologistudiet (sivilingeniør) ved NTNU 2013/2014 se [http://www.ntnu.no/studier/studiehandbok/teknologi her].

== Felles obligatoriske emner i fagplanen ==

=== 1. klasse ===

{| class="wikitable sortable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! Semester
! Studiepoeng
|-
| [[TDT4105]]
| Informasjonsteknologi, GK
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[TFE4220]]
| Nanoteknologi intro
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[TMA4100]]
| Matematikk 1
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4115]]
| Fysikk
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[TMA4105]]
| Matematikk 2
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[TMA4115]]
| Matematikk 3
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[TMT4110]]
| Kjemi
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[EXPH0004]]
| Filosofi og vitenskapsteori (NT)
| 2. Vår
| 7,5
|-
|}

=== 2. klasse ===

{| class="wikitable sortable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! Semester
! Studiepoeng
|-
| [[TKJ4102]]
| Organisk kjemi GK
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TMA4240]]
| Statistikk
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TMT4185]]
| Materialteknologi
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TMA4130]]
| Matematikk 4N
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TFE4120]]
| Elektromagnetisme
| 4. Vår
| 7,5
|-
| [[TBT4170]]
| Bioteknologi
| 4. Vår
| 7,5
|-
| [[TKJ4215]]
| Statistisk termodynamikk i kjemi og biologi
| 4. Vår
| 7,5
|-
| [[TFE4180]]
| Halvlederteknologi
| 4. Vår
| 7,5
|-
|}

=== 3. klasse ===

{| class="wikitable sortable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! Semester
! Studiepoeng
|-
| [[TFY4170]]
| Fysikk 2
| 5. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4335]]
| Bionanovitenskap
| 5. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4185]]
| Måleteknikk
| 5. Høst
| 7,5
|-
| [[TMT4320]]
| Nanomaterialer
| 5. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4220]]
| Faste stoffers fysikk
| 6. Vår
| 7,5
|-
| [[TIØ4258]]
| Teknologiledelse
| 6. Vår
| 7,5
|-
|}

=== 4. klasse ===

{| class="wikitable sortable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! Semester
! Merknad
! Studiepoeng
|-
|
| [[Komplementært emne]]
| 7. Høst
| Velg ett fra listen under
| 7,5
|-
|
| [[Eksperter i team]]
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TFY4330]]
| Nanoverktøy
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
|}

=== 5. klasse ===

{| class="wikitable sortable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! Semester
! Merknad
! Studiepoeng
|-
|
| [[Komplementært emne]]
| 9. Høst
| Velg ett fra listen under
| 7,5
|-
|
| Fordypningsemne
| 9. Høst
|
| 7,5
|-
|
| Fordypningsproskjekt
| 9. Høst
|
| 15
|-
|
| Masteroppgave
| 10. Vår
|
| 30
|-
|}

=== [[Komplementære emner]] ===

Informasjon og komplett oversikt over K-emner (for studieåret 2015/2016) finnes [http://www.nanowiki.no/wiki/Komplement%C3%A6rt_emne her.]

==Emner for retning Bionano ==

=== 3. klasse ===

{| class="wikitable sortable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! Semester
! Merknad
! Studiepoeng
|-
| [[TFY4260]]
| Cellebiologi og cellulær biofysikk
| 6. Vår
| Obligatorisk
| 7,5
|-
| [[TKP4115]]
| Overflate- og kolloidkjemi
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TBT4110]]
| Mikrobiologi
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TFE4160]]
| Elektrooptikk og lasere
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TFY4195]]
| Optikk
| 6. Vår
| Anbefalt
| 7,5
|-
| [[TMM4100]]
| Materialteknikk I
| 6. Vår
| Ikke hensyn ved time/eksamensplanlegging
| 7,5
|-
| [[TMM4175]]
| Polymerer og kompositter
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
|}

=== 4. klasse ===

{| class="wikitable sortable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! Semester
! Merknad
! Studiepoeng
|-
| [[MOL3014]]
| Nanomedisin I - Bioanalyse
| 7. Høst
| Obligatorisk
| 7,5
|-
| [[MOL3005]]
| Immunologi
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[NEVR3001]]
| Basal nevrovitenskap
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TBT4135]]
| Biopolymerkjemi
| 7. Høst
| (1)
| 7,5
|-
| [[TFE4225]]
| MEMS-design
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TFY4265]]
| Biofysiske mikroteknikker
| 7. Høst
| Anbefalt
| 7,5
|-
| [[MOL3015]]
| Nanomedisin II - Terapi
| 8. Vår
| Obligatorisk
| 7,5
|-
| [[TFY4195]]
| Optikk
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
| [[MOL3018]]
| Medisinsk toksikologi
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TBT4110]]
| Mikrobiologi
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
|}

(1) Anbefalt emne for studenter som planlegger fordypningsprosjekt eller master ved Institutt for bioteknologi.

==Emner for retning Nanomaterialer ==

=== 3. klasse ===

{| class="wikitable sortable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! Semester
! Merknad
! Studiepoeng
|-
| [[TKP4115]]
| Overflate- og kolloidkjemi
| 6. Vår
| Obligatorisk
| 7,5
|-
| [[TKP4190]]
| Fabrikasjon og anvendelse av nanomaterialer
| 6. Vår
| Obligatorisk i 3. eller 4. årskurs
| 7,5
|-
| [[TEP4220]]
| Energi og miljøkonsekvensanalyse
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TKP4130]]
| Polymerkjemi
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TMT4285]]
| Hydrogenteknologi, brenselceller og solceller
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TDT4100]]
| Objektorientert programmering
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TFE4160]]
| Elektrooptikk og lasere
| 6. Vår
| Ikke hensyn ved time/eksamensplanlegging
| 7,5
|-
|}

=== 4. klasse ===

{| class="wikitable sortable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! Semester
! Merknad
! Studiepoeng
|-
| [[TFE4145]]
| Elektronfysikk
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TFY4300]]
| Energi og miljøfysikk
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TKJ4205]]
| Molekylmodellering
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TKP4155]]
| Reaksjonskinetikk og katalyse
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TKT4146]]
| Nanomekanikk
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TMT4145]]
| Keramisk materialvitenskap
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TMT4155]]
| Heterogene likevekter og fasediagram
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TFY4250]]
| Kvantemekanikk 1
| 7. Høst
| Ikke hensyn ved time/eksamensplanlegging
| 7,5
|-
| [[TMT4222]]
| Metallenes mekaniske egenskaper
| 7. Høst
| Ikke hensyn ved time/eksamensplanlegging
| 7,5
|-
| [[TFY4245]]
| Faststoff-fysikk, videregående kurs
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TKP4190]]
| Fabrikasjon og anvendelse av nanomaterialer
| 8. Vår
| Obligatorisk i 3. eller 4. klasse
| 7,5
|-
| [[TMM4162]]
| Atomistisk modellering av brudd i materialer
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TMT4245]]
| Funksjonelle materialer
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TFE4240]]
| Nanoskala komponenter
| 8. Vår
| Ikke hensyn ved time/eksamensplanlegging
| 7,5
|-
| [[TKP4130]]
| Polymerkjemi
| 8. Vår
| Ikke hensyn ved time/eksamensplanlegging
| 7,5
|-
| [[TKP4180]]
| Bioenergi og fiberteknologi
| 8. Vår
| Ikke hensyn ved time/eksamensplanlegging
| 7,5
|-
| [[TMM4175]]
| Polymerer og kompositter
| 8. Vår
| Ikke hensyn ved time/eksamensplanlegging
| 7,5
|-
| [[TMT4166]]
| Eksperimentell material- og elektrokjemi
| 8. Vår
| Ikke hensyn ved time/eksamensplanlegging
| 7,5
|-

|}

==Emner for retning Nanoelektronikk ==

=== 3. klasse ===

{| class="wikitable sortable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! Semester
! Merknad
! Studiepoeng
|-
| [[TDT4100]]
| Objektorientert programmering
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TDT4102]]
| Prosedyre- og objektorientert programmering
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TFY4195]]
| Optikk
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TFE4160]]
| Elektrooptikk og lasere
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TFY4235]]
| Numerisk fysikk
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TFY4215]]
| Innføring i kvantefysikk
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
|}

=== 4. klasse ===

{| class="wikitable sortable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! Semester
! Merknad
! Studiepoeng
|-
| [[FY3114]]
| Funksjonelle materialer
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TFE4145]]
| Elektronfysikk
| 7. Høst
| Anbefalt
| 7,5
|-
| [[TFE4165]]
| Anvendt fotonikk
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TFE4225]]
| MEMS-design
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TFY4250]]
| Kvantemekanikk 1
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TFY4205]]
| Kvantemekanikk 2
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TFE4240]]
| Nanoskala komponenter
| 8. Vår
| Anbefalt
| 7,5
|-
| [[TFE4235]]
| Biomedisinsk optikk
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TFY4210]]
| Kvanteteori for mangepartikkelsystemer
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TFY4245]]
| Faststoff-fysikk, videregående kurs
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TFY4340]]
| Mesoskopisk fysikk
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
|}

==Emner utenom fagplanen==

{| class="wikitable sortable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! Studiepoeng
|-
| [[NEVR2010]]
| Innføring i nevrovitenskap
| 15
|-
| [[MFEL1010]]
| Innføring i medisin for ikke-medisinere
| 7,5
|-
| [[FY3020]]
| Romteknologi I
| 7,5
|-
| [[TTT4235]]
| Romteknologi II
| 7,5
|-
| [[JAP0501]]
| Japansk I
| 7,5
|-
| [[TFY4255]]
| Materialfysikk
| 7,5
|-
|}

==Eldre fagplaner==
*[[Emner i fagplanen 2012/2013]]
*[[Emner i fagplanen 2011/2012]]
*[[Emner i fagplanen 2010/2011]]
*[[Emner i fagplanen 2009/2010]]
*[[Emner i fagplanen 2008/2009]]

TMT4320 - Nanomaterialer

2015-05-04T18:08:31Z

Kristsof:

{{Infobox
|
|*'''Institutt:''' Institutt for materialteknologi
*'''Vurderingsform:''' Skriftlig eksamen (100 %)
*'''Hjelpemiddelkode D:''' ''Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg:''' 6/12 øvinger må være godkjent
}}

==Om emnet==

Emnet er obligatorisk og er med i fagplanen for 5. semester.

===Faglig innhold===
Emnet skal gi en innføring i grunnleggende kjemiske prinsipper for å lage nanomaterialer.

Noen tema:
* Self-assembled monolag ([[SAM]]) og hvordan disse kan formes ved myk litografi
* "Dip pen"-nanolitografi
* Syntese av tredimensjonale multilagstrukturer
* Tynne filmer ved kjemisk gassfasedeponering
* Syntese av nanopartikler, nanostaver, nanorør og nanoledninger
* Våtkjemisk syntese av oksidbaserte nanomaterialer
* Self-assembly av kolloidale mikrokuler til fotoniske krystaller
* Porøse nanomaterialer
* Blokk-kopolymere som nanomaterialer
* Self assembly av store byggeblokker til funksjonelle anordninger

Se også [[Faglige notater: TMT4320]].

===Anbefalte forkunnskaper===
Grunnleggende emner innen kjemi, materialteknologi eller faststoffysikk.

===NTNUs emnebeskrivelse===
''Emnet skal gi en innføring i grunnleggende kjemiske og fysiske prinsipper for å lage uorganiske nanomaterialer, samt grunnleggende prinsipper for størrelseseffekter til nanomaterialer. Det vil også bli en enkel gjennomgang av ulike metoder brukt for å produsere og karakterisere ulike typer nanostrukturer. Emnet forutsetter basiskunnskaper i kjemi, fysikk og materialteknologi. Emnet skal gi grunnlag for videre undervisning i TKP4190 Fabrikasjon og anvendelse av nanomaterialer.''

===Pensumlitteratur===
Annonseres ved semesterstart.

===Erfaringer===

== Lenker ==

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TMT4320/2013#tab=omEmnet NTNUs fagbeskrivelse]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TMT4320/2013#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]

=== Læringsressurser ===
*[http://www.nanowiki.no/wiki/Faglige_notater:_TMT4320 Faglige notater]
*[http://www.nanowiki.no/wiki/Kompendium_i_TMT4320_-_Nanomaterialer Kompendium]

=== Emnerapporter og referansegrupperrapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IMTE/TMT4320%20Emnerapport%202013%20H%C3%B8st.pdf&action=default Emnerapport H13]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IMTE/TMT4320%20Emnerapport%202014%20H%C3%B8st.pdf&action=default Emnerapport H14]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IMTE/TMT4320%20Ref.gr.rapport%202013%20H%C3%B8st.pdf&action=default Referansegrupperapport H13]

[[Kategori:Obligatoriske emner]]
[[Kategori:Fag 5. semester]]
[[Kategori:Fag]]

TMT4320 - Nanomaterialer

2015-05-04T18:07:24Z

Kristsof: /* NTNUs sider om emnet */

{{Infobox
|
|*'''Institutt:''' IMT
*'''Vurderingsform:''' Skriftlig eksamen (100 %)
*'''Hjelpemiddelkode D:''' ''Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg:''' 6/12 øvinger må være godkjent
}}

==Om emnet==

Emnet er obligatorisk og er med i fagplanen for 5. semester.

===Faglig innhold===
Emnet skal gi en innføring i grunnleggende kjemiske prinsipper for å lage nanomaterialer.

Noen tema:
* Self-assembled monolag ([[SAM]]) og hvordan disse kan formes ved myk litografi
* "Dip pen"-nanolitografi
* Syntese av tredimensjonale multilagstrukturer
* Tynne filmer ved kjemisk gassfasedeponering
* Syntese av nanopartikler, nanostaver, nanorør og nanoledninger
* Våtkjemisk syntese av oksidbaserte nanomaterialer
* Self-assembly av kolloidale mikrokuler til fotoniske krystaller
* Porøse nanomaterialer
* Blokk-kopolymere som nanomaterialer
* Self assembly av store byggeblokker til funksjonelle anordninger

Se også [[Faglige notater: TMT4320]].

===Anbefalte forkunnskaper===
Grunnleggende emner innen kjemi, materialteknologi eller faststoffysikk.

===NTNUs emnebeskrivelse===
''Emnet skal gi en innføring i grunnleggende kjemiske og fysiske prinsipper for å lage uorganiske nanomaterialer, samt grunnleggende prinsipper for størrelseseffekter til nanomaterialer. Det vil også bli en enkel gjennomgang av ulike metoder brukt for å produsere og karakterisere ulike typer nanostrukturer. Emnet forutsetter basiskunnskaper i kjemi, fysikk og materialteknologi. Emnet skal gi grunnlag for videre undervisning i TKP4190 Fabrikasjon og anvendelse av nanomaterialer.''

===Pensumlitteratur===
Annonseres ved semesterstart.

