Forskjell mellom versjoner av «TMA4105 - Matematikk 2»

Fra Nanowiki
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
 
{{Infobox
 
{{Infobox
 
|
 
|
|*Institutt: Institutt for matematiske fag
+
|*'''Institutt:''' Institutt for matematiske fag
*Vurderingsform: Skriftlig eksamen (80 %) øving (20%)
+
*'''Vurderingsform:''' Skriftlig eksamen (80 %) øving (20%)
*Hjelpemidler: C: Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.
+
*'''Hjelpemidler:''' C: ''Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.''
*Øvingsopplegg: Ukentlig Maple TA og månedlig skriftlig innlevering
+
*'''Øvingsopplegg:''' Ukentlige Maple TA tester og månedlige, skriftlige innlevering
*Studiepoeng reduksjon:
+
*'''Studiepoeng reduksjon:'''
 
**MA1103 7.5
 
**MA1103 7.5
 
**SIF5005 7.5
 
**SIF5005 7.5
*Faglærers emnesider: [https://wiki.math.ntnu.no/tma4105]
 
   
 
}}
 
}}
   
{{Infobox
 
|Øvingsopplegg vår 2012
 
|* Antall godkjente: 8/12
 
* Innleveringssted: Nordre lavblokk (SBII)
 
}}
 
   
 
== Om faget ==
 
== Om faget ==
Matematikk 2 er en utvidelse av matematikk 1 fra grunnleggende kalkulus til multivariabel kalkulus. Viktige tema er kurver og flater i rommet, gradienter, dobbel- og trippelintegraler samt vektorfelt.
 
   
== Erfaringer ==
+
=== Faglig innhold ===
 
Matematikk 2 er en utvidelse av matematikk 1 fra grunnleggende kalkulus til multivariabel kalkulus.
Tegninger er veldig viktig i dette faget, oppgaver kan ofte bli veldig mye lettere etter at man får figuren på papir.
 
  +
Her er noe av det mest sentrale i emnet:
  +
 
'''Nablavektoren''' <math>\vec{\nabla}</math>
   
=== Nablavektoren <math>\vec{\nabla}</math> ===
 
 
Nablaoperatoren er definert som <math>\nabla f(x,y,z) =\frac{\partial f}{\partial x} + \frac{\partial f}{\partial y} + \frac{\partial f}{\partial z}</math>.
 
Nablaoperatoren er definert som <math>\nabla f(x,y,z) =\frac{\partial f}{\partial x} + \frac{\partial f}{\partial y} + \frac{\partial f}{\partial z}</math>.
 
En naturlig utvidelse av dette blir nablavektoren, definert som vektoren <math>\vec{\nabla} f(x,y,z) =[\frac{\partial f}{\partial x},\frac{\partial f}{\partial y},\frac{\partial f}{\partial z}]</math>.
 
En naturlig utvidelse av dette blir nablavektoren, definert som vektoren <math>\vec{\nabla} f(x,y,z) =[\frac{\partial f}{\partial x},\frac{\partial f}{\partial y},\frac{\partial f}{\partial z}]</math>.
Linje 30: Linje 25:
 
Dersom man setter ''f(x,y,z)=k'', der ''k'' er en konstant, altså man lager nivåkurver i ''f(x,y,z)'' vil nablavektoren stå normal på disse nivåkurvene.
 
Dersom man setter ''f(x,y,z)=k'', der ''k'' er en konstant, altså man lager nivåkurver i ''f(x,y,z)'' vil nablavektoren stå normal på disse nivåkurvene.
   
  +
== Formelliste som gis til eksamen ==
 
=== Dekomponering av akselerasjonsvektor ===
+
'''Dekomponering av akselerasjonsvektor'''
  +
 
<math>\mathbf{a}(t) = v'(t)\mathbf{T}(t) + \kappa (t)v^2(t)\mathbf{N}(t)</math>
 
<math>\mathbf{a}(t) = v'(t)\mathbf{T}(t) + \kappa (t)v^2(t)\mathbf{N}(t)</math>
   
  +
=== Diskriminanten i annenderiverttesten ===
+
'''Diskriminanten i annenderiverttesten'''
  +
 
<math>\Delta = AC - B^2\,</math> der <math>A = f_{xx},\,\,\, B = f_{xy},\,\,\, C = f_{yy}</math>
 
<math>\Delta = AC - B^2\,</math> der <math>A = f_{xx},\,\,\, B = f_{xy},\,\,\, C = f_{yy}</math>
   
