Forskjell mellom versjoner av «TKJ4215 - Statistisk termodynamikk i kjemi og biologi»
| (9 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infobox |
{{Infobox |
||
| |
| |
||
| − | |*Institutt: Institutt for kjemi |
+ | |*'''Institutt''': Institutt for kjemi |
| − | *Vurderingsform: skriftlig eksamen |
+ | *'''Vurderingsform''': skriftlig eksamen |
| − | * Hjelpemiddelkode: A: ''Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.'' (åpen bok-eksamen) |
+ | * '''Hjelpemiddelkode''': A: ''Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.'' (åpen bok-eksamen) |
| − | * Øvingsopplegg: Ingen obligatoriske aktiviteter, men det settes opp øvingstimer til et frivillig øvingsopplegg. |
+ | * '''Øvingsopplegg''': Ingen obligatoriske aktiviteter, men det settes opp øvingstimer til et frivillig øvingsopplegg. |
}} |
}} |
||
Statistisk termodynamikk (også kjent som statistisk mekanikk) tar som mål å forklare mye av termodynamikken ut fra statistiske grunnprinsipp. Faget kan bli forstått som et matematisk modelleringsfag for fysiske problemstillinger innen nanoteknologi, fysikk og kjemi. Statistisk termodynamikk blir undervist i 4. semester. |
Statistisk termodynamikk (også kjent som statistisk mekanikk) tar som mål å forklare mye av termodynamikken ut fra statistiske grunnprinsipp. Faget kan bli forstått som et matematisk modelleringsfag for fysiske problemstillinger innen nanoteknologi, fysikk og kjemi. Statistisk termodynamikk blir undervist i 4. semester. |
||
| − | == |
+ | == Om emnet== |
| + | Emnet er obligatorisk og er med i fagplanen for 4. semester. |
||
| − | === |
+ | ===Faglig innhold === |
| + | Statistisk termodynamikk kunne egentlig hett det samme som læreboka (Molecular driving forces). I emnet utleder man kjente formler fra fysikk og kjemi ved å begynne med rene matematiske modeller ("lattice models" på engelsk) på mikroskopisk nivå, og deretter bruke prinsipper fra matematikk og statistikk til å forutsi egenskapene systemet får på makroskopisk nivå. |
||
| − | Statistisk termodynamikk kunne egentlig |
||
===Anbefalte forkunnskaper=== |
===Anbefalte forkunnskaper=== |
||
Du trenger [[Matematikk 2]] for å kunne bruke multivariabel-kalkulus og [[Statistikk]] for å kunne bruke statistiske verktøy (men statistikk er mye mindre viktig i emnet enn man skulle tro). NTNU anbefaler grunnleggende kunnskaper i fysikk og kjemi; i praksis trenger du fysikk og kjemi fra videregående (et grunnleggende kurs i [[Kjemi]] er også nyttig). |
Du trenger [[Matematikk 2]] for å kunne bruke multivariabel-kalkulus og [[Statistikk]] for å kunne bruke statistiske verktøy (men statistikk er mye mindre viktig i emnet enn man skulle tro). NTNU anbefaler grunnleggende kunnskaper i fysikk og kjemi; i praksis trenger du fysikk og kjemi fra videregående (et grunnleggende kurs i [[Kjemi]] er også nyttig). |
||
| − | === |
+ | ===NTNUs emnebeskrivelse=== |
| ⚫ | ''Emnet skal gi studentene et grunnlag i statistisk termodynamikk med eksempel fra kjemi og biologi: entropi og Boltzmanns fordelningslov, gittermodeller, fri energi, partisjonsfunksjoner, likevekt, kinetikk, elektrostatikk og intermolekylære krefter, elektrolytter, kooperativitet, adsorption, katalyse, vandløsninger, polymerer.'' |
||
| + | |||
| + | ==Erfaringer== |
||
====Mikrokompendier==== |
====Mikrokompendier==== |
||
Det anbefales at den enkelte student lager sitt eget mikrokompendium for medbringing til eksamen - da denne er en åpen-bok-eksamen. Eksempler på slike mikrokompendier står under "Læringsressurser" |
Det anbefales at den enkelte student lager sitt eget mikrokompendium for medbringing til eksamen - da denne er en åpen-bok-eksamen. Eksempler på slike mikrokompendier står under "Læringsressurser" |
||
| + | |||
====Pensumlitteratur==== |
====Pensumlitteratur==== |
||
| − | Læreboken som brukes i dette kurset heter ''Molecular Driving Forces'' av Dill&Bromberg, og regnes som meget god. |
+ | Læreboken som brukes i dette kurset heter ''Molecular Driving Forces'' av Dill&Bromberg, og regnes som meget god. I de første 16 kapitlene bygger man opp et matematisk "maskineri", og disse bør leses sammenhengende. I de resterende kapitlene brukes dette maskineriet på forskjellige "spesialtilfeller". |
| + | |||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
| − | ===NTNUs emnebeskrivelse=== |
||
| ⚫ | ''Emnet skal gi studentene et grunnlag i statistisk termodynamikk med eksempel fra kjemi og biologi: entropi og Boltzmanns fordelningslov, gittermodeller, fri energi, partisjonsfunksjoner, likevekt, kinetikk, elektrostatikk og intermolekylære krefter, elektrolytter, kooperativitet, adsorption, katalyse, vandløsninger, polymerer.'' |
||
== Eksterne linker == |
== Eksterne linker == |
||
=== Læringsressurser === |
=== Læringsressurser === |
||
| + | |||
| + | ====Videoforelesninger==== |
||
| + | [https://echo.adm.ntnu.no/ess/portal/section/9da1046e-601f-4454-940d-fbc6fa3f5fbc Link til videoforelesninger fra våren 2014.] |
||
| + | |||
==== Mikrokompendier==== |
==== Mikrokompendier==== |
||
| + | |||
* [[Faglige notater: TKJ4215]] |
* [[Faglige notater: TKJ4215]] |
||
* [https://www.timini.no/documents/document/48326 Vegars Stat-term formel og konseptark] (krever innlogging på timini.no) |
* [https://www.timini.no/documents/document/48326 Vegars Stat-term formel og konseptark] (krever innlogging på timini.no) |
||
* [http://folk.ntnu.no/jonathrg/fag/TKJ4215/Statterm.pdf Jonathans kompendium i stat.term] |
* [http://folk.ntnu.no/jonathrg/fag/TKJ4215/Statterm.pdf Jonathans kompendium i stat.term] |
||
| + | |||
=== Emnerapporter og referansegrupperapporter === |
=== Emnerapporter og referansegrupperapporter === |
||
* [https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IKJ/TKJ4215%20Emnerapport%202013%20v%C3%A5r.pdf&action=default Emnerapport 2013] |
* [https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IKJ/TKJ4215%20Emnerapport%202013%20v%C3%A5r.pdf&action=default Emnerapport 2013] |
||
| Linje 45: | Linje 55: | ||
[[Kategori:Obligatoriske emner]] |
[[Kategori:Obligatoriske emner]] |
||
[[Kategori:Fag 4. semester]] |
[[Kategori:Fag 4. semester]] |
||
| − | [[Kategori:Fag 5. semester]] |
||
[[Kategori:Fag]] |
[[Kategori:Fag]] |
||
Nåværende revisjon fra 23. mai 2015 kl. 22:46
|
|
Statistisk termodynamikk (også kjent som statistisk mekanikk) tar som mål å forklare mye av termodynamikken ut fra statistiske grunnprinsipp. Faget kan bli forstått som et matematisk modelleringsfag for fysiske problemstillinger innen nanoteknologi, fysikk og kjemi. Statistisk termodynamikk blir undervist i 4. semester.
Innhold
Om emnet
Emnet er obligatorisk og er med i fagplanen for 4. semester.
Faglig innhold
Statistisk termodynamikk kunne egentlig hett det samme som læreboka (Molecular driving forces). I emnet utleder man kjente formler fra fysikk og kjemi ved å begynne med rene matematiske modeller ("lattice models" på engelsk) på mikroskopisk nivå, og deretter bruke prinsipper fra matematikk og statistikk til å forutsi egenskapene systemet får på makroskopisk nivå.
Anbefalte forkunnskaper
Du trenger Matematikk 2 for å kunne bruke multivariabel-kalkulus og Statistikk for å kunne bruke statistiske verktøy (men statistikk er mye mindre viktig i emnet enn man skulle tro). NTNU anbefaler grunnleggende kunnskaper i fysikk og kjemi; i praksis trenger du fysikk og kjemi fra videregående (et grunnleggende kurs i Kjemi er også nyttig).
NTNUs emnebeskrivelse
Emnet skal gi studentene et grunnlag i statistisk termodynamikk med eksempel fra kjemi og biologi: entropi og Boltzmanns fordelningslov, gittermodeller, fri energi, partisjonsfunksjoner, likevekt, kinetikk, elektrostatikk og intermolekylære krefter, elektrolytter, kooperativitet, adsorption, katalyse, vandløsninger, polymerer.
Erfaringer
Mikrokompendier
Det anbefales at den enkelte student lager sitt eget mikrokompendium for medbringing til eksamen - da denne er en åpen-bok-eksamen. Eksempler på slike mikrokompendier står under "Læringsressurser"
Pensumlitteratur
Læreboken som brukes i dette kurset heter Molecular Driving Forces av Dill&Bromberg, og regnes som meget god. I de første 16 kapitlene bygger man opp et matematisk "maskineri", og disse bør leses sammenhengende. I de resterende kapitlene brukes dette maskineriet på forskjellige "spesialtilfeller".
Forelesningsfoilene som publiseres på it'sLearning er gode og forholdsvis utfyllende. Disse legger vekt på det viktigste fra læreboka (ref. Per-Olof, foreleser 2015).
Eksterne linker
Læringsressurser
Videoforelesninger
Link til videoforelesninger fra våren 2014.
Mikrokompendier
- Faglige notater: TKJ4215
- Vegars Stat-term formel og konseptark (krever innlogging på timini.no)
- Jonathans kompendium i stat.term