===Erfaringer===

== Lenker ==

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TMT4320/2013#tab=omEmnet NTNUs fagbeskrivelse]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TMT4320/2013#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]

=== Læringsressurser ===
*[http://www.nanowiki.no/wiki/Faglige_notater:_TMT4320 Faglige notater]
*[http://www.nanowiki.no/wiki/Kompendium_i_TMT4320_-_Nanomaterialer Kompendium]

=== Emnerapporter og referansegrupperrapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IMTE/TMT4320%20Emnerapport%202013%20H%C3%B8st.pdf&action=default Emnerapport H13]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IMTE/TMT4320%20Emnerapport%202014%20H%C3%B8st.pdf&action=default Emnerapport H14]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IMTE/TMT4320%20Ref.gr.rapport%202013%20H%C3%B8st.pdf&action=default Referansegrupperapport H13]

[[Kategori:Obligatoriske emner]]
[[Kategori:Fag 5. semester]]
[[Kategori:Fag]]

TMT4320 - Nanomaterialer

2015-05-04T18:06:12Z

Kristsof:

{{Infobox
|
|*'''Institutt:''' IMT
*'''Vurderingsform:''' Skriftlig eksamen (100 %)
*'''Hjelpemiddelkode D:''' ''Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg:''' 6/12 øvinger må være godkjent
}}

==Om emnet==

Emnet er obligatorisk og er med i fagplanen for 5. semester.

===Faglig innhold===
Emnet skal gi en innføring i grunnleggende kjemiske prinsipper for å lage nanomaterialer.

Noen tema:
* Self-assembled monolag ([[SAM]]) og hvordan disse kan formes ved myk litografi
* "Dip pen"-nanolitografi
* Syntese av tredimensjonale multilagstrukturer
* Tynne filmer ved kjemisk gassfasedeponering
* Syntese av nanopartikler, nanostaver, nanorør og nanoledninger
* Våtkjemisk syntese av oksidbaserte nanomaterialer
* Self-assembly av kolloidale mikrokuler til fotoniske krystaller
* Porøse nanomaterialer
* Blokk-kopolymere som nanomaterialer
* Self assembly av store byggeblokker til funksjonelle anordninger

Se også [[Faglige notater: TMT4320]].

===Anbefalte forkunnskaper===
Grunnleggende emner innen kjemi, materialteknologi eller faststoffysikk.

===NTNUs emnebeskrivelse===
''Emnet skal gi en innføring i grunnleggende kjemiske og fysiske prinsipper for å lage uorganiske nanomaterialer, samt grunnleggende prinsipper for størrelseseffekter til nanomaterialer. Det vil også bli en enkel gjennomgang av ulike metoder brukt for å produsere og karakterisere ulike typer nanostrukturer. Emnet forutsetter basiskunnskaper i kjemi, fysikk og materialteknologi. Emnet skal gi grunnlag for videre undervisning i TKP4190 Fabrikasjon og anvendelse av nanomaterialer.''

===Pensumlitteratur===
Annonseres ved semesterstart.

===Erfaringer===

== Lenker ==

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TMT4320/2013#tab=omEmnet NTNUs fagbeskrivelse]

=== Læringsressurser ===
*[http://www.nanowiki.no/wiki/Faglige_notater:_TMT4320 Faglige notater]
*[http://www.nanowiki.no/wiki/Kompendium_i_TMT4320_-_Nanomaterialer Kompendium]

=== Emnerapporter og referansegrupperrapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IMTE/TMT4320%20Emnerapport%202013%20H%C3%B8st.pdf&action=default Emnerapport H13]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IMTE/TMT4320%20Emnerapport%202014%20H%C3%B8st.pdf&action=default Emnerapport H14]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IMTE/TMT4320%20Ref.gr.rapport%202013%20H%C3%B8st.pdf&action=default Referansegrupperapport H13]

[[Kategori:Obligatoriske emner]]
[[Kategori:Fag 5. semester]]
[[Kategori:Fag]]

TFY4300 - Energi og miljøfysikk

2015-05-04T18:00:57Z

Kristsof: /* Om emnet */

{{Infobox
|
|*'''Institutt''': Institutt for fysikk
*'''Vurderingsform:''': Skriftlig eksamen (100%)
*'''Hjelpemiddelkode''': C: ''Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg''': Skriftlige øvingsoppgaver
}}

== Om emnet ==
Energi og miljøfysikk er valgfag for retning nanomaterialer og undervises i 7. semester.

=== Faglig innhold ===
Studentene skal kunne beskrive og forklare opphavet til globale effekter på miljøet som skyldes menneskelige aktiviteter. Studentene skal kunne beskrive det fysiske grunnlaget for utnyttelse av ulike energikilder, og kunne bruke dette til vurdering av de ulike energiteknologiene (potensiale, fordeler og ulemper). Studentene skal også kunne beskrive energiteknologiene og gjøre beregninger av virkningsgrad/utbytte for dem.

=== Anbefalte forkunnskaper ===
Generelle kunnskaper i fysikk.

=== Pensumlitteratur ===
Oppgis ved semesterstart.

=== Erfaringer ===
*Foreleser, Patrick Espy, er en kanadisk foreleser (som tidligere har undervist emnet) med stort engasjement, og som klarer å formidle emnet på en engasjerende måte, på (naturlig nok) god og forståelig engelsk.

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
''Jordas energibudsjett, drivhuseffekt, strålingspådrag, atmosfæriske forandringer på grunn av antropogen virksomhet. Metoder og det fysiske grunnlaget for å utnytte tradisjonelle (fossile brensler og kjernekraft) og fornybare energikilder (sol, vind, biomasse, havbølger, tidevann og geotermisk energi).''

== Lenker ==

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFY4300/2014#tab=omEmnet NTNUs side om emnet]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFY4300/2014#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]

=== Læringsressurser ===
*Itslearning brukes med nettbasert informasjon fra energiinstitusjoner og forskningsinstitutter.

=== Emnerapporter og referansegrupperrapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IFY/TFY4300%20Emnerapport%202013%20H%C3%B8st.pdf&action=default Emnerapport] høst 2013
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IFY/TFY4300%20Referansegrupperapport%203%202013%20H%C3%B8st.pdf&action=default Referansegrupperapport] høst 2013

[[Kategori: Fag]]
[[Kategori: Valgbare emner]]

TMT4285 - Hydrogenteknologi, brenselceller og solceller

2015-05-04T17:58:52Z

Kristsof: /* Om emnet */

{{Infobox
|
|*'''Institutt''': Institutt for materialteknologi
*'''Vurderingsform:''': Skriftlig eksamen (100%)
*'''Hjelpemiddelkode''': C: ''Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg''': 50% av øvinger og laboratorieøvingen kreves for adgang til eksamen
}}

== Om emnet ==
Hydrogenteknologi, brenselceller og solceller er et valgemne for retning nanomaterialer og undervises i 6. semester

=== Faglig innhold ===

=== Anbefalte forkunnskaper ===
Grunnleggende kunnskaper i termodynamikk og generell kjemi.

=== Pensumlitteratur ===
*Fuel Cell Systems - Explained, 2. ed., James Larminie and Andrew Dicks, Wiley (2003), ISBN-0-470-84857-X.
*Solar Electricity, ed. by Tomas Markvart, 2.ed., Wiley (2000), ISBN-0-471-98852-9 (ppc) eller ISBN-0-471-98853-7 (paper back).
*Skriftlige regneøvinger, laboratorieøvinger og annet utdelt materiale er også eksamenspensum.

=== Erfaringer ===
Foreleser Svein Sunde hadde størsteparten av forelesningene, var god til å forklare faget og brukte en lettfattelig britisk-engelsk. Da var det åpen bok-eksamen, men den var ikke enkel.

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
''Solstråling. Halvledere. Elektrisk energi fra solceller, virkemåte og karakteristikker. Framstilling av silisium-solceller. Tapsprosesser og virkningsgrad. Dimensjonering og konstruksjon av solcelleanlegg. Framstilling og lagring av hydrogen. Vannelektrolyse. Elektrisk energi fra brenselceller. Termodynamiske og kinetiske beregninger for elektrolyseceller og brenselceller. Sikkerhet og håndtering av hydrogen. Solceller og hydrogen som energibærer i stasjonære og mobile systemer. Økonomiske og energimessige aspekter ved introduksjon og bruk av energisystemer basert på fornybare ressurser og hydrogenteknologi.''

== Lenker ==

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TMT4285/2014#tab=omEmnet NTNUs side om emnet]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TMT4285/2014#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TMT4285/2014#tab=timeplan Timeplan]

=== Læringsressurser ===

=== Emnerapporter og referansegrupperrapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IMTE/TMT4285%20Ref.gr.rapport%202014%20V%C3%A5r.pdf&action=default Referansegrupperapport] vår 2014
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IMTE/TMT4285%20Emnerapport%202013%20V%C3%A5r.pdf&action=default Emnerapport] vår 2013
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IMTE/TMT4285%20Emnerapport%202014%20V%C3%A5r.pdf&action=default Emnerapport] vår 2014

[[Kategori:Fag 6. semester]]
[[Kategori:Fag]]
[[Kategori:Valgbare emner]]

TEP4130

2015-05-04T17:56:30Z

Kristsof: Omdirigerer til TEP4130 - Varme- og massetransport

#REDIRECT [[TEP4130 - Varme- og massetransport]]

TEP4130 - Varme- og massetransport

2015-05-04T17:53:58Z

Kristsof: Ny side: {{Infobox | |*'''Institutt''': Institutt for energi- og prosessteknikk *'''Vurderingsform:''': Skriftlig eksamen (100%) *'''Hjelpemiddelkode''': D: ''Ingen trykte eller håndskrevne hjelpem...

{{Infobox
|
|*'''Institutt''': Institutt for energi- og prosessteknikk
*'''Vurderingsform:''': Skriftlig eksamen (100%)
*'''Hjelpemiddelkode''': D: ''Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg''': Øvinger (3/4 må være godkjent), laboratoriearbeid.
}}

== Om emnet ==

=== Faglig innhold ===
Emnet går om våren.

=== Anbefalte forkunnskaper ===
Emnet bygger på emnene TEP4115/TEP4120 Termodynamikk 1 og TEP4125 Termodynamikk 2.

=== Pensumlitteratur ===
Incropera/DeWitt/Bergman/Lavine: Principles of Heat and Mass Transfer (nyeste utgave).

=== Erfaringer ===

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
''Emnet tilsikter å gi en innføring i lovene om varme- og massetransport. Etter en innføring i prinsippene for varmetransport behandles stasjonær og ikkestasjonær konduksjon, grunnleggende forhold og ingeniørmessige sammenhenger ved konvektiv varmeoverføring, varmeoverføring ved faseendring (koking/kondensasjon), stråling og varmevekslere. Både analytiske og numeriske (datamaskinbaserte) beregningsmetoder presenteres.''

== Lenker ==

=== NTNUs sider om emnet ===
*[https://www.ntnu.no/studier/emner/TEP4130#tab=omEmnet NTNUs side om emnet]
*[https://www.ntnu.no/studier/emner/TEP4130#tab=timeplan Timeplan]
*[https://www.ntnu.no/studier/emner/TEP4130#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]

=== Læringsressurser ===

=== Emnerapporter og referansegrupperrapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20IVT/Energi-%20og%20prosessteknikk/TEP4130.doc&action=default Emnerapport] vår 2013
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20IVT/Energi-%20og%20prosessteknikk/TEP4130%20Nr.%201.pdf&action=default Referanserapport] 1 vår 2013
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20IVT/Energi-%20og%20prosessteknikk/TEP4130%20Nr.%202.pdf&action=default Referanserapport] 2 vår 2013
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20IVT/Energi-%20og%20prosessteknikk/TEP4130_2014.pdf&action=default Emnerapport] vår 2014

[[Kategori:Fag]]
[[Kategori:Valgbare emner]]

TBT4110 - Mikrobiologi

2015-05-04T17:52:30Z

Kristsof:

{{Infobox
|
|*'''Institutt''': Institutt for bioteknologi
*'''Vurderingsform''': Skriftlig eksamen (100 %)
*'''Hjelpemiddelkode D:''' ''Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg''': To øvingstimer i uka og obligatorisk lab.
}}

== Om emnet ==
Dette er et valgfritt emne i bionanoretningen i 6. eller 8. semester.

=== Faglig innhold ===
Læren om bakterier, archaea, eukaryotiske mikroorganismer, virus og prioner.

=== Anbefalte forkunnskaper ===
Emne TBT4102 Biokjemi 1 eller tilsvarende. Emnet er adgangsbegrenset. Oppmelding til undervisning innen gjeldende frister.

=== Pensumlitteratur===
* Madigan, Martinko, Stahl and Clark: Brock Biology of Microorganisms, 13.utgave, Pearson Education inc. (2012)

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
''Emnet gir en innføring i følgende temaer: Oppbygning av og karakteristiske egenskaper hos prokaryote mikroorganismer, dvs. bakterier og archaebakterier. Deres vekst, ernæring og toleranse for fysikalske påvirkninger. Bakteriers energimetabolisme, herunder forgjæring, aerob og anaerob respirasjon, omsetning av uorganiske forbindelser og fotosyntese. Egenskaper hos bakterievirus og deres reproduksjon. Bakteriell mutagenese og genetikk, herunder genoverføring ved transformasjon, transduksjon og konjugasjon. Taksonomi og evolusjon. Beskrivelse av utvalgte grupper av bakterier. Antibiotika og mekanismer for antibiotika resistens. Mikrobe-vert interaksjoner. Øvinger: Mikroskopi og mikrobiell arbeidsteknikk. Anrikning og isolering av bakterier og archaebakterier fra naturlig materiale. Fysiologiske eksperimenter og kvantitativ mikrobiologisk analyse.''

=== Erfaringer===

== Lenker ==

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TBT4110#tab=omEmnet NTNUs fagbeskrivelse]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TBT4110#tab=timeplan Timeplan]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TBT4110#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]

=== Læringsressurser ===

=== Emnerapporter og referansegrupperrapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IBT/Emnerapport%20-%20emneansavarlig%20TBT4110%20v%C3%A5r%202013.pdf&action=default Emnerapport V13]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IBT/Emnerapport%20-%20emneansvarlig%20TBT4110%20V%C3%A5r%202014.PDF&action=default Emnerapport V14]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IBT/TBT4110%20Ref.gr.%20sluttrapport%202013%20V%C3%A5r.pdf&action=default Referansegrupperapport V13]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IBT/TBT4110%20ref.gr.%20sluttrapport%202014%20V%C3%A5r.pdf&action=default Referansegrupperapport V14]

[[Kategori:Valgbare emner]]
[[Kategori:Fag 6. semester]]
[[Kategori:Fag 8. semester]]
[[Kategori:Fag]]

TFY4265 - Biofysiske mikroteknikker

2015-05-04T17:44:27Z

Kristsof:

{{Infobox
|
|*'''Institutt''': IFY
*'''Vurderingsform:''': Skriftlig eksamen (80 %) og arbeider (20 %)
*'''Hjelpemiddelkode D:''' ''Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg''': 3 øvingstimer i uka, obligatorisk laboratorieoppgaver og rapport
}}

== Om emnet ==

=== Faglig innhold ===
Innføring i teknikker for preparering, manipulering og avbildning av biologiske makromolekyler og celler. Anbefalt emne i 7. semester for bionanoteknologi-retningen.