  +
=== Koordinatsystemer ===
 
====Sylinderkoordinater (<math>r,\,\theta,\,z</math>) ====
+
'''Sylinderkoordinater''' (<math>r,\,\theta,\,z</math>)
   
 
<math>x = r \cos{\theta}\quad y = r \sin{\theta} \quad z = z</math>
 
<math>x = r \cos{\theta}\quad y = r \sin{\theta} \quad z = z</math>
Linje 44: Linje 42:
 
<math>r^2 = x^2 + y^2 \quad dV = r dz \,dr \,d\theta</math>
 
<math>r^2 = x^2 + y^2 \quad dV = r dz \,dr \,d\theta</math>
   
  +
====Kulekoordinater (<math>\rho,\,\phi,\,\theta</math>) ====
+
'''Kulekoordinater''' (<math>\rho,\,\phi,\,\theta</math>)
   
 
<math>x = \rho \sin{\phi}\cos{\theta}\quad y = \rho \sin{\phi}\sin{\theta} \quad z = \rho\cos{\phi}</math>
 
<math>x = \rho \sin{\phi}\cos{\theta}\quad y = \rho \sin{\phi}\sin{\theta} \quad z = \rho\cos{\phi}</math>
Linje 50: Linje 49:
 
<math>\rho^2 = x^2 + y^2 + z^2 \quad dV = \rho^2 \sin{\phi} \,d\rho\, d\phi \,d\theta</math>
 
<math>\rho^2 = x^2 + y^2 + z^2 \quad dV = \rho^2 \sin{\phi} \,d\rho\, d\phi \,d\theta</math>
   
  +
=== Flateintegral ===
+
'''Flateintegral'''
  +
 
<math>d\sigma = \left|\mathbf{N}(u,v)\right|\,du\,dv = \left|\frac{\partial\mathbf{r}}{\partial u}\times \frac{\partial \mathbf{r}}{\partial v}\right|\,du\,dv</math>
 
<math>d\sigma = \left|\mathbf{N}(u,v)\right|\,du\,dv = \left|\frac{\partial\mathbf{r}}{\partial u}\times \frac{\partial \mathbf{r}}{\partial v}\right|\,du\,dv</math>
   
  +
===Tyngdepunkt og treghetsmoment ===
+
'''Tyngdepunkt og treghetsmoment'''
  +
 
<math>\bar{x} = \frac{1}{m} \int \!\!\!\! \int \!\!\!\! \int_T x \, dm \quad \bar{y} = \frac{1}{m} \int \!\!\!\! \int \!\!\!\! \int_T y \, dm \quad \bar{z} = \frac{1}{m} \int \!\!\!\! \int \!\!\!\! \int_T z \, dm \quad dm = \delta(x,y,z)\,dV</math>
 
<math>\bar{x} = \frac{1}{m} \int \!\!\!\! \int \!\!\!\! \int_T x \, dm \quad \bar{y} = \frac{1}{m} \int \!\!\!\! \int \!\!\!\! \int_T y \, dm \quad \bar{z} = \frac{1}{m} \int \!\!\!\! \int \!\!\!\! \int_T z \, dm \quad dm = \delta(x,y,z)\,dV</math>
   
 
<math>I_x = \int \!\!\!\! \int \!\!\!\! \int_T \left( y^2 + z^2 \right) \, dm \quad I_y = \int \!\!\!\! \int \!\!\!\! \int_T \left( x^2 + z^2 \right) \, dm \quad I_z = \int \!\!\!\! \int \!\!\!\! \int_T \left( x^2 + y^2 \right) \, dm \quad I_L = \int \!\!\!\! \int \!\!\!\! \int_T R(x,y,z)^2 \, dm \quad</math>
 
<math>I_x = \int \!\!\!\! \int \!\!\!\! \int_T \left( y^2 + z^2 \right) \, dm \quad I_y = \int \!\!\!\! \int \!\!\!\! \int_T \left( x^2 + z^2 \right) \, dm \quad I_z = \int \!\!\!\! \int \!\!\!\! \int_T \left( x^2 + y^2 \right) \, dm \quad I_L = \int \!\!\!\! \int \!\!\!\! \int_T R(x,y,z)^2 \, dm \quad</math>
   
===Vektoranalyse===
+
==== Vektoranalyse====
 
Greens teorem: <math>\oint_C P \, dx + Q \, dy = \int \! \! \! \! \int_R \left( \frac{\partial Q}{\partial x} - \frac{\partial P}{\partial y} \right) \, dA</math>
 
Greens teorem: <math>\oint_C P \, dx + Q \, dy = \int \! \! \! \! \int_R \left( \frac{\partial Q}{\partial x} - \frac{\partial P}{\partial y} \right) \, dA</math>
   
Linje 65: Linje 68:
 
Stokes' teorem: <math>\oint_C \mathbf{F} \cdot \mathbf{T}\,ds = \int \! \! \! \! \int_S \operatorname{curl}\,\mathbf{F} \cdot \mathbf{n}\,d\sigma</math>
 
Stokes' teorem: <math>\oint_C \mathbf{F} \cdot \mathbf{T}\,ds = \int \! \! \! \! \int_S \operatorname{curl}\,\mathbf{F} \cdot \mathbf{n}\,d\sigma</math>
   
  +
== Eksterne linker ==
 
  +
<!-- Byttt ut koden i lenkene og forandr til riktig semester i timeplanlinken -->
 
  +
=== Anbefalte forkunnskaper ===
*[http://www.ntnu.no/studier/emner/TMA4105 NTNUs fagbeskrivelse]
 
  +
TMA4100 Matematikk 1 eller tilsvarende.
*[http://www.ntnu.no/studieinformasjon/timeplan/v12/?emnekode=TMA4105-1 Timeplan v12]
 
  +
  +
=== NTNUs emnebeskrivelse ===
  +
''Romkurver. Funksjoner av flere variable. Taylors setning i to dimensjoner, maksima og minima i flere variable, Lagranges multiplikatormetode. Dobbelt- og trippelintegral, linje- og flateintegral. Vektoranalyse. Greens, Stokes' og Gauss' teoremer.''
  +
  +
== Lenker ==
  +
  +
=== Læringsressurser ===
  +
Adams og Essexs: [http://www.pearsoncanada.ca/highered/showcase/calculus-a-complete-course-8th-edition Calculus, eighth edition]. Boken kan kjøpes i en spesiell tobinds paperbackutgave (ISBN ADAMS Custom 9781783650989) på akademika. Det spiller ingen rolle om dere kjøper spesialutgaven eller den originale utgaven (den eneste forskjellen er at spesialutgaven er delt i to bind).
  +
  +
=== Emnerapporter ===
  +
[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20IME/IMF/TMA4105%20Ref.gr.rapport%202014%20V%C3%A5r.pdf&action=default Referansegrupperapport 2014]
  +
  +
[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20IME/IMF/TMA4105%20Emnerapport%202014%20V%C3%A5r.pdf&action=default Emnerapport 2014]
  +
  +
=== NTNUs sider om emnet ===
 
[https://wiki.math.ntnu.no/tma4105 Fagets emneside]
  +
 
[http://www.ntnu.no/studier/emner/TMA4105#tab=omEmnet NTNUs fagbeskrivelse]
  +
  +
[http://www.ntnu.no/studier/emner/TMA4105#tab=omEksamen Eksamens info]
  +
   
 
[[Kategori:Obligatoriske emner]]
 
[[Kategori:Obligatoriske emner]]

Revisjonen fra 4. mai 2015 kl. 13:24

  • Institutt: Institutt for matematiske fag
  • Vurderingsform: Skriftlig eksamen (80 %) øving (20%)
  • Hjelpemidler: C: Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.
  • Øvingsopplegg: Ukentlige Maple TA tester og månedlige, skriftlige innlevering
  • Studiepoeng reduksjon:
    • MA1103 7.5
    • SIF5005 7.5



Om faget

Faglig innhold

Matematikk 2 er en utvidelse av matematikk 1 fra grunnleggende kalkulus til multivariabel kalkulus. Her er noe av det mest sentrale i emnet:

Nablavektoren <math>\vec{\nabla}</math>

Nablaoperatoren er definert som <math>\nabla f(x,y,z) =\frac{\partial f}{\partial x} + \frac{\partial f}{\partial y} + \frac{\partial f}{\partial z}</math>. En naturlig utvidelse av dette blir nablavektoren, definert som vektoren <math>\vec{\nabla} f(x,y,z) =[\frac{\partial f}{\partial x},\frac{\partial f}{\partial y},\frac{\partial f}{\partial z}]</math>. Retningen til denne vektoren angir den retningen der funksjonen f(x,y,z) vokser raskest, mens verdien til vektoren angir hvor stor denne veksten er. Ved å følge nablavektoren vil man altså alltid komme til nærmeste ekstrempunkt i funskjonen. Dersom man setter f(x,y,z)=k, der k er en konstant, altså man lager nivåkurver i f(x,y,z) vil nablavektoren stå normal på disse nivåkurvene.


