Forskjell mellom versjoner av «TFY4115 - Fysikk»
(→Om faget) |
(→Erfaringer) |
||
(38 mellomliggende revisjoner av 12 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infobox |
{{Infobox |
||
+ | | |
||
− | |Fakta høst 2009 |
||
+ | |* '''Institutt''': Institutt for fysikk |
||
− | |*Foreleser: Eivind Hiis Hauge |
||
+ | *'''Vurderingsform''': Skriftlig eksamen |
||
− | *Stud-ass: ??? |
||
+ | *'''Hjelpemiddelkode''': C: ''Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt''. |
||
− | *Vurderingsform: Skriftlig eksamen (80%), midtsemester (20%, kun positiv), arbeider (8/13 bestått) |
||
+ | *'''Øvingsopplegg''': Ukentlige skriftlige øvinger (8/13 bestått) |
||
− | *Eksamensdato: 18.12.09 |
||
}} |
}} |
||
+ | == Om emnet == |
||
− | == |
+ | ===Faglig innhold=== |
− | + | Emnet er et grunnleggende fysikkemne, som fokuserer på klassisk mekanikk og varmelære. Det tar for seg Newtons lover for translasjon og rotasjon, udempede svingninger, og termisk fysikk med kinetisk gassteori, prosesser og varmeledning. Det er også obligatorisk labopplegg i faget. |
|
+ | '''I pensum inngår:''' |
||
⚫ | |||
⚫ | |||
− | 'Grunnleggende fysikk - klassisk mekanikk og varmelære' av Eivind Hiis Hauge og Jon Andreas Støveng er pensumsboka til dette kurset. For de som ønsker mer utdypende forklaringer har 'Physics for Scientists and Engineers' (Tipler & Mosca) blitt brukt som tilleggsbok. Den innholder veldig mange eksempler og oppgaver, i motsetning til den mer korfattet 'Grunnleggende fysikk'. |
||
+ | *Klassisk Fysikk |
||
− | == Faglig Innhold == |
||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
+ | **Rotasjon i tre dimensjoner |
||
+ | **Svigninger |
||
⚫ | |||
− | Pensum 2009 inneholder |
||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
+ | === Laboratoriekurs=== |
||
⚫ | |||
+ | Du må ha godkjent laboratoriekurs for å ta eksamen i faget. Dette innebærer fire labdager, annenhver uke i semesteret med valgfri labpartner. Det skal skrives en litt mer omfattende rapport fra de to første labene, men det er ikke krav om rapport fra de to siste. |
||
+ | ===Anbefalte forkunnskaper=== |
||
⚫ | |||
+ | Faget krever Fysikk 1 fra videregående, men det å ha Fysikk 2 fra videregående vil være en stor fordel for å forstå konseptene i mekanikken bedre. Mekanikkdelen av pensum er mye repetisjon fra Fysikk 1 og 2 fra videregående, men i termodynamikken er det mye nytt. |
||
⚫ | |||
+ | Faget baserer seg på noe matte som går utover det man har på videregående. Derfor har det tidligere blitt gitt ekstraundervisning for nanostudenter som ikke hadde dette faget enda av daværende faglærer. Dette var gjennomgang av bl.a. Taylorrekker, partiell derivasjon og kule- og sylinderkoordinater. |
||
+ | ===NTNUs emnebeskrivelse=== |
||
⚫ | |||
+ | ''Emnet gir studenten en fordypning i og videreføring av fysikken fra videregående skole. Hovedtema: Mekanikk, varmelære. Detaljert innhold: Mekanikk: Punktpartikkeldynamikk. Statikk og dynamikk for stive legemer. Konserveringslover for energi, bevegelsesmengde og spinn. Svingninger. Varmelære: Varmelærens hovedsetninger. Temperatur, indre energi, entropi. Kinetisk gassteori. Varmetransport (varmeledning, konveksjon og stråling).'' |
||
⚫ | |||
+ | ===Erfaringer=== |
||
− | Rotasjon i tredimensjoner |
||
+ | Emnet oppleves som krevende av veldig mange. Det settes til dels høye krav til matematiske ferdigheter, som kan være spesielt problematisk for de som har hatt et friår og derfor glemt noe av matten. |
||
− | Svingeligningen/udempete svininger |
||
+ | Selv om opplevelsene kan variere avhengig av hvem som foreleser emnet, har tilbakemeldingene vært stort sett gode de siste årene. Foreleserne er som oftest klare over at spesielt studentene fra nanoteknologi sliter med matematikken, og det har som nevnt over blitt arrangert ekstraundervisning i matematikk for å bøte på dette. De siste årene har Arne Mikkelsen forelest emnet og fått svært gode tilbakemeldinger på hvordan han gjennomfører kurset. Mikkelsen legger stor vekt på at studentene skal forstå fysikken, noe som etterlater mindre plass til den vanskeligste matematikken (men noe av denne kommer man ikke unna). |