=== Anbefalte forkunnskaper ===
Forkunnskaper i cellebiologi. Grunnleggende fysikk på universitetsnivå.

=== Pensumlitteratur ===
Ulike skriftlige kilder

=== Erfaringer ===

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
Emnet gir en grundig innføring i virkeprinsippet til et utvalg måleinstrument som er viktige for studier av biologiske makromolekyler, celler og andre myke materialer. Kurset har som målsetting å gi en forståelse av virkeprinsippet til og oppbygning av de essensielle komponentene måleutstyret består av samt en teoretisk og praktisk innføring i hvordan instrumentet opereres, inkludert kalibreringsprosedyrer og vedlikehold. For hvert instrument vil presentasjonen av måleutstyret og dets virkeprinsipp bli etterfulgt av eksempler på nylig publiserte forskningsdata av høy kvalitet oppnådd ved bruk av instrumentet.

== Lenker ==

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFY4265#tab=omEmnet NTNUs side om emnet]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFY4265/2014#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]

=== Læringsressurser ===
*Tidligere [http://home.phys.ntnu.no/instdef/arkiv/eksamen/tfy4265/index.html eksamensoppgaver] med løsningsforslag

=== Emnerapporter og referansegrupperrapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IFY/TFY4265%20Emnerapport%202012%20H%C3%B8st.pdf&action=default Emnerapport H12]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IFY/TFY4265%20Emnerapport%202013%20H%C3%B8st.pdf&action=default Emnerapport H13]

[[Kategori:Valgbare emner]]
[[Kategori:Fag 7. semester]]
[[Kategori:Fag]]

TFE4240 - Nanoskala komponentteknologi

2015-05-04T17:37:47Z

Kristsof: /* NTNUs sider om emnet */

{{Infobox
|
|*'''Institutt''': Institutt for elektronikk og telekommunikasjon.
*'''Vurderingsform:''': Skriftlig eksamen, 100 %.
*'''Hjelpemiddelkode''': D: ''Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg''': Studentseminar, regneøvinger.
}}

== Om emnet ==

'''TFE4240 Nanoskala komponentteknologi''' er et nytt fag våren 2014. Faget erstatter [[TFE4210|TFE4210 Nanoelektronikk]] og [[TFE4230|TFE4230 Nanofotonikk]].

=== Faglig innhold ===
Forelesninger, regneøvinger, studentseminarer (obligatorisk), selvstudium. Muntlig presentasjon av gitt tema ved studentseminar er obligatorisk for å gå opp til skriftlig eksamen. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

=== Anbefalte forkunnskaper ===
Emne TFE4145 Elektronfysikk eller tilsvarende forkunnskaper, eller TFY4220 Faste stoffers fysikk.

=== Pensumlitteratur ===

=== Erfaringer ===

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
''Kurset vil fokusere på aktuelle trender innenfor nanoskala komponentteknologi med spesiell fokus funksjonelle elektroniske, fotoniske og magnetiske effekter i nanostrukturer. Faglig fokus er: en-elektrontransistor og en-elektronelektronikk, effekt av 1 og 2 dimensjoner for lys og ladningstransport, magnetoelektronikk og spintronikk, nanofotonikk og fotoniske komponenter basert på nanoskala materialer.''

== Lenker ==

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFE4240 NTNUs fagbeskrivelse]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFE4240#tab=timeplan Timeplan]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFE4240#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]

=== Læringsressurser ===

=== Emnerapporter og referansegrupperrapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20IME/IET/TFE4240%20Emnerapport%202014%20V%C3%A5r.pdf#search=TFE4240 Emnerapport vår 2014]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20IME/IET/TFE4240%20ref.gr.rapport%202014%20V%C3%A5r.pdf#search=TFE4240 Referanserapport vår 2014]

[[Kategori:Fag 8. semester]]
[[Kategori:Fag]]
[[Kategori:Valgbare emner]]

TFE4240 - Nanoskala komponentteknologi

2015-05-04T17:36:41Z

Kristsof: /* NTNUs emnebeskrivelse */

{{Infobox
|
|*'''Institutt''': Institutt for elektronikk og telekommunikasjon.
*'''Vurderingsform:''': Skriftlig eksamen, 100 %.
*'''Hjelpemiddelkode''': D: ''Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg''': Studentseminar, regneøvinger.
}}

== Om emnet ==

'''TFE4240 Nanoskala komponentteknologi''' er et nytt fag våren 2014. Faget erstatter [[TFE4210|TFE4210 Nanoelektronikk]] og [[TFE4230|TFE4230 Nanofotonikk]].

=== Faglig innhold ===
Forelesninger, regneøvinger, studentseminarer (obligatorisk), selvstudium. Muntlig presentasjon av gitt tema ved studentseminar er obligatorisk for å gå opp til skriftlig eksamen. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

=== Anbefalte forkunnskaper ===
Emne TFE4145 Elektronfysikk eller tilsvarende forkunnskaper, eller TFY4220 Faste stoffers fysikk.

=== Pensumlitteratur ===

=== Erfaringer ===

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
''Kurset vil fokusere på aktuelle trender innenfor nanoskala komponentteknologi med spesiell fokus funksjonelle elektroniske, fotoniske og magnetiske effekter i nanostrukturer. Faglig fokus er: en-elektrontransistor og en-elektronelektronikk, effekt av 1 og 2 dimensjoner for lys og ladningstransport, magnetoelektronikk og spintronikk, nanofotonikk og fotoniske komponenter basert på nanoskala materialer.''

== Lenker ==

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFE4240 NTNUs fagbeskrivelse]

=== Læringsressurser ===

=== Emnerapporter og referansegrupperrapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20IME/IET/TFE4240%20Emnerapport%202014%20V%C3%A5r.pdf#search=TFE4240 Emnerapport vår 2014]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20IME/IET/TFE4240%20ref.gr.rapport%202014%20V%C3%A5r.pdf#search=TFE4240 Referanserapport vår 2014]

[[Kategori:Fag 8. semester]]
[[Kategori:Fag]]
[[Kategori:Valgbare emner]]

TFE4235 Biomedisinsk optikk

2015-05-04T17:35:05Z

Kristsof:

{{Infobox
|
|*'''Institutt''': Institutt for elektronikk og telekommunikasjon
*'''Vurderingsform:''': Skriftlig eksamen 80 %, øvinger 20 %.
*'''Hjelpemiddelkode''': C: ''Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg''': Øvinger
}}

== Om emnet ==
Faget er et valgbart emne i 8. semester.

=== Faglig innhold ===
Optisk karakterisering av biologisk vev.

=== Anbefalte forkunnskaper ===
TFE4120 Elektromagnetisme og TFE4130 Bølgeforplantning eller tilsvarende kunnskap innenfor elektromagnetisme og elektromagnetiske bølger er en fordel, men ikke obligatorisk.

=== Pensumlitteratur ===
Lihong V. Wang, Hsin-i Wu, Biomedical Optics: Principles and Imaging. Forelesningsnotater, artikler og øvinger. Boka kan bli byttet. Endelig kursmateriell vil oppgis ved undervisningsstart.
=== Erfaringer ===

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
Generell gjennomgang av det teoretiske grunnlaget for biomedisinsk optikk. Beskrivelse av fysiske fenomener som spredning, absorpsjon, fluorescence og polarisasjon og hvordan disse egenskapene kan utnyttes innenfor biomedisinsk optikk. Optisk modellering av fotontransport i turbide medier ved hjelp av diffusjonsteori og Monte Carlo-metoder vil bli diskutert. Gjennomgang av aktuelle eksperimentelle teknikker innenfor optisk diagnostikk og avbildning. Denne delen av kurset vil knyttes opp mot relevant forskning innenfor feltet, og vil inkludere teknikker som for eksempel hyperspektral avbildning.

== Lenker ==

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFE4235#tab=omEmnet NTNUs side om emnet]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFE4235#tab=timeplan Timeplan]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFE4235#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]

=== Læringsressurser ===

=== Emnerapporter og referansegrupperrapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20IME/IET/TFE4235%20Emnerapport%202014%20V%C3%A5r.pdf#search=TFE4235 Emnerapport vår 2014]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20IME/IET/TFE4235%20ref.gr.rapport%202014%20V%C3%A5r.pdf#search=TFE4235 Referansegrupperapport vår 2014]

[[Kategori:Fag]]
[[Kategori:Fag 8. Semester]]
[[Kategori:Valgbare emner]]

TMT4245 - Funksjonelle materialer

2015-05-04T17:29:26Z

Kristsof:

{{Infobox
|
|*'''Institutt''': Institutt for materialteknologi
*'''Vurderingsform:''': Skriftlig eksamen (75%), prosjektarbeid (25%)
*'''Hjelpemiddelkode''': D: ''Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg''': Prosjektoppgave, øvinger (frivillige)
}}

== Om emnet ==

=== Faglig innhold ===
Emnet skal gi studentene en innføring i funksjonelle materialer og knytt de fysiske og kjemiske egenskaper til materialenes struktur. Det vil bli gitt en oversikt over teknologiske anvendelser basert på elektroniske, magnetiske, optiske, dielektriske, ioneledende og katalytiske egenskaper eller en kombinasjon av disse.

Faste stoffers krystallstruktur, fasetransformasjoner, sammenhengen mellom krystallstruktur og funksjonelle egenskaper. Materialsyntese og prosessering av funksjonelle materialer. Anvendelse av halvledere i elektronikk, optikk og fotovoltaiske celler. Ioneledende materialer i batteri, sensorer og brenselceller. Materialer for energiteknologi. Anvendelse av magnetiske, dielektriske, elektroniske og optiske materialer. Ferro- og piezoelektriske materialer.

=== Anbefalte forkunnskaper ===
Uorganisk kjemi/Materialkjemi, Materialteknologi, Faste stoffers fysikk eller liknende.

=== Pensumlitteratur ===
Oppgis ved kursstart.

=== Erfaringer ===

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
''Emnet skal gi en innføring i fundamentale sammenhenger mellom kjemisk sammensetning, krystallstruktur og funksjonelle egenskaper for uorganiske materialer. Med funksjonelle egenskaper menes alle ikke-mekaniske egenskaper, eksempelvis elektrisk og termisk ledningsevne. Emnet forutsetter basiskunnskaper i kjemi, fysikk og materialteknologi. Emnet skal danne grunnlag for prosjektarbeid og hovedoppgaver hvor uorganiske materialers funksjonelle egenskaper er sentrale i problemstillingen.''

== Lenker ==

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TMT4245/2014#tab=omEmnet NTNUs side om emnet]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TMT4245/2014#tab=timeplan Timeplan]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TMT4245/2014#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]

=== Læringsressurser ===

=== Emnerapporter og referansegrupperrapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IMTE/TMT4245%20Emnerapport%202013%20V%C3%A5r.pdf&action=default Emnerapport] vår 2013
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IMTE/TMT4245%20Emnerapport%202014%20V%C3%A5r.pdf&action=default Emnerapport] vår 2014
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IMTE/TMT4245%20Ref.gr.rapport%202014%20V%C3%A5r.pdf&action=default Referansegrupperapport] vår 2014

[[Kategori:Fag 6. semester]]
[[Kategori:Fag]]
[[Kategori:Valgbare emner]]

TEP4130

2015-05-04T17:15:52Z

Kristsof:

TFY4300 - Energi og miljøfysikk

2015-05-04T17:14:57Z

Kristsof:

{{Infobox
|
|*'''Institutt''': Institutt for fysikk
*'''Vurderingsform:''': Skriftlig eksamen (100%)
*'''Hjelpemiddelkode''': C: ''Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg''': Skriftlige øvingsoppgaver
}}

== Om emnet ==

=== Faglig innhold ===
Studentene skal kunne beskrive og forklare opphavet til globale effekter på miljøet som skyldes menneskelige aktiviteter. Studentene skal kunne beskrive det fysiske grunnlaget for utnyttelse av ulike energikilder, og kunne bruke dette til vurdering av de ulike energiteknologiene (potensiale, fordeler og ulemper). Studentene skal også kunne beskrive energiteknologiene og gjøre beregninger av virkningsgrad/utbytte for dem.

=== Anbefalte forkunnskaper ===
Generelle kunnskaper i fysikk.

=== Pensumlitteratur ===
Oppgis ved semesterstart.

=== Erfaringer ===
*Foreleser, Patrick Espy, er en kanadisk foreleser (som tidligere har undervist emnet) med stort engasjement, og som klarer å formidle emnet på en engasjerende måte, på (naturlig nok) god og forståelig engelsk.

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
''Jordas energibudsjett, drivhuseffekt, strålingspådrag, atmosfæriske forandringer på grunn av antropogen virksomhet. Metoder og det fysiske grunnlaget for å utnytte tradisjonelle (fossile brensler og kjernekraft) og fornybare energikilder (sol, vind, biomasse, havbølger, tidevann og geotermisk energi).''

== Lenker ==

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFY4300/2014#tab=omEmnet NTNUs side om emnet]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFY4300/2014#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]

=== Læringsressurser ===
*Itslearning brukes med nettbasert informasjon fra energiinstitusjoner og forskningsinstitutter.

=== Emnerapporter og referansegrupperrapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IFY/TFY4300%20Emnerapport%202013%20H%C3%B8st.pdf&action=default Emnerapport] høst 2013
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IFY/TFY4300%20Referansegrupperapport%203%202013%20H%C3%B8st.pdf&action=default Referansegrupperapport] høst 2013

[[Kategori: Fag]]
[[Kategori: Valgbare emner]]

TFY4300 - Energi og miljøfysikk

2015-05-04T17:13:43Z

Kristsof:

{{Infobox
|
|*'''Institutt''': Institutt for fysikk
*'''Vurderingsform:''': Skriftlig eksamen (100%)
*'''Hjelpemiddelkode''': C: ''Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg''': Skriftlige øvingsoppgaver
}}

== Om emnet ==

=== Faglig innhold ===
Studentene skal kunne beskrive og forklare opphavet til globale effekter på miljøet som skyldes menneskelige aktiviteter. Studentene skal kunne beskrive det fysiske grunnlaget for utnyttelse av ulike energikilder, og kunne bruke dette til vurdering av de ulike energiteknologiene (potensiale, fordeler og ulemper). Studentene skal også kunne beskrive energiteknologiene og gjøre beregninger av virkningsgrad/utbytte for dem.

=== Anbefalte forkunnskaper ===
Generelle kunnskaper i fysikk.

=== Pensumlitteratur ===
Oppgis ved semesterstart.

=== Erfaringer ===
*Foreleser, Patrick Espy, er en kanadisk foreleser (som tidligere har undervist emnet) med stort engasjement, og som klarer å formidle emnet på en engasjerende måte, på (naturlig nok) god og forståelig engelsk.

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
''Jordas energibudsjett, drivhuseffekt, strålingspådrag, atmosfæriske forandringer på grunn av antropogen virksomhet. Metoder og det fysiske grunnlaget for å utnytte tradisjonelle (fossile brensler og kjernekraft) og fornybare energikilder (sol, vind, biomasse, havbølger, tidevann og geotermisk energi).''

== Lenker ==

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFY4300/2014#tab=omEmnet NTNUs side om emnet]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFY4300/2014#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]

=== Læringsressurser ===
*Itslearning brukes med nettbasert informasjon fra energiinstitusjoner og forskningsinstitutter.

=== Emnerapporter og referansegrupperrapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IFY/TFY4300%20Emnerapport%202013%20H%C3%B8st.pdf&action=default Emnerapport] høst 2013
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IFY/TFY4300%20Referansegrupperapport%203%202013%20H%C3%B8st.pdf&action=default Referansegrupperapport] høst 2013

*[http://www.ntnu.no/studier/emner?emnekode=TFY4300 NTNUs fagbeskrivelse]

TFY4300 - Energi og miljøfysikk

2015-05-04T17:11:10Z

Kristsof:

{{Infobox
|
|*'''Institutt''': Institutt for fysikk
*'''Vurderingsform:''': Skriftlig eksamen (100%)
*'''Hjelpemiddelkode''': C: ''Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg''': Skriftlige øvingsoppgaver
}}

== Om emnet ==

=== Faglig innhold ===
Studentene skal kunne beskrive og forklare opphavet til globale effekter på miljøet som skyldes menneskelige aktiviteter. Studentene skal kunne beskrive det fysiske grunnlaget for utnyttelse av ulike energikilder, og kunne bruke dette til vurdering av de ulike energiteknologiene (potensiale, fordeler og ulemper). Studentene skal også kunne beskrive energiteknologiene og gjøre beregninger av virkningsgrad/utbytte for dem.

=== Anbefalte forkunnskaper ===
Generelle kunnskaper i fysikk.

=== Pensumlitteratur ===
Oppgis ved semesterstart.

=== Erfaringer ===
*Foreleser, Patrick Espy, er en kanadisk foreleser (som tidligere har undervist emnet) med stort engasjement, og som klarer å formidle emnet på en engasjerende måte, på (naturlig nok) god og forståelig engelsk.

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
''Jordas energibudsjett, drivhuseffekt, strålingspådrag, atmosfæriske forandringer på grunn av antropogen virksomhet. Metoder og det fysiske grunnlaget for å utnytte tradisjonelle (fossile brensler og kjernekraft) og fornybare energikilder (sol, vind, biomasse, havbølger, tidevann og geotermisk energi).''

== Lenker ==

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFY4300/2014#tab=omEmnet NTNUs side om emnet]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFY4300/2014#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]

=== Læringsressurser ===
*Itslearning brukes med nettbasert informasjon fra energiinstitusjoner og forskningsinstitutter.

=== Emnerapporter og referansegrupperrapporter ===

*[http://www.ntnu.no/studier/emner?emnekode=TFY4300 NTNUs fagbeskrivelse]

TMT4285 - Hydrogenteknologi, brenselceller og solceller

2015-05-04T17:02:58Z

Kristsof:

{{Infobox
|
|*'''Institutt''': Institutt for materialteknologi
*'''Vurderingsform:''': Skriftlig eksamen (100%)
*'''Hjelpemiddelkode''': C: ''Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg''': 50% av øvinger og laboratorieøvingen kreves for adgang til eksamen
}}

== Om emnet ==

=== Faglig innhold ===

=== Anbefalte forkunnskaper ===
Grunnleggende kunnskaper i termodynamikk og generell kjemi.

=== Pensumlitteratur ===
*Fuel Cell Systems - Explained, 2. ed., James Larminie and Andrew Dicks, Wiley (2003), ISBN-0-470-84857-X.
*Solar Electricity, ed. by Tomas Markvart, 2.ed., Wiley (2000), ISBN-0-471-98852-9 (ppc) eller ISBN-0-471-98853-7 (paper back).
*Skriftlige regneøvinger, laboratorieøvinger og annet utdelt materiale er også eksamenspensum.

=== Erfaringer ===
Foreleser Svein Sunde hadde størsteparten av forelesningene, var god til å forklare faget og brukte en lettfattelig britisk-engelsk. Da var det åpen bok-eksamen, men den var ikke enkel.

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
''Solstråling. Halvledere. Elektrisk energi fra solceller, virkemåte og karakteristikker. Framstilling av silisium-solceller. Tapsprosesser og virkningsgrad. Dimensjonering og konstruksjon av solcelleanlegg. Framstilling og lagring av hydrogen. Vannelektrolyse. Elektrisk energi fra brenselceller. Termodynamiske og kinetiske beregninger for elektrolyseceller og brenselceller. Sikkerhet og håndtering av hydrogen. Solceller og hydrogen som energibærer i stasjonære og mobile systemer. Økonomiske og energimessige aspekter ved introduksjon og bruk av energisystemer basert på fornybare ressurser og hydrogenteknologi.''

== Lenker ==

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TMT4285/2014#tab=omEmnet NTNUs side om emnet]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TMT4285/2014#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TMT4285/2014#tab=timeplan Timeplan]

=== Læringsressurser ===

=== Emnerapporter og referansegrupperrapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IMTE/TMT4285%20Ref.gr.rapport%202014%20V%C3%A5r.pdf&action=default Referansegrupperapport] vår 2014
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IMTE/TMT4285%20Emnerapport%202013%20V%C3%A5r.pdf&action=default Emnerapport] vår 2013
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IMTE/TMT4285%20Emnerapport%202014%20V%C3%A5r.pdf&action=default Emnerapport] vår 2014

[[Kategori:Fag 6. semester]]
[[Kategori:Fag]]
[[Kategori:Valgbare emner]]

TEP4130

2015-05-04T16:45:29Z

Kristsof:

TEP4130

2015-05-04T16:35:27Z

Kristsof:

TKP4115 - Overflate- og kolloidkjemi

2015-05-04T16:19:23Z

Kristsof:

{{Infobox
|
|* '''Institutt''': Institutt for kjemisk prosessteknologi
* '''Vurderingsform''': Skriftlig eksamen (100 %)
* '''Hjelpemiddelkode''': C: ''Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg''': 8/10 øvinger må være godkjent.
}}

== Om emnet ==
Overflate- og kolloidkjemi er obligatorisk for retning nanomaterialer og undervises i 8. semester. Faget kan også tas i 6. og 4. semester.

=== Faglig innhold ===
Innføring i overflatekrefter og -fenomener, og i ulike kolloider (emulsjoner, suspensjoner m.m.). Dannelse, stabilitet, egenskaper og eksperimentelle målinger av ulike systemer.

=== Anbefalte forkunnskaper ===
* Innsikt og generell kunnskap i kjemi og fysikk.
* Fordel å ha stat.term. tidligere eller samtidig, mye overlapp men annet fokus og framstilling.

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
''Emnet gir en oversikt over ulike kolloidale system (suspensjoner, emulsjoner, selvorganiserende system) og deres karakteristiske egenskaper. Videre gis det en innføring i grenseflatesfenomen (overflatespenning, fukting, adsorpsjon, det elektriske dobbeltlaget) og inter-molekylære (van der Waals) krefter som har betydning for stabiliteten til kolloidale system. Grunnleggende prinsipper for eksperimentelle metoder for å måle de ulike fenomenene blir gjennomgått. Det gis eksempler på den praktiske betydningen av kolloidale system i dagligliv og industrielle prosesser, og en enkel datamodell blir utviklet.
Øvingene som hører til emnet består av regne- og teorioppgaver knyttet til prinsipper og teorier i forelesningsdelen.''

===Pensumlitteratur===
Principles of Colloid and Surface Chemistry, Third Edition, P.C.Hiemenz og R.Rajagopalan. Utlevert materiale.

=== Erfaringer ===

== Lenker ==
===Læringsressurser===

=== Emnerapporter og referansegrupperrapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IKP/TKP4115_emnerapport_v%C3%A5r2014.pdf#search=TKP4115 Emnerapport 2014]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IKP/TKP4115_2013.doc&action=default&DefaultItemOpen=1 Emnerapport 2013]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IKP/TKP4115%20Overflate%20og%20kolloid%20kjemi%20Sluttrapport.pdf#search=TKP4115 Referansegrupperapport 2014]

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TKP4115/ NTNUs side om emnet]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TKP4115/#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TKP4115/#tab=timeplan Timeplan]
*Itslearning brukes i dette emnet

[[Kategori:Obligatoriske emner]]
[[Kategori:Fag 4. semester]]
[[Kategori:Fag]]

TKP4115 - Overflate- og kolloidkjemi

2015-05-04T16:15:40Z

Kristsof:

{{Infobox
|
|* '''Institutt''': Institutt for kjemisk prosessteknologi
* '''Studiepoeng''': 7.5
* '''Vurderingsform''': Skriftlig eksamen, 100 %.
* '''Hjelpemiddelkode''': C: ''Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg''': øvinger.
}}

== Om emnet ==
Overflate- og kolloidkjemi er obligatorisk for retning nanomaterialer og undervises i 8. semester. Faget kan også tas i 6. og 4. semester.

=== Faglig innhold ===
Innføring i overflatekrefter og -fenomener, og i ulike kolloider (emulsjoner, suspensjoner m.m.). Dannelse, stabilitet, egenskaper og eksperimentelle målinger av ulike systemer.

=== Anbefalte forkunnskaper ===
* Innsikt og generell kunnskap i kjemi og fysikk.
* Fordel å ha stat.term. tidligere eller samtidig, mye overlapp men annet fokus og framstilling.

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
Emnet gir en oversikt over ulike kolloidale system (suspensjoner, emulsjoner, selvorganiserende system) og deres karakteristiske egenskaper. Videre gis det en innføring i grenseflatesfenomen (overflatespenning, fukting, adsorpsjon, det elektriske dobbeltlaget) og inter-molekylære (van der Waals) krefter som har betydning for stabiliteten til kolloidale system. Grunnleggende prinsipper for eksperimentelle metoder for å måle de ulike fenomenene blir gjennomgått. Det gis eksempler på den praktiske betydningen av kolloidale system i dagligliv og industrielle prosesser, og en enkel datamodell blir utviklet.
Øvingene som hører til emnet består av regne- og teorioppgaver knyttet til prinsipper og teorier i forelesningsdelen.

===Pensumlitteratur===
Principles of Colloid and Surface Chemistry, Third Edition, P.C.Hiemenz og R.Rajagopalan. Utlevert materiale.

=== Erfaringer ===

== Lenker ==
=== Emnerapporter og referansegrupperrapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IKP/TKP4115_emnerapport_v%C3%A5r2014.pdf#search=TKP4115 Emnerapport 2014]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IKP/TKP4115_2013.doc&action=default&DefaultItemOpen=1 Emnerapport 2013]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IKP/TKP4115%20Overflate%20og%20kolloid%20kjemi%20Sluttrapport.pdf#search=TKP4115 Referansegrupperapport 2014]

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TKP4115/ NTNUs side om emnet]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TKP4115/#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TKP4115/#tab=timeplan Timeplan]
*Itslearning brukes i dette emnet

[[Kategori:Obligatoriske emner]]
[[Kategori:Fag 4. semester]]
[[Kategori:Fag]]

MOL3015 - Nanomedisin II - Terapi

2015-05-04T16:11:33Z

Kristsof:

{{Infobox
|
|*'''Fakultet''': Det medisinske fakultet
*'''Institutt''': IKM
*'''Vurderingsform''': Eksamen 75 % og semesteroppgave 25 %.
*'''Hjelpemiddelkode''': C: ''Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.'' Ordbok tillat.
*'''Øvingsopplegg''': Kun semesteroppgave.
}}

== Om emnet ==
Emnet er obligatorisk for retning bionano og er lagt til 8. semester. Det er sterkt anbefalt å ha tatt cellebiologi og cellulær biofysikk på forhånd, og foreleser samt studieprogramleder fraråder å ta Nanomedisin II samtidig (altså i 6. semester). Mange har likevel gjort dette, og har uttalt at det går fint.

=== Faglig oversikt ===
Emnet tar for seg bruk av nanoteknologi i forbindelse med behandling av ulike medisinske problemer. Fokus er på aktuell forskning og dagens teknologi. Faginnhold vil derfor kunne oppdateres fra år til år.
Eksempler på områder som dekkes er:
* Drug delivery systems: Metoder for å levere medisin til bestemte steder i kroppen.
* Hvordan kroppen og immunforsvaret reagerer på alt som blir puttet inn i kroppen.
* Stamceller og vevsteknologi: hvordan dyrke nytt vev og nye organer.
* Nanotoksikologi.

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
Emnet skal gi en innføring i bruk av nanoteknologi i behandlingsøyemed. Emnet går i detalj inn på biomaterialer
og vevsgenerering, inkludert stamceller, immununologiske hindre og innkapslingsteknikker. Metoder og
muligheter for drug discovery. Bruk og design av nanopartikler for genterapi, drug-delivery, og drug-targeting.
Fysiologiske, cellulære og toksikologiske begrensninger for medisinsk bruk av nanopartikler. Theranostics,
kombinasjonen av in vivo bildedannelse/diagnose og behandling. Etiske, juridiske og sosiale aspekter (ELSA)
ved bruk av nanomedisin vil bli tatt opp. I emnet inngår en semesteroppgave, hvor studenten skal velge et tema
fra forelesningene, gjennomgå litteraturen, beskrive dagens metoder, vurdere og komme med anbefalinger for
fremtidig bruk av nanoteknologi i terapeutisk sammenheng.

=== Anbefalte forkunnskaper ===
* Grunnleggende kunnskaper i molekylerbiologi.
* Grunnleggende kunnskaper i cellebiologi. Bør ha hørt om celler og ulike måter å ta opp medisiner i celler.
* Grunnkunnskaper i kjemi: Fordel å ha hørt om lipider og miceller.

=== Undervisning ===
Pensum er alle forelesninger samt utdelte artikler. Undervisningen holdes på engelsk av flere forelesere. Tema som dekkes undervises nokså overfladisk.

Timeplanen er ikke på emnesiden til NTNU (eller 1024), men kan finnes ved å gå inn på [http://timeplan.medisin.ntnu.no/timetable_show.php DMFs egen timeplan], trykke "velg semester" og bla ned under "andre emner". Her finnes også undervisningsrom. Nanomedisin II undervises nede på campus Øya.

== Semesteroppgave ==
Semesteroppgaven skrives om et selvvalgt tema. Fortrinnsvis skal temaet være hentet fra en forelesning, og man skal ha fokus på detaljer. En øvre grense på 5 sider og noen retningslinjer blir gitt, og prosjektet er et litteraturprosjekt som skal ta utgangspunkt i relevante forskningartikler om temaet (helst ikke eldre enn 5 år, og fra pålitelige journaler). Semesteroppgaven skal gi trening i å lese relevante artikler, og bruke informasjonen til å foreslå en løsning på et biomedisinsk problem ved hjelp av nanoteknologi.

= Lenker =
==Læringsressurser==

==Emnerapporter==
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20DMF/IKM/Mol3015%20evalueringV2013.pdf#search=MOL3015 Emne-/semesterrapport vår 2013]

==NTNUs sider om emnet==
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/MOL3015/2014#tab=omEmnet NTNUs side om emnet]
*[http://timeplan.medisin.ntnu.no/timetable_show.php Timeplan ved DMF]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/MOL3015/2014#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]
*Itslearning blir brukt i dette emnet

[[Kategori:Obligatoriske emner]]
[[Kategori:Fag 8. semester]]
[[Kategori:Fag]]

TFY4220 - Faste stoffers fysikk

2015-05-04T15:49:11Z

Kristsof:

{{Infobox
|
|*'''Institutt:''' Institutt for fysikk
*'''Vurderingsform:''' Skriftlig eksamen (100%)
*'''Hjelpemidler:''' C: ''Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg:''' Obligatoriske laboratorieoppgaver

}}

== Om faget ==

=== Faglig innhold ===

=== Anbefalte forkunnskaper ===
Basiskunnskaper i fysikk, matematikk og kjemi.

===Pensumlitteratur===
*Charles Kittel: Introduction to solid state physics, 8th ed., Wiley.
*Alternativ bok/støttelitteratur: Hemmer: Faste Stoffers fysikk, 2. utgave 2013.

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
''Atomære krefter, krystallografi, symmetrier, uordnede materialer, resiproke gittere, Brillouin-soner, diffraksjon av røntgen, elektroner og nøytroner, vibrasjoner i krystallinske og ikke-krystallinske materialer, fononer, varmekapasitet av ikke-metalliske substanser, fri elektrongass, elektronisk varmekapasitet, elektroner i periodiske gittere, energibånd, intrinsikke og ekstrinsikke halvledere. Kort om magnetisme.''

== Lenker ==
=== Læringsressurser ===
*[http://home.phys.ntnu.no/instdef/arkiv/eksamen/tfy4220/ Gamle eksamensoppgaver og løsningsforslag]

=== Emnerapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IFY/TFY4220%20Emnerapport%202012%20V%C3%A5r.pdf&action=default Emnerapport] vår 2012
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IFY/TFY4220%20Emnerapport%202013%20V%C3%A5r.pdf&action=default Emnerapport] vår 2013
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IFY/TFY42220%20Referansegrupperapport%201%202013%20V%C3%A5r.pdf&action=default Referansegrupperapport] 1 vår 2013
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IFY/TFY42220%20Referansegrupperapport%202%202013%20V%C3%A5r.pdf&action=default Referansegrupperapport] 2 vår 2013
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IFY/TFY42220%20Referansegrupperapport%203%202013%20V%C3%A5r.pdf&action=default Referansegrupperapport] 3 vår 2013
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IFY/TFY4220%20Emnerapport%202014%20V%C3%A5r.pdf&action=default Emnerapport] vår 2014
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IFY/TFY4220%20Referansegrupperapport%201%202014%20V%C3%A5r.pdf&action=default Referansegrupperapport] 1 vår 2014
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IFY/TFY4220%20Referansegrupperapport%203%202014%20V%C3%A5r.pdf&action=default Referansegrupperapport] 3 vår 2014

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFY4220 NTNUs side om emnet]
*[http://www.ntnu.no/studieinformasjon/timeplan/v11/?emnekode=TFY4220-1 Timeplan]
*[https://www.ntnu.no/studier/emner/TFY4220#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]
*Itslearning blir brukt i dette emnet

[[Kategori:Obligatoriske emner]]
[[Kategori:Fag 6. semester]]
[[Kategori:Fag]]

TFY4220 - Faste stoffers fysikk

2015-05-04T15:45:31Z

Kristsof:

{{Infobox
|
|*'''Institutt:''' Institutt for fysikk
*'''Vurderingsform:''' Skriftlig eksamen (100%)
*'''Hjelpemidler:''' C: ''Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg:''' Obligatoriske laboratorieoppgaver

}}

== Om faget ==

=== Faglig innhold ===

=== Anbefalte forkunnskaper ===
Basiskunnskaper i fysikk, matematikk og kjemi.

===Pensumlitteratur===
*Charles Kittel: Introduction to solid state physics, 8th ed., Wiley.
*Alternativ bok/støttelitteratur: Hemmer: Faste Stoffers fysikk, 2. utgave 2013.

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
''Atomære krefter, krystallografi, symmetrier, uordnede materialer, resiproke gittere, Brillouin-soner, diffraksjon av røntgen, elektroner og nøytroner, vibrasjoner i krystallinske og ikke-krystallinske materialer, fononer, varmekapasitet av ikke-metalliske substanser, fri elektrongass, elektronisk varmekapasitet, elektroner i periodiske gittere, energibånd, intrinsikke og ekstrinsikke halvledere. Kort om magnetisme.''

== Lenker ==
=== Læringsressurser ===

=== Emnerapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IFY/TFY4220%20Emnerapport%202012%20V%C3%A5r.pdf&action=default Emnerapport] vår 2012
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IFY/TFY4220%20Emnerapport%202013%20V%C3%A5r.pdf&action=default Emnerapport] vår 2013
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IFY/TFY42220%20Referansegrupperapport%201%202013%20V%C3%A5r.pdf&action=default Referansegrupperapport] 1 vår 2013
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IFY/TFY42220%20Referansegrupperapport%202%202013%20V%C3%A5r.pdf&action=default Referansegrupperapport] 2 vår 2013
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IFY/TFY42220%20Referansegrupperapport%203%202013%20V%C3%A5r.pdf&action=default Referansegrupperapport] 3 vår 2013
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IFY/TFY4220%20Emnerapport%202014%20V%C3%A5r.pdf&action=default Emnerapport] vår 2014
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IFY/TFY4220%20Referansegrupperapport%201%202014%20V%C3%A5r.pdf&action=default Referansegrupperapport] 1 vår 2014
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IFY/TFY4220%20Referansegrupperapport%203%202014%20V%C3%A5r.pdf&action=default Referansegrupperapport] 3 vår 2014

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFY4220 NTNUs side om emnet]
*[http://www.ntnu.no/studieinformasjon/timeplan/v11/?emnekode=TFY4220-1 Timeplan]
*[https://www.ntnu.no/studier/emner/TFY4220#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]

[[Kategori:Obligatoriske emner]]
[[Kategori:Fag 6. semester]]
[[Kategori:Fag]]

TFY4220 - Faste stoffers fysikk

2015-05-04T15:24:40Z

Kristsof:

TFY4185 - Måleteknikk

2015-05-04T15:13:56Z

Kristsof:

{{Infobox
|
|*'''Institutt:''' Institutt for fysikk
*'''Vurderingsform:''' Skriftlig eksamen (50%) og arbeider (50%). Karakter: Bestått/ ikke bestått.
*'''Hjelpemidler:''' C: ''Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg:''' Faget har en (frivillig) semesterprøve som teller i endelig vurdering dersom den teller positivt. For å ta avsluttende eksamen må man levere 5 av 6 øvinger, samt fullføre lab.

}}

== Om faget ==

=== Faglig innhold ===
Elektroniske kretselementer:
*Enkle passive kretser
*Halvleder kretselementer
*Aktive kretser, operasjonsforsterkere
*Digitale kretser
Laboratorium i kretsteknikk:
*Bygging og utprøving av et utvalg av elektroniske kretser
*Datamaskinlaboratorium: Simulering av kretser med dataverktøy (PSpice)

=== Anbefalte forkunnskaper ===
Emner i fysikk, matematikk og IKT i de to første årskurs på studieprogrammet Fysikk og matematikk, eller tilsvarende kunnskaper. Man må ha grunnleggende kunnskaper innen fysikk og matematikk.

===Pensumlitteratur===
Electronics, A systems approach, Neil Storey, 4th edition, Pearson Education Limited, 2009, ISBN 978-0-273-71918-2.
== Lenker ==
=== Læringsressurser ===
*[http://www.hardware.no/artikler/guide_elektronikkens_verden_-_del_1/18842 Guide: Elektronikkens verden - del 1]
*[http://www.hardware.no/artikler/guide_elektronikkens_verden_-_del_2/20924 Guide: Elektronikkens verden - del 2]
*[http://www.hardware.no/artikler/guide_elektronikkens_verden_-_del_3/32707 Guide: Elektronikkens verden - del 3]
*[[Faglige notater: TFY4185]]

=== Emnerapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IFY/TFY4185%20Emnerapport%202013%20H%C3%B8st.pdf&action=default Emnerapport høst 2013]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IFY/TFY4185%20Referansegrupperapport%203%202013%20H%C3%B8st.pdf&action=default Referansegrupperapport høst 2013]

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFY4185/2011 NTNUs side om emnet]
*[http://www.ntnu.no/studieinformasjon/timeplan/h11/?emnekode=TFY4185-1 Timeplan]
*[https://www.ntnu.no/studier/emner/TFY4185#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]



[[Kategori:Obligatoriske emner]]
[[Kategori:Fag 3. semester]]
[[Kategori:Fag 5. semester]]
[[Kategori:Fag]]

TFY4170 - Fysikk 2

2015-05-04T14:56:52Z

Kristsof:

{{Infobox
|
|*'''Institutt:''' Institutt for fysikk
*'''Vurderingsform:''' Skriftlig eksamen (100%)
*'''Hjelpemidler:''' C: ''Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg:''' Regneøvinger, 2/3 av øvingsoppgavene kreves godkjent for adgang til eksamen.
}}

== Om faget ==

=== Faglig innhold ===
Emnet er et videregående kurs i fysikk, som skal gi studentene innsikt i bølgelære og kvantemekanikk.

=== Anbefalte forkunnskaper ===
Emnene TFY4115 (evt. TFY4120 eller TFY4125) Fysikk, TMA4100 Matematikk 1, TMA4105 Matematikk 2 og TMA4115 Matematikk 3 eller tilsvarende kunnskaper.
===Pensumlitteratur===
Young and Freedman: University Physics, eller M. Mansfield and C. O'Sullivan: Understanding Physics.

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
''Bølger: Bølgefunksjon; kompleks notasjon; planbølger; kulebølger. Interferens og diffraksjon. Dopplereffekt. Bølgelikning. Mekaniske bølger, lydbølger. Lys. Dispersjon. Bølgefart og gruppefart. Bølgepakker. Fouriermetoder. Båndbredder. Kvantemekanikk: Eksperimentelt grunnlag. Bølger og partikler. Schrödingerlikningen. Bokspotensial. Harmonisk oscillator. Atomfysikk: Atomspektra. En-elektron-atom. Orbitaler. Mange-elektron-atom. Periodesystem for elementene. Materialfysikk: Molekyl og faste stoff. Elektronmodell av metall. Båndmodellen, isolator, halvleder og leder. Halvledermateriale. Dielektriske, optiske og magnetiske materialer. Superledere.''

== Lenker ==

=== Læringsressurser ===
*[http://org.ntnu.no/bonanza/h04/fysikk2/forelesn/forelesning1-18.pdf Forelesningsnotater av Arne Brataas]
*[http://aashammer.net/public_files/Diffraksjon_fra_enkeltspalt.pdf Notat: Diffraksjon fra Enkeltspalte]
*[https://www.youtube.com/playlist?list=PLD07B2225BB40E582 Her] er en fin og pedagogisk gjennomgang av kvante-stoff.

=== Emnerapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IFY/TFY4170%20Referansegrupperapport%201%202012%20H%C3%B8st.pdf&action=default Referansegrupperapport høst 2012]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IFY/TFY4170%20Emnerapport%202013%20H%C3%B8st.pdf&action=default Emnerapport høst 2013]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IFY/TFY4170%20Referansegrupperapport%201%202013%20H%C3%B8st.pdf&action=default Referansegrupperapport høst 2013]

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFY4170/2013 NTNUs side om emnet]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFY4170/2013#tab=timeplan Timeplan]
*[https://www.ntnu.no/studier/emner/TFY4170#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]
*Itslearning brukes i dette emnet

[[Kategori:Obligatoriske emner]]
[[Kategori:Fag 5. semester]]
[[Kategori:Fag]]

Faglige notater: TFY4185

2015-05-04T14:55:03Z

Kristsof:

=== Kompendium: Gustafsson og Skullerud, TFY 4185 Lecture Notes 2008 ===
*Voltage and current dividers
**Om man har to impedanser i serie (<math>Z_1</math> og <math>Z_2</math>), er forholdet mellom spenning <math>V_0</math> over <math>Z_1</math> og spenning <math>V</math> over begge:
::<math>\frac{V_0}{V} = \frac{Z_1}{Z_2 + Z_1}</math>
**Om man har to impedanser i parallell (<math>Z_1</math> og <math>Z_2</math>), er forholdet mellom strøm <math>I_0</math> gjennom <math>Z_1</math> og strøm gjennom begge <math>I</math>:
::<math>\frac{I_0}{I} = \frac{Z_2}{Z_2 + Z_1}</math>
*Norton and Thevenin equivalents
**Thevenins theorem: Enhver krets med to poler uten andre aktive elementer enn spenningskilder og strømkilder, kan framstilles som en krets med en spenningskilde i serie med en resistans, <math>R_i</math>, som er den indre resistansen mellom polene.
::<math>V_T=</math> "open source voltage", spenningen mellom polene når de er åpne. Finnes ved hjelp av f.eks. Kirchhoffs lover.
::<math>R_T=R_i</math> "output resistance", total resistansen i kretsen. Finnes ved å kortslutte alle spenningskilder og sette inn åpne ender i stedet for strømkilder.
**Nortons theorem: Enhver krets med to poler uten andre aktive elementer enn spenningskilder og strømkilder, kan framstilles som en krets med en strømkilde i parallell med en resistans, <math>R_i</math>, som er den indre resistansen mellom polene.
::<math>I_N</math> "short circuit current", strømmen når polene er kortsluttet. Kan også finnes ved hjelp av f.eks. Kirchoffs lover.
::Sammnehengen mellom Thevenin og Norton<math>I_N=\frac{V_T}{R_T}</math>
*Impedance matching, input and output
*Maximum power transfer to the load (both AC and DC cases)
::<math>Z_L=Z_TH^*</math>
*Phase shift induced by passive components
*Resonant circuits: Give an example of a simple resonant circuit, its resonant frequency and what
the Q value is and what it means.
** Resonanskretser (s. 316) (eller tuned circuits) er filterkretser med smal båndbredde og skarp cut-off rate. Se fig. 10.3 for oppsett. Q-verdien er forholdet mellom senterfrekvensen i pass bandet og bandbredden, m.a.o. <math>Q=\frac{f_o}{B}</math>

=== Lærebok: Neil Storey, Electronics A Systems Approach ===
==== Chapter 3: Amplification ====
*Definition of amplification
**Forsterkningen av en størrelse er forholdet mellom den forsterkede størrelsen <math>X_o</math> og den uforsterkede <math>X_i</math>. Vi definerer:
:: voltage gain (<math>A_V</math>) <math> = \frac{V_o}{V_i}</math>
:: current gain (<math>A_I</math>) <math> = \frac{I_o}{I_i}</math>
:: power gain (<math>A_P</math>) <math> = \frac{P_o}{P_i}</math>
**Ofte oppgis gain i dB. Da har vi:
:: voltage gain (<math>A_V</math>) <math> = 10 \cdot \log_{10}\left(\frac{V_o}{V_i}\right)</math>
:: current gain (<math>A_I</math>) <math> = 10 \cdot \log_{10}\left(\frac{I_o}{I_i}\right)</math>
:: power gain (<math>A_P</math>) <math> = 10 \cdot \log_{10}\left(\frac{P_o}{P_i}\right) = 20 \cdot \log_{10}\left(\frac{V_o}{V_i}\right)</math>
*Simple High-pass and Low-pass filters including their Bode dagrams (Both amplification and
phase)

==== Chapter 4: Control and Feedback ====
*Negative feedback
I et generelt elektronisk tilbakemeldingssystem (feedback) kan vi utrykke ytelsen (gain) som
::<math>G=\frac{A}{1+AB}</math> der A er "forward path" og B er "feedback path". Se utledning s.97 i boka. (3rd. edition?) eller side 268 i fjerde utgave.
::(Merk at "feedback path" B er koblet til inverterende "input" her. Dette er ikke alltid tilfelle, og da gjelder ikke sammenhengene presentert i dette kapittelet).
::Hvis AB er negativ får vi positiv "feedback". I spesialtilfellet <math>AB=-1</math>, går G mot uendelig, noe som brukes i produksjonen av oscillatorer.
::Hvis AB er positiv får vi negativ "feedback". Når AB er mye større enn 1, kan vi forenkle G til:
::<math>G=\frac{1}{B}</math>
::G blir dermed bare avhengig av "feedback path". For å få et stabilt system må "feedback path" konstrueres av bare passive komponenter, og B må være mindre enn 1 for å få en positiv "gain".
*The advantage of using feedback amplifiers
**Fordel: En kan få en forsterkning som ikke avhenger av gainen til op-ampen satt fra produsentens side, så lenge den er veldig stor. (f.eks 200,000). Den negative feedbacken gjør at systemet er selvkorrigerende.
**Gain: Siden <math>AB>>1</math>, er <math>A>>\frac{1}{B}</math>, altså er "open-loop gain">>"closed-loop gain". Feedback reduserer altså "gain" med en faktor <math>1+AB</math>
**Frequency response: Ytelsen (gain) av en forsterker minker ved høye og lave frekvenser. Ved negativ "feedback" (og AB mye større enn 1> avhenger "gain" nesten bare av "feedback path", og denne effekten vil minke betraktelig. Vi får altså et mer stabilt system ved høye og lave frekvenser, dvs båndbredden øker for systemet.
**Input and Output resistance: Et negativt "feedback"system vil prøve å holde "output" konstant, uansett endringer i miljøet (f.eks. når man setter på en "load"). Dette gjør den ved å øke/minke "input" og "output"resistans (vanligvis med en faktor AB+1)
***Hvis feedback er "output"spenningen => redusering av "output"resistans
***Hvis feedback er "output"strømmen => økning av "output"resistans
***Hvis feedback er en spenning relatert til output => øking av "input"resistans
***Hvis feedback er en strøm relatert til output => redusering av "input"resistans
**Distortion, Noise: "Distortion" og støy fra forsterkeren reduseres av negativ feedback.
**Stability: A og B har ikke bare en størrelse, de har også en fasevinkel. Hvis A eller B opplever et faseskift på 180 grader, skiftes fortegnet på A eller B, og AB blir negativ. Man opplever dermed positiv feedback, i stedet for negativ. Hvis <math>AB=-1</math> begynner systemet å oscillere (se kap. 11), og systemet blir ustabilt.

==== Chapter 5: Operational Amplifiers ====
*A simple operational amplifier based non-inverting amplifier
**Non-inverting:(se figur s. 118) Får <math>V_i</math> inn på plusssiden, og feedback på minussiden av forsterkeren.
::"Gain" er gitt ved <math>G=\frac{R_1+R_2}{R_2}</math>
**Unity gain: (figus s. 122) <math>R_1=0</math> og <math>R_2=</math>∞
*A simple operational amplifier based inverting amplifier
**Inverting:(se figur s. 120) Får både <math>V_i</math> og feedback inn på minussiden av forsterkeren.
::"Gain" er gitt ved <math>G=-\frac{R_1}{R_2}</math>
**Current-to-voltage converter: (figur s. 123) <math>R_2=0</math> og <math>I_i</math> inn på minussiden. <math>V_0=-I_iR</math>

*Characteristics for an ideal operational amplifier compared to a non-ideal (real world) operational amplifier
** '''Gain:''' En ideell op-amp har voltage gain på uendelig, de fleste reelle op-amper har gain mellom 100-140 dB, 741 har 106 dB.
** '''Inputresistans:''' En ideell op-amp har uendelig inputresistans, ekte op-amper har gjerne fra 300 kOhm til 80 MOhm, 741 har 2 MOhm.
** '''Outputresistans:''' En ideell op-amp har null outputresistans, en 741 har 75 Ohm.
** '''Max utspenning:''' En ideell op-amp kan ha uendelig ut-spenning, mens en reell op-amp koblet til +-15V har gjerne max spenning på +-13V. Forskjellige amplifiere har forskjellige inn-spenninger fra stømkilden, fra +-30V til +-1,5V.
** '''Common-mode rejection ratio:''' Common-mode signals: Signaler som er felles for både + og - - inngangen på op-ampen. Differential-mode signals: Signaler som er spenningsforskjeller mellom inngangene. CMRR gir forholdet: (differential-mode signaler)/(common-mode-signaler). Måles i dB, jo høyere dB, jo bedre (bedre mot støy). En ideell op-amp har ikke Common-mode signaler.
** '''Input-strøm''': En ideell op-amp har 0 i input-strøm, en reell op-amp har gjerne inputstrøm i størrelse mikroA - nA, 741 har input-strøm på 80 nA.
** '''Input offset voltage''': Spenningen på en reell op-amp om inn-spenningen er 0. Gjerne noen hundre mikroV til noen mV.
** '''Frekvensrespons''': Alle reelle op-amps har en øvre cut-off frekvens. Gain er gjerne konstant opp til ~10 Hz, deretter avtar den til 1 ved omtrent 1MHz.
** '''Slew rate''': Maksraten til endringen i spenning, gjerne noen få V/mikrosekund. Alle reelle op-amps gir også støy til signalet.

*Frequency dependence of amplification and how it is influenced by feedback
** '''Båndbredde x Gain = konstant'''
*How the input and output impedance are influenced by feedback
** Se kap 4. Huskeregel: Current feedback gir mer ideell op-amp (høyere innresistans og lavere utresistans), omvendt for voltage feedback.

==== Chapter 6: Semiconductors and Diodes ====
*How the [[ideal diode]] work and its typical applications
**One could characterise an ideal diode as a component that conducts no current when voltage is applied across it in one direction, but appears as a short circuit when a voltage is applied in the other direction.
**Diode circuit symbol: an arrow pointing in the direction of forward current.
**Wide range of applications: rectification of alternating voltages (AC to DC), Voltage control (Zener diodes), demodulation (making an AM signal meaningful), signal clamping.
*Describe the electrical properties of insulators, semi-conductors and metals in a simple energy band model
**Semi-conductors: Fermi level is between the conduction and valence bands, i.e. in an area of low density of states. The valence and conduction bands are close enough (~less than 2-3 eV) to allow considerable excitation of electrons by increasing temperature or doping.
**Conductors: The valence band (and in this case it is the same as the conduction band) is partly filled and the Fermi level is in the middle of this band. Electrons are easily excited over the Fermi level.
**Insulators: Have a full valence band and a large energy gap (i.e 6eV) to the next band. Electrons can't easily be excited to the next band.
*Give a simple description of “doping” and how it influences the material
**In silicon: boron-> p-type, phosphorus-> n-type.
*How a PN diode functions and its I-V characteristic
** Due to diffusion of charge in a pn-junction a voltage barrier is created between the p and n type semiconductors. This voltage barrier can either be enhanced or decreased depending on the direction current is sent through the depletion layer.
*The function of a Zener diode
**Voltage control (protection of a circuit from too high voltage values, or to make voltage output constant).

==== Chapter 7: Field-Effect Transistors ====
*The construction and function of the different sorts of [[field-effect transistor]]
** Husk på at navngivingen Drain og Source er '''motsatt av det man skulle tro''', dvs positiv strøm går fra Drain til Source.
** '''MOSFET''': Bruker figur 7.4 s 173: Er en positiv spenning V(ds)=V(d) - V(s) mellom Drain og Source. Tilkoblingen på høyre side er Substratet, denne er gjerne jordet og setter nullpunkt for systemet (den er heller ikke noe videre forklart i boka, så tipper den har lite relevans). Gaten på venstre side er isolert fra halvlederen ved et MO-lag(MetallOksid). Setter vi på en positiv spenning over gaten, vil de negative ladningsbærerne fra P-feltet "trekkes" over mot N-feltet, og depletion-layeret vil bli mindre, dermed blir det flere ladningsbærere som kan sende strøm, og det går mer strøm. Om spenningen er negativ, vil på samme måte elektronene i N-laget "skyves" inn i P-laget, dvs depletion-lageret blir større.
*** '''DE MOSFET''' Depletion - Enhancement MOSFET: som beskrevet overfor, '''kan gi signal både for positiv og negativ Gate-spenning.'''
*** '''Enhanced MOSFET''' - her går P-laget i figur 7.4 fra høyre side av transistoren og helt inn til gaten, dvs det er ikke et N-lag mellom P-laget og gaten. Poenget med denne MOSFETen er at man '''hele tiden må ha en positiv spenning''' på gaten. Da dras de få ledende elektronene i P-laget inn mot gaten, og det lages en "bro" av elektroner som kan lede strøm mellom Source og Drain.
** '''JFET''': Bruker figur 7.7 s 175: I denne transistoren må Gate-spenningen '''alltid være negativ''' for at det ikke skal gå noen strøm gjennom gaten(her er det ikke noe MO-lag mellom gaten og halvlederen). Poenget med denne FET-en er at man bruker Reverse Bias-egenskapene ved halvlederen til å regulere strømmen mellom Source og Drain. Dvs, jo mer spenning man setter på "feil vei" fra Source til Gate, jo større vil depletion-laget være (figur b), og dermed er det færre ladningsbærere som kan sende strøm fra Drain til Source. Hadde man satt på en positiv strøm, ville strømmen gå fra Gate til Source som i en diode.
** '''Symboler''': Sammenlign figur 7.3 og figur 7.5: Dette er logisk, for MOSFET er det ikke kontakt mellom Gate og Source-Drain. Samtidig er Enhancement tegnet med stiplet linje, for der er det ikke kontakt mellom Source- og Drain-lagene. '''Generelt for alle transistorsymboler går pilen i Substrate eller Gain fra P-dopet til N-dopet i den fysiske transistoren''' På samme måte for figur 7.6 og 7.8: Her er Gaten fysisk koblet til transistoren, så også i symbolet.
*How a transistor is used in a simple amplifier
*The I-V characteristics for the different sorts of field-effect transistors
**Input characteristics: Veldig høy input resistans
**Output charatcteristics: Det viktigste her er at tykkelsen til kanalen er ikke bare bestemt av spenningen til gaten, men også av drain-to-source-spenningen <math>V_{DS})</math>. Når man setter på en positiv <math>V_{DS}</math> vil det gå en strøm <math>I_D</math> gjennom kanalen. Mens den går gjennom kanalen vil den "føle" et potensialfall. Altså at resistansen er høyere ved Drain enn ved Source. Dette gjør at spenningen mellom Gate og kanalen er forskjellig på forskjellige steder i kanalen. '''Generelt blir kanalen mindre ved drain, og større ved source for en n-kanal'''.Dette gjelder for både MOSFET og JFET.
***Hvis vi ser nærmere på en MOSFET (se figur s. 177): Her er <math>V_{GS}</math> positiv, og <math>V_{DS}</math> er enda mer positiv. Da vil det i området rundt drain være et positivt potensial. Altså vil området være depleted => kanalen blir mindre. I området rundt source vil det være et negativt potensial (i forhold til gate), og kanal blir enhanced => kanalen blir større.
***Hvis vi ser nærmere på en JFET (se figur s. 177): Her er <math>V_{GS}</math> negativ og <math>V_{DS}</math> positiv. Potensialet langs kanalen i forhold til gaten er altså hele tiden negativ, men mye mer negativ ved drain, enn source. Vi vil altså få et tykkere depletionlag ved drain, og dermed en mindre kanal.
***'''Pinch-off'''Ved å øke <math>V_{DS}</math> vil vi etterhvert komme til et punkt der kanalen ved drain blir lukket. Dette vil ikke hindre strøm i å gå igjennom, men strømmen kan ikke økes mer. Dette punktet kalles Pinch-off-voltage.
***'''Ohms region/saturated region'''<math>I_D</math>-<math>V_{DS}</math> karakteristikken vil altså ha to regioner: '''Ohms region''': for små verdier av <math>V_DS</math> vil vi få en tilnærmet rett linje, altså <math>I_D</math> øker lineært med <math>V_{DS}</math>.'''Saturated region''' er etter pinch-off, der vil <math>I_D</math> være tilnærmet konstant hele tiden. (se figur s. 178)
***'''<math>V_{GS}</math>'''Forskjellige <math>V_{GS}</math> vil gi den samme kurveformen, men med høyere pinch-offverdi for høyere <math>V_{GS}</math>verdi
***'''<math>I_{DSS}</math>'''Drain-to-source saturation current er definert som strømmen ved <math>V_(GS)</math>=0
***'''<math>V_T</math>''' Tresholdvoltage, <math>V_T</math> er spenningen <math>V_{GS}</math> der transistoren begynner å gi strøm. Denne er negativ for en DEMOSFET og positiv for en ehancement MOSFET.<math>V_{DS}</math>(ved pinch-off)=<math>V_{GS}-V_T</math> For JFET kalles <math>V_T</math> for <math>V_p</math> pinch-off voltage. <math>V_p</math> er ikke lik den andre pinchoffverdien.
**Transfer charcteristics: dvs et <math>I_D-V_{GS}</math>plot. Dette plotet kan bare gjøres innen saturated region. Se figurer s. 181.
***'''JFET''' parabolsk kurve som krysser spenningsaksen i <math>V_p</math> og strømaksen i <math>I_{DSS}</math>.
:::<math>I_D=K(V_{GS}-V_p)^2</math> der K=konstant avhengig av transistoren
***'''MOSFET''' parabolsk kurve som krysser spenningsaksen i <math>V_T</math> og strømaksen i <math>I_{DSS}</math>.
:::<math>I_D=K(V_{GS}-V_T)^2</math> der K=konstant avhengig av transistoren

==== Chapter 8: Bipolar Junction Transistors ====
*How a bipolar transistor works
** Tar for oss en NPN-transistor (for figur, se boka s. 224)
** Denne består av et tungt N-dopet Emitter-lag (tilsvarer Source i MOSFET), et tynt, relativt svakt P-dopet Base-lag (tilsvarer Gate), og et N-dopet Collector-lag (Drain).
** Har positiv spenning fra Collector til Emitter - Om Base er åpen, vil det gå en liten strøm ''I(CEO)'' fra Collector til Emitter. Setter man opp en positiv strøm fra Base til Emitter, vil elektroner gå motsatt vei, fra Emitter til Base, som i en vanlig diode. Forskjellen er at siden Emitter er sterkt N-dopet og Base er svakt P-dopet, vil '''ladningsbærerne i Base-laget også være elektroner'''. I overgangen mellom Base og Collector vil det som i alle p-n-overganger være et depletion layer med positiv ladning på N-siden og negativ ladning på P-siden. '''Siden P-laget er så tynt''', vil elektronene som kommer fra Emitter og over i P-laget merke et positivt elektrisk felt fra Collector-siden og bli trukket over til Collector. Strømmen fra B til E er liten sammenlignet med strømmen fra C til E.
** To viktige karakteristikker for en Bipolar Transistor:
*** '''Emitter et tungt dopet og Base er svakt dopet''' - siden det i dette P-N-systemet er flest negative ladningsbærere, vil ladningsbærerne i Base være elektroner, og disse vil tiltrekkes av det positive feltet i Collector.
*** '''Base er tynn''' - Dersom ikke Base var tynn, ville elektronene bare gått fra Emitter til Base som i en vanlig diode.
** En bipolar transistor gjør om et '''strømsignal''' til en ut-strøm, i motsetning til FET, der man bruker spenning som input.

==== Chapter 9: Power Electronics ====
*The different classes of power amplifiers
**Det viktige i dette kapitlet er hva slags ut-signal de forskjellige forsterkerklassene gir og hvor effektive de er. Dere kommer til å se en grei linearitet i dette, og klassene er logisk delt inn.
**Effekten måles i % og er gitt ved E=(Effekten forbrukt i lasten)/(Effekten fra kraftforsyningen)
***'''Klasse A''' (s 291 for illustrasjoner): En effektforsterker som overfører '''hele''' signalet fra inputen. Mindre fare for distortion, men effektiviteten har et maksimum på ca. '''25 prosent'''.
***'''Klasse B''' (s 292) : Overfører '''50 prosent''' av signalet fra inputen, dvs enten den positive eller negative delen av et sinussignal. Effektiviteten kan komme opp i '''78 prosent''', men faren for distortion er større.
***'''Klasse AB''' (s 292) : Overfører '''mellom 50 og 100 prosent''' av inn-signalet, kutter gjerne av toppen eller bunnen av sinussignaler. Effektiviteten et sted mellom A og B, og samme med mengden distortion.
***'''Klasse C''' (s 293) : Gir ut-signal for '''under 50 prosent''' av sinusbølgen, f.eks. signal for topp eller bunn i sinussignalet. Effektiviteten kommer '''opp mot 100 prosent'''.
***'''Klasse D''' (s 293) : Gir '''av eller på-signal''' med uendelig resistans når den er av, og null resistans når den er på. Dette fører til at med en ideell switch vil vi få null effekt gjennom forsterkeren.
*How TRIAC’s and thyristors are used within power control circuits
** '''En Thyristor''' (s 301) kan forstås som en sammensetning av to bipolare transistorer. Den fungerer slik at om man gir et signal i gaten, vil thyristoren slås på og det vil gå en strøm fra anoden(a) til katoden(c) så lenge denne strømmen er stor nok (større enn thyristorens "holding current" som sikkert varierer fra thyristor til thyristor). I eksemplene antar man at "holding current" er lav, dvs at thyristoren er slått på så lenge det går strøm fra anoden til katoden (V(a) - V(c) er positiv). Om spenningen snus, vil det i et punkt slutte å gå strøm, og thyristoren slås av (signalet stoppes). Thyristorer brukes i en krets for å kun gi en del av en AC-strøm. Den må trigges i gaten for å starte, og så leder den strøm fram til strømmen stoppes (spenningen snus) (s 302).
** '''En Triac''' er en bidireksjonal Thyristor, dvs den kan fungere både når spenningen fra (a) til (c) er negativ OG positiv, men den slår seg i begge tilfeller av når spenningen blir ~0.
*The different ways to convert AC-DC as well as the advantages and disadvantages of the different methods
**Kan være lurt å forstå hvordan en "Full-wave rectifier" fungerer (s. 163, s. 305- 306).
**Bruker vanligvis en krets bestående av en rectifier, kapasitans og en spenningsregulator (ofte en bipolar transistor). I en slik krets er effekten svært lav, og det forbrukes mye varme. Spenningsregulatoren byttes derfor ofte ut med en Switching regulator. Da trengs en litt mer avansert krets, men effekten blir mye høyere.

==== Chapter 10: Analogue Signal Processing ====
*The difference between a Butterworth, Chebyshev and Bessel filter
**Side 317 - 319
**:'''Kort bakgrunn'''
**:Man kan dele elektriske filtre inn i passive og aktive. Aktive filtre inneholder en eller flere aktive komponenter, for eksempel en operasjonsforsterker. De tre filtrene beskrevet her er alle eksempler på aktive filtre. Foruten operasjonsforsterker(e), inneholder aktive filtre resistanser og kondensatorer (merk: ikke spoler). Ulike filterdesign gir ulike filteregenskaper. Dessverre er det ofte slik at én ''gunstig'' filteregenskap er forbundet med en annen ''ugunstig'' filteregenskap. Filterkretsen må derfor skreddersys slik at filteret får den egenskapen som er viktigst med tanke på dets funksjon.
**# '''Butterworth-filter'''
**#: Laget for å gi "flatest" mulig respons innenfor passband. Det vil si at gain skal være så lik som mulig for alle frekvenser som er innenfor passband.
**# '''Chebyshev-filter'''
**#: Laget for å få en skarp overgang i gain mellom passband og stopband. Det vil si at gain skal falle drastisk med én gang frekvensen til input-signalet er utenfor passband.
**# '''Bessel-filter'''
**#: Laget slik at faseforskjellen mellom input- og output-signal står i et lineært forhold til input-frekvensen. Dette gjør at alle frekvens-komponenter som går gjennom filteret (innenfor passband) forsinkes med det samme tidsintervallet. Fordelen med dette er at bølgeformen fra input-signalet bevares i output-signalet. Denne typen filter er derfor ideell når det er viktig å bevare en komplisert bølgeform (som består av flere ulike frekvens-komponenter).

*Sketch out a general measurement system, explain where you think the best places to filter the signal are and why

==== Chapter 11: Positive Feedback, Oscillatiors and Stability ====
*Positive feedback and the Barkhausen criteria
::"Gain" er gitt som <math>G=\frac{A}{1+AB}</math> (se kap. 4), og positiv feedback er når AB er negativ og mindre enn 1.
::Ved <math>AB=-1</math> får vi at G går mot uendelig. Da vil systemet generere en output, selv om det ikke finnes noen input. Vi får altså en oscillator. Forutsetningen for slik oscillering er gjengitt av Barkhausen kriteriene på en litt annen måte:
::1. Størrelsen av AB må være lik 1
::2. Faseskiftet av AB må være lik 180 grader, eller 180 pluss et heltall ganger 360 grader.
Man ser at dette er i prinippet akkuratt det samme, ettersom en gain på -1 er ekvivalent med en faseforskyvning på 180grader.

==== Chapter 12: Digital Systems ====
*The difference between combinational and sequential logic
*;Kombinasjonell logikk
*:Systemets outputs er bestemt ene og alene av de nåværende tilstandene i systemets inputs (s 374)
*;Sekvensiell logikk
*:Systemets outputs er bestemt av de nåværende tilstandene i systemets inputs OG rekkefølgen disse input-tilstandene kom i (s 374)

*Reducing a logical expression with the aid of Boolean algebra or the Karnaugh diagram
**'''Boolsk algebra'''
**:Et logisk uttrykk består av logiske variable; variable som bare kan innta verdiene 0 eller 1. Man kan bruke Boolsk algebra til å forenkle logiske uttrykk, og da bruker man Boolske identiteter og lover (s 373). I eksemplene i boka er det spesielt én Boolsk sammenheng som går igjen:
**:<math> AB + A\overline{B} = A(B+\overline{B}) = A\cdot 1 = A </math>
**:Denne loven utgjør også hovedfunkjsonen i den automatiske minimiseringsmetoden ''Quine-McCluskey-minimisering'' (kap 12.9, s 392).
**:Et par andre viktige Boolske identiteter:
**:<math> A \cdot 1 = A </math>
**:<math> A + A = A </math>
**'''Karnaugh-diagram'''
**:

==== Chapter 13: Sequential Logic ====
*The function and workings of: Bi-stable, mono-stable and astable sequential logic
**Multivibrators are the most important building blocks in sequential logic
***A '''bistable multivibrator''' has two stable output states, which means that it needs a change in input in order to change its output state. This is the most important and widely used multivibrator. Latch brukes om bistables som er "level"sensitive, og Flip-flps brukes om bistabeles som er sensitive for en puls (f.eks. en klokke)
****D-latch: En input (D) og en aktiverer (enable). Når EN er 0, er vi i minnetilstand,altså output er slik den var i forrige tilstand, mens når EN er høy er latchen aktivert. Når D er høy er Q høy, og når D er lav er Q lav.
****S-R latch: To input (S og R). Hvis begge input er 0 => minnetilstand. Hvis S settes høy, blir Q høy, mens hvis R settes høy blir Q lav (reset). S-R latch er ikke definert for begge input høy. Finnes også i en aktiverende (enable) tilstand. Den fungerer på samme måte som for D-latch. Når EN er lav er vi i minnetilstanden, mens når EN er høy fungerer latchen på vanlig måte.
****D flip-flop: Fungerer på samme måte som en D-latch, men skifter output på klokkepuls i stedet for ved forandring av input.
****J-K flip-flop: Fungerer på samme måte som S-R latch, men skifter output på klokkepuls i stedet for ved forandring av input. Den er også definert for begge inputene lik 1. Da går den inn i "toggle"modus. Altså outputen skifter for hver klokkepuls. Dette er den mest brukte bistablen og kan brukes til å lage alle de andre.
***A '''monostable multivibrator''' has one stable and one metastable output state. Once triggered, it stays in its metastable state only for a certain amount of time determined by the circuit, before it switches back to the stable state where it stays until an appropriate change in input signal.
***An '''astable multivibrator''' has two metastable output states, which means that it will oscillate between these two with a time interval determined by ciruit parameters.
*The function and workings of a shift register and counter
**Shift register: en krets av flere flip-flops i serie som konverterer parallelle ord til en linje (serie) av bits.
**Counter: en krets av flere flip-flops i serie som brukes til å telle
***Ripple-counters: J-K flip-flops koblet slik at Q fra en flip-flop er koblet til klokka på neste flip-flop. Får da en frekvensdeler, som halverer frekvensen for hver flip-flop.

==== Chapter 14: Digital Devices ====
*How transistors are used within digital electronics
*The important parameters for the TTL and CMOS digital-logic families
*How one couples to an open collector logical circuit
==== Chapter 15: Array Logic ====
*The function of PLA, PAL, GAL, EPLD, PEEL, PROM, FPGA
*Describing the building up of a micro-computer

[[Kategori: Faglige notater]]

Faglige notater: TFY4185

2015-05-04T14:54:20Z

Kristsof: Ny side: === Kompendium: Gustafsson og Skullerud, TFY 4185 Lecture Notes 2008 === *Voltage and current dividers **Om man har to impedanser i serie (<math>Z_1</math> og <math>Z_2</math>), er forholde...

TFY4170 - Fysikk 2

2015-05-04T14:43:50Z

Kristsof:

{{Infobox
|
|*'''Institutt:''' Institutt for fysikk
*'''Vurderingsform:''' Skriftlig eksamen (100%)
*'''Hjelpemidler:''' C: ''Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg:''' Regneøvinger, 2/3 av øvingsoppgavene kreves godkjent for adgang til eksamen.
}}

== Om faget ==

=== Faglig innhold ===
Emnet er et videregående kurs i fysikk, som skal gi studentene innsikt i bølgelære og kvantemekanikk.

=== Anbefalte forkunnskaper ===
Emnene TFY4115 (evt. TFY4120 eller TFY4125) Fysikk, TMA4100 Matematikk 1, TMA4105 Matematikk 2 og TMA4115 Matematikk 3 eller tilsvarende kunnskaper.
===Pensumlitteratur===
Young and Freedman: University Physics, eller M. Mansfield and C. O'Sullivan: Understanding Physics.

=== NTNUs emnebeskrivelse ===
''Bølger: Bølgefunksjon; kompleks notasjon; planbølger; kulebølger. Interferens og diffraksjon. Dopplereffekt. Bølgelikning. Mekaniske bølger, lydbølger. Lys. Dispersjon. Bølgefart og gruppefart. Bølgepakker. Fouriermetoder. Båndbredder. Kvantemekanikk: Eksperimentelt grunnlag. Bølger og partikler. Schrödingerlikningen. Bokspotensial. Harmonisk oscillator. Atomfysikk: Atomspektra. En-elektron-atom. Orbitaler. Mange-elektron-atom. Periodesystem for elementene. Materialfysikk: Molekyl og faste stoff. Elektronmodell av metall. Båndmodellen, isolator, halvleder og leder. Halvledermateriale. Dielektriske, optiske og magnetiske materialer. Superledere.''