Dekomponering av akselerasjonsvektor

<math>\mathbf{a}(t) = v'(t)\mathbf{T}(t) + \kappa (t)v^2(t)\mathbf{N}(t)</math>


Diskriminanten i annenderiverttesten

<math>\Delta = AC - B^2\,</math> der <math>A = f_{xx},\,\,\, B = f_{xy},\,\,\, C = f_{yy}</math>


Sylinderkoordinater (<math>r,\,\theta,\,z</math>)

<math>x = r \cos{\theta}\quad y = r \sin{\theta} \quad z = z</math>

<math>r^2 = x^2 + y^2 \quad dV = r dz \,dr \,d\theta</math>


Kulekoordinater (<math>\rho,\,\phi,\,\theta</math>)

<math>x = \rho \sin{\phi}\cos{\theta}\quad y = \rho \sin{\phi}\sin{\theta} \quad z = \rho\cos{\phi}</math>

<math>\rho^2 = x^2 + y^2 + z^2 \quad dV = \rho^2 \sin{\phi} \,d\rho\, d\phi \,d\theta</math>


Flateintegral

<math>d\sigma = \left|\mathbf{N}(u,v)\right|\,du\,dv = \left|\frac{\partial\mathbf{r}}{\partial u}\times \frac{\partial \mathbf{r}}{\partial v}\right|\,du\,dv</math>


Tyngdepunkt og treghetsmoment

<math>\bar{x} = \frac{1}{m} \int \!\!\!\! \int \!\!\!\! \int_T x \, dm \quad \bar{y} = \frac{1}{m} \int \!\!\!\! \int \!\!\!\! \int_T y \, dm \quad \bar{z} = \frac{1}{m} \int \!\!\!\! \int \!\!\!\! \int_T z \, dm \quad dm = \delta(x,y,z)\,dV</math>

<math>I_x = \int \!\!\!\! \int \!\!\!\! \int_T \left( y^2 + z^2 \right) \, dm \quad I_y = \int \!\!\!\! \int \!\!\!\! \int_T \left( x^2 + z^2 \right) \, dm \quad I_z = \int \!\!\!\! \int \!\!\!\! \int_T \left( x^2 + y^2 \right) \, dm \quad I_L = \int \!\!\!\! \int \!\!\!\! \int_T R(x,y,z)^2 \, dm \quad</math>

Vektoranalyse

Greens teorem: <math>\oint_C P \, dx + Q \, dy = \int \! \! \! \! \int_R \left( \frac{\partial Q}{\partial x} - \frac{\partial P}{\partial y} \right) \, dA</math>

Divergensteoremet: <math>\int \!\!\!\! \int_S \mathbf{F}\cdot\mathbf{n}\,d\sigma = \int \!\!\!\! \int \!\!\!\! \int_T \operatorname{div}\, \mathbf{F}\,dV</math>

Stokes' teorem: <math>\oint_C \mathbf{F} \cdot \mathbf{T}\,ds = \int \! \! \! \! \int_S \operatorname{curl}\,\mathbf{F} \cdot \mathbf{n}\,d\sigma</math>


Anbefalte forkunnskaper

TMA4100 Matematikk 1 eller tilsvarende.

NTNUs emnebeskrivelse

Romkurver. Funksjoner av flere variable. Taylors setning i to dimensjoner, maksima og minima i flere variable, Lagranges multiplikatormetode. Dobbelt- og trippelintegral, linje- og flateintegral. Vektoranalyse. Greens, Stokes' og Gauss' teoremer.

Lenker

Læringsressurser

Adams og Essexs: Calculus, eighth edition. Boken kan kjøpes i en spesiell tobinds paperbackutgave (ISBN ADAMS Custom 9781783650989) på akademika. Det spiller ingen rolle om dere kjøper spesialutgaven eller den originale utgaven (den eneste forskjellen er at spesialutgaven er delt i to bind).

Emnerapporter

Referansegrupperapport 2014

Emnerapport 2014

NTNUs sider om emnet

Fagets emneside

NTNUs fagbeskrivelse

Eksamens info