Forskjell mellom versjoner av «TKJ4215 - Statistisk termodynamikk i kjemi og biologi»
(→Faglig) |
|||
Linje 9: | Linje 9: | ||
Statistisk termodynamikk (også kjent som statistisk mekanikk) tar som mål å forklare mye av termodynamikken ut fra statistiske grunnprinsipp. Faget kan bli forstått som et matematisk modelleringsfag for fysiske problemstillinger innen nanoteknologi, fysikk og kjemi. Statistisk termodynamikk blir undervist i 4. semester. |
Statistisk termodynamikk (også kjent som statistisk mekanikk) tar som mål å forklare mye av termodynamikken ut fra statistiske grunnprinsipp. Faget kan bli forstått som et matematisk modelleringsfag for fysiske problemstillinger innen nanoteknologi, fysikk og kjemi. Statistisk termodynamikk blir undervist i 4. semester. |
||
− | == Faglig == |
+ | == Faglig innhold== |
===Om emnet=== |
===Om emnet=== |
Revisjonen fra 4. mai 2015 kl. 15:45
|
Statistisk termodynamikk (også kjent som statistisk mekanikk) tar som mål å forklare mye av termodynamikken ut fra statistiske grunnprinsipp. Faget kan bli forstått som et matematisk modelleringsfag for fysiske problemstillinger innen nanoteknologi, fysikk og kjemi. Statistisk termodynamikk blir undervist i 4. semester.
Innhold
Faglig innhold
Om emnet
Statistisk termodynamikk kunne egentlig hett det samme som læreboka (Molecular driving forces). I emnet utleder man kjente formler fra fysikk og kjemi ved å begynne med rene matematiske modeller ("lattice models" på engelsk) på mikroskopisk nivå, og deretter bruke prinsipper fra matematikk og statistikk til å forutsi egenskapene systemet får på makroskopisk nivå.
Anbefalte forkunnskaper
Du trenger Matematikk 2 for å kunne bruke multivariabel-kalkulus og Statistikk for å kunne bruke statistiske verktøy (men statistikk er mye mindre viktig i emnet enn man skulle tro). NTNU anbefaler grunnleggende kunnskaper i fysikk og kjemi; i praksis trenger du fysikk og kjemi fra videregående (et grunnleggende kurs i Kjemi er også nyttig).
Erfaringer
Mikrokompendier
Det anbefales at den enkelte student lager sitt eget mikrokompendium for medbringing til eksamen - da denne er en åpen-bok-eksamen. Eksempler på slike mikrokompendier står under "Læringsressurser"
Pensumlitteratur
Læreboken som brukes i dette kurset heter Molecular Driving Forces av Dill&Bromberg, og regnes som meget god. I de første 16 kapitlene bygger man opp et matematisk "maskineri", og bør leses sammenhengende. I de resterende kapitlene brukes dette maskineriet på forskjellige "spesialtilfeller"
Forelesningsfoilene som publiseres på itslearning er gode og forholdsvis utfyllende. Disse legger vekt på det viktigste fra læreboka (ref. Per-Olof, foreleser 2015).
NTNUs emnebeskrivelse
Emnet skal gi studentene et grunnlag i statistisk termodynamikk med eksempel fra kjemi og biologi: entropi og Boltzmanns fordelningslov, gittermodeller, fri energi, partisjonsfunksjoner, likevekt, kinetikk, elektrostatikk og intermolekylære krefter, elektrolytter, kooperativitet, adsorption, katalyse, vandløsninger, polymerer.
Eksterne linker
Læringsressurser
Mikrokompendier
- Faglige notater: TKJ4215
- Vegars Stat-term formel og konseptark (krever innlogging på timini.no)
- Jonathans kompendium i stat.term