== Lenker ==

=== Læringsressurser ===
*[http://org.ntnu.no/bonanza/h04/fysikk2/forelesn/forelesning1-18.pdf Forelesningsnotater av Arne Brataas]
*[http://aashammer.net/public_files/Diffraksjon_fra_enkeltspalt.pdf Notat: Diffraksjon fra Enkeltspalte]
*[https://www.youtube.com/playlist?list=PLD07B2225BB40E582 Her] er en fin og pedagogisk gjennomgang av kvante-stoff.

=== Emnerapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IFY/TFY4170%20Referansegrupperapport%201%202012%20H%C3%B8st.pdf&action=default Referansegrupperapport høst 2012]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IFY/TFY4170%20Emnerapport%202013%20H%C3%B8st.pdf&action=default Emnerapport høst 2013]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IFY/TFY4170%20Referansegrupperapport%201%202013%20H%C3%B8st.pdf&action=default Referansegrupperapport høst 2013]

=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFY4170/2013 NTNUs side om emnet]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFY4170/2013#tab=timeplan Timeplan]
*[https://www.ntnu.no/studier/emner/TFY4170#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]

[[Kategori:Obligatoriske emner]]
[[Kategori:Fag 5. semester]]
[[Kategori:Fag]]

TKJ4102 - Organisk kjemi, grunnkurs

2015-05-04T14:01:30Z

Kristsof:

{{Infobox
|
|* '''Institutt''': Institutt for kjemi
*'''Vurderingsform''': Skriftlig eksamen (100%)
*'''Hjelpemiddelkode:''' C: Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Molekylbyggesett tillat. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.
*'''Øvingsopplegg:''' Obligatorisk oppmøte på øvingstimer uten innlevering samt semesterprøve (H2014).
}}

== Om emnet ==

===Faglig innhold===
Emnet er et grunnleggende teoretisk innføringskurs i organisk kjemi som gir godt basisgrunnlag for videregående emner innen organisk kjemi og organisk syntese.

Kurset inneholder:

* Grunnleggende begreper som struktur, nomenklatur, fysikalske egenskaper, stereokjemi og struktur vs reaktivitet.
* Reaksjonsmekanismer: SN1-, SN2-, E1- og E2-reaksjoner. Dannelse av alkener gjennom bestemte addisjons- og eliminasjonsreaksjoner.
* Alkaner og sykloalkaner: konformasjoner og cis-trans stereoisomeri. Alkoholer og alkylhalider
* Energidiagrammer for flertrinnsreaksjoner, karbokationer og omleiringer, halogenering av alkaner.
* Absolutt og relativ konfigurasjon, R/S nomenklatur av kirale C-atomer, optisk aktivitet (spesifikk rotasjon), enantiomere, diastereomere, mesoforbindelse, presentasjon av strukturer i rommet, stereokjemi i kjemiske reaksjoner.
* Konjugerte diener og Diels-Alder-reaksjoner.
* Grignard-reagenser og reaksjoner med dem, alkyllitium (organometalliske forbindelser).
* Fremstilling og reaksjoner med alkoholer og epoxider.
* Struktur og reaktivitet til aldehyder og ketoner. Reaksjoner med aldoler, enolater, iminer, acetaler.
* Fremstilling og reaksjoner med karboksylsyrer.
* Claisen og Dieckmann esterkondensasjon.
* Kunne tolke enkle proton NMR spektra.

=== Anbefalte forkunnskaper ===
Kunnskaper tilsvarende TMT4115 Generell kjemi 1/ KJ1000 Generell kjemi.

=== Pensumlitteratur ===
*Læreboka ''Organic chemistry international edition'' (av Solomons, Snyder og Fryhle) benyttes H2014

== Lenker ==
=== Læringsressurser ===
*Det er mange kilder ute på nettet for ekstra informasjon som kan være hjelpsomt for bedre reaksjonsforståelse. En av disse tilbyr en interaktiv [http://chemistry.about.com/gi/o.htm?zi=1/XJ&zTi=1&sdn=chemistry&cdn=education&tm=13&f=00&tt=14&bt=0&bts=1&zu=http://www.abdn.ac.uk/curly-arrows/ nettside] hvor man blir tatt igjennom mange reaksjoner steg for steg.

=== Emnerapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IKJ/Emnerapport%20TKJ4102%20H14.pdf&action=default Emnerapport fra 2014]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame2.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IKJ/Referansegrupperapport%20i%20TKJ4102%20organisk%20kjemi%20h%C3%B8st%202014.pdf&action=default Referansegrupperapport fra 2014]

*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IKJ/TKJ4102%20Emnerapport%202013%20h%C3%B8st.pdf&action=default Emnerapport fra 2013]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IKJ/TKJ4102%20Referansegrupperapport%20ny%20versjon%202013%20h%C3%B8st.pdf&action=default Referansegrupperapport fra 2013]

=== NTNUs sider om emnet ===
Emnet har ingen egen hjemmeside og bruker itsLearning. (H2014)
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TKJ4102#tab=omEmnet NTNUs side om emnet]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TKJ4102#tab=timeplan Timeplan]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TKJ4102#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]

[[Kategori:Obligatoriske emner]]
[[Kategori:Fag 3. semester]]
[[Kategori:Fag]]

TMT4110 - Kjemi

2015-05-04T13:52:18Z

Kristsof:

{{Infobox
|
|*'''Institutt:''' IMT
*'''Vurderingsform:''' Skriftlig eksamen (100 %).
*'''Hjelpemiddelkode C:''' ''Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg:''' Ukentlige skriftlige øvinger (8/12). For å kunne gå opp til eksamen må også de åtte obligatoriske laboppgavene være godkjent og minst én av to semesterprøver bestått.
}}

== Om faget ==

=== Faglig innhold ===

Kjemi (TMT4110) er ment som en innføring i grunnleggende kjemi. Faget tar for seg følgende tema:
* Grunnleggende støkiometri, gasslovene, kjemiske likevekter, ionelikevekter i vannløsning.
* Syre-base- og redokslikevekter.
* Grunnleggende kjemisk termodynamikk, energi, entropi, entalpi, fri energi.
* Beregninger av likevekter fra termodynamiske data.
* Elektrolyse, galvaniske celler, batterier og brenselceller, korrosjon av metaller.
* Kjemisk bindingsteori.
* Uorganisk kjemi: De viktigste uorganiske forbindelsene og deres egenskaper og reaksjoner.
* Grunnleggende organisk kjemi og polymerkjemi.

Laboratorieøvingene gir fordypning i følgende tema:
* Kjemiske prinsipper: Støkiometri, kjemisk likevekt, syrer og baser, reduksjon og oksidasjon.
* Kvantitative metoder: Titrering
* Instrumentelle metoder: pH-elektrode, redoks-elektrode.

=== Anbefalte forkunnskaper ===
Faget krever ikke kjemi fra videregående skole, men det er definitivt en fordel å ha vært borti faget tidligere. Det går fort i svingene for de uinnvidde, men det er overkommelig. Det er mulig å ta [https://www.ntnu.no/nt/studier/forkurs forkurs] i kjemi uka før semesterstart i regi av NTNU.

=== Pensumlitteratur ===
*[http://www.akademika.no/chemical-principles/steven-s-zumdahl/donald-j-decoste/9781111989002 Chemical Principles], Steven S. Zumdahl, 6th edition Houghton Mifflin, 2009 (Eventuelt eldre eller nyere utgave)

*[http://www.akademika.no/aylward-and-findlays-si-chemical-data/allan-blackman/blackman-allan/lawrie-gahan/9780730302469 SI Chemical Data], Aylward and Findlay, 7th edition Wiley, 2013 (Eventuelt 6. ed.)

* TMT4110/TMT4115 Laboratoriekurs i generell kjemi, Tapir Akademisk Forlag, Kompendieforlaget, 4. utgave.

== Lenker ==

=== Læringsressurser===
*[[Faglige notater: TMT4110]]

=== Emnerapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IMTE/TMT4110%20Emnerapport%202013%20V%C3%A5r.pdf&action=default Emnerapport V13]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IMTE/TMT4110%20Emnerapport%202014%20V%C3%A5r.pdf&action=default Emnerapport V14]


=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TMT4110 NTNUs fagbeskrivelse]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TMT4110#tab=timeplan Timeplan]
*[https://www.ntnu.no/studier/emner/TMT4110#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]
*Itslearning blir brukt i dette emnet.

[[Kategori:Obligatoriske emner]]
[[Kategori:Fag 2. semester]]
[[Kategori:Fag]]

TMT4110 - Kjemi

2015-05-04T13:50:40Z

Kristsof:

{{Infobox
|
|*'''Institutt:''' IMT
*'''Vurderingsform:''' Skriftlig eksamen (100 %).
*'''Hjelpemiddelkode C:''' ''Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg:''' Ukentlige skriftlige øvinger (8/12). For å kunne gå opp til eksamen må også de åtte obligatoriske laboppgavene være godkjent og minst én av to semesterprøver bestått.
}}

== Om faget ==

=== Faglig innhold ===

Kjemi (TMT4110) er ment som en innføring i grunnleggende kjemi. Faget tar for seg følgende tema:
* Grunnleggende støkiometri, gasslovene, kjemiske likevekter, ionelikevekter i vannløsning.
* Syre-base- og redokslikevekter.
* Grunnleggende kjemisk termodynamikk, energi, entropi, entalpi, fri energi.
* Beregninger av likevekter fra termodynamiske data.
* Elektrolyse, galvaniske celler, batterier og brenselceller, korrosjon av metaller.
* Kjemisk bindingsteori.
* Uorganisk kjemi: De viktigste uorganiske forbindelsene og deres egenskaper og reaksjoner.
* Grunnleggende organisk kjemi og polymerkjemi.

Laboratorieøvingene gir fordypning i følgende tema:
* Kjemiske prinsipper: Støkiometri, kjemisk likevekt, syrer og baser, reduksjon og oksidasjon.
* Kvantitative metoder: Titrering
* Instrumentelle metoder: pH-elektrode, redoks-elektrode.

=== Anbefalte forkunnskaper ===
Faget krever ikke kjemi fra videregående skole, men det er definitivt en fordel å ha vært borti faget tidligere. Det går fort i svingene for de uinnvidde, men det er overkommelig. Det er mulig å ta [https://www.ntnu.no/nt/studier/forkurs forkurs] i kjemi uka før semesterstart i regi an NTNU.

=== Pensumlitteratur ===
*[http://www.akademika.no/chemical-principles/steven-s-zumdahl/donald-j-decoste/9781111989002 Chemical Principles], Steven S. Zumdahl, 6th edition Houghton Mifflin, 2009 (Eventuelt eldre eller nyere utgave)

*[http://www.akademika.no/aylward-and-findlays-si-chemical-data/allan-blackman/blackman-allan/lawrie-gahan/9780730302469 SI Chemical Data], Aylward and Findlay, 7th edition Wiley, 2013 (Eventuelt 6. ed.)

* TMT4110/TMT4115 Laboratoriekurs i generell kjemi, Tapir Akademisk Forlag, Kompendieforlaget, 4. utgave.

== Lenker ==

=== Læringsressurser===
*[[Faglige notater: TMT4110]]

=== Emnerapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IMTE/TMT4110%20Emnerapport%202013%20V%C3%A5r.pdf&action=default Emnerapport V13]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IMTE/TMT4110%20Emnerapport%202014%20V%C3%A5r.pdf&action=default Emnerapport V14]


=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TMT4110 NTNUs fagbeskrivelse]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TMT4110#tab=timeplan Timeplan]
*[https://www.ntnu.no/studier/emner/TMT4110#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]

[[Kategori:Obligatoriske emner]]
[[Kategori:Fag 2. semester]]
[[Kategori:Fag]]

TMT4110 - Kjemi

2015-05-04T13:48:10Z

Kristsof:

{{Infobox
|
|*'''Institutt:''' IMT
*'''Vurderingsform:''' Skriftlig eksamen (100 %).
*'''Hjelpemiddelkode C:''' ''Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*'''Øvingsopplegg:''' Ukentlige skriftlige øvinger (8/12). For å kunne gå opp til eksamen må også de åtte obligatoriske laboppgavene være godkjent og minst én av to semesterprøver bestått.
}}

== Om faget ==

=== Faglig innhold ===

Kjemi (TMT4110) er ment som en innføring i grunnleggende kjemi. Faget tar for seg følgende tema:
* Grunnleggende støkiometri, gasslovene, kjemiske likevekter, ionelikevekter i vannløsning.
* Syre-base- og redokslikevekter.
* Grunnleggende kjemisk termodynamikk, energi, entropi, entalpi, fri energi.
* Beregninger av likevekter fra termodynamiske data.
* Elektrolyse, galvaniske celler, batterier og brenselceller, korrosjon av metaller.
* Kjemisk bindingsteori.
* Uorganisk kjemi: De viktigste uorganiske forbindelsene og deres egenskaper og reaksjoner.
* Grunnleggende organisk kjemi og polymerkjemi.

Laboratorieøvingene gir fordypning i følgende tema:
* Kjemiske prinsipper: Støkiometri, kjemisk likevekt, syrer og baser, reduksjon og oksidasjon.
* Kvantitative metoder: Titrering
* Instrumentelle metoder: pH-elektrode, redoks-elektrode.

=== Anbefalte forkunnskaper ===
Faget krever ikke kjemi fra videregående skole, men det er definitivt en fordel å ha vært borti faget tidligere. Det går fort i svingene for de uinnvidde, men det er overkommelig.

=== Pensumlitteratur ===
*[http://www.akademika.no/chemical-principles/steven-s-zumdahl/donald-j-decoste/9781111989002 Chemical Principles], Steven S. Zumdahl, 6th edition Houghton Mifflin, 2009 (Eventuelt eldre eller nyere utgave)

*[http://www.akademika.no/aylward-and-findlays-si-chemical-data/allan-blackman/blackman-allan/lawrie-gahan/9780730302469 SI Chemical Data], Aylward and Findlay, 7th edition Wiley, 2013 (Eventuelt 6. ed.)

* TMT4110/TMT4115 Laboratoriekurs i generell kjemi, Tapir Akademisk Forlag, Kompendieforlaget, 4. utgave.

== Lenker ==

=== Læringsressurser===
*[[Faglige notater: TMT4110]]

=== Emnerapporter ===
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IMTE/TMT4110%20Emnerapport%202013%20V%C3%A5r.pdf&action=default Emnerapport V13]
*[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IMTE/TMT4110%20Emnerapport%202014%20V%C3%A5r.pdf&action=default Emnerapport V14]


=== NTNUs sider om emnet ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TMT4110 NTNUs fagbeskrivelse]
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TMT4110#tab=timeplan Timeplan]
*[https://www.ntnu.no/studier/emner/TMT4110#tab=omEksamen Eksamensinformasjon]

[[Kategori:Obligatoriske emner]]
[[Kategori:Fag 2. semester]]
[[Kategori:Fag]]