||
⚫ | |||
⚫ | |||
+ | *'University Physics' av Young og Freedman |
||
⚫ | |||
+ | **innholder veldig mange eksempler og oppgaver |
||
+ | *'Grunnleggende fysikk - klassisk mekanikk og varmelære' av Eivind Hiis Hauge og Jon Andreas Støvneng |
||
+ | **kortfattet, men inneholder også hele pensum |
||
+ | == Lenker == |
||
⚫ | |||
+ | ===Læringsressurser=== |
||
⚫ | |||
+ | *[https://www.youtube.com/playlist?list=PLUHTGp7T4Zn9vIdMu_aVAAN2eDIRj9hiN Videoforelesninger 2012] |
||
⚫ | |||
+ | **Kun mekanikkdelen |
||
+ | *[https://www.youtube.com/playlist?list=PLUdYlQf0_sSsb2tNcA3gtgOt8LGH6tJbr Walter Lewins undervisnigsvideoer] |
||
⚫ | |||
+ | ** Spesielt nytting for å forstå konseptene bak treghets- og dreiemoment. |
||
+ | *[http://www.walter-fendt.de/ Fysikk Applets] |
||
− | == Eksterne linker == |
||
+ | ** Mange gode animasjoner for de som forstår tysk |
||
− | <!-- Byttt ut koden i lenkene og forandr til riktig semester i timeplanlinken --> |
||
− | *[http://www.ntnu.no/portal/page/portal/ntnuno/AlleEmner?rootItemId=22934&selectedItemId=31007&emnekode=TFY4115&year=2009 NTNUs fagbeskrivelse] |
||
+ | ===Emnerapporter og referansegrupperapporter=== |
||
+ | |||
+ | *[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame2.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Emnerapporter%20%20NT/IFY/TFY4115%20Emnerapport%202013%20Høst.pdf&action=default Emnerapport 2013] |
||
+ | |||
+ | *[https://irom.ivt.ntnu.no/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/_layouts/15/WopiFrame2.aspx?sourcedoc=/ivt/adm/kvalitetssikring-utdanning/Referansegrupperapporter%20%20NT/IFY/TFY4115%20Referansegrupperapport%203%202013%20Høst.pdf&action=default Referansegrupperapport 2013] |
||
+ | |||
+ | ===NTNUs sider om emnet=== |
||
+ | *[http://www.ntnu.no/studier/emner/TFY4115#tab=omEmnet NTNUs fagbeskrivelse] |
||
+ | |||
+ | *[http://home.phys.ntnu.no/brukdef/undervisning/tfy4115/ Fagets hjemmeside] |
||
[[Kategori:Obligatoriske emner]] |
[[Kategori:Obligatoriske emner]] |
Nåværende revisjon fra 7. des. 2016 kl. 10:11
|
Innhold
Om emnet
Faglig innhold
Emnet er et grunnleggende fysikkemne, som fokuserer på klassisk mekanikk og varmelære. Det tar for seg Newtons lover for translasjon og rotasjon, udempede svingninger, og termisk fysikk med kinetisk gassteori, prosesser og varmeledning. Det er også obligatorisk labopplegg i faget.
I pensum inngår:
- SI-systemet
- Klassisk Fysikk
- Newtons lover
- Krefter
- Arbeid, energi og impuls
- Rotasjon om fast omdreiningsakse
- Rotasjon i tre dimensjoner
- Svigninger
- Termisk fysikk
- Kinetisk gassteori
- Faseoverganger
- Varmelærens første hovedsetning
- Varmelærens andre hovedsetning
- Varmetransport
Laboratoriekurs
Du må ha godkjent laboratoriekurs for å ta eksamen i faget. Dette innebærer fire labdager, annenhver uke i semesteret med valgfri labpartner. Det skal skrives en litt mer omfattende rapport fra de to første labene, men det er ikke krav om rapport fra de to siste.
Anbefalte forkunnskaper
Faget krever Fysikk 1 fra videregående, men det å ha Fysikk 2 fra videregående vil være en stor fordel for å forstå konseptene i mekanikken bedre. Mekanikkdelen av pensum er mye repetisjon fra Fysikk 1 og 2 fra videregående, men i termodynamikken er det mye nytt. Faget baserer seg på noe matte som går utover det man har på videregående. Derfor har det tidligere blitt gitt ekstraundervisning for nanostudenter som ikke hadde dette faget enda av daværende faglærer. Dette var gjennomgang av bl.a. Taylorrekker, partiell derivasjon og kule- og sylinderkoordinater.
NTNUs emnebeskrivelse
Emnet gir studenten en fordypning i og videreføring av fysