Forskjell mellom versjoner av «TKJ4215 - Statistisk termodynamikk i kjemi og biologi»
(→Erfaringer) |
|||
Linje 9: | Linje 9: | ||
== Erfaringer == |
== Erfaringer == |
||
− | Statistisk termodynamikk forklarer alt. Fra bunnen. Bare husk at hvis |
+ | Statistisk termodynamikk forklarer alt. Fra bunnen. Bare husk at hvis <math>N</math> objekter skal ordnes blir antall mulige ordninger <math>N!</math> dersom partiklene er distinkte, altså at de kan skilles fra hverandre, eller <math>\frac{N!}{n_1!\cdot n_2!\cdot ... n_i!}</math>, dersom hver av de <math>n_i</math> kategoriene er distinkt fra de andre <math>n_{i-1}</math> kategoriene, men objektene i hver kategori ikke er distinkte. |
+ | |||
+ | For ''n'' partikler som kan fordeles i ''N'' tilstander blir antall mulige konfigurasjoner da <math>\frac{N!}{n!\cdot (N-n)!</math> |
Revisjonen fra 29. sep. 2008 kl. 00:29
Statistisk termodynamikk Faglærer: Per-Olof Åstrand Stud.ass.: Magnus Ringholm |
Statistisk termodynamikk (også kjent som statistisk mekanikk) tar som mål å forklare mye av termodynamikken ut fra statistiske grunnprinsipp.
Erfaringer
Statistisk termodynamikk forklarer alt. Fra bunnen. Bare husk at hvis <math>N</math> objekter skal ordnes blir antall mulige ordninger <math>N!</math> dersom partiklene er distinkte, altså at de kan skilles fra hverandre, eller <math>\frac{N!}{n_1!\cdot n_2!\cdot ... n_i!}</math>, dersom hver av de <math>n_i</math> kategoriene er distinkt fra de andre <math>n_{i-1}</math> kategoriene, men objektene i hver kategori ikke er distinkte.
For n partikler som kan fordeles i N tilstander blir antall mulige konfigurasjoner da <math>\frac{N!}{n!\cdot (N-n)!</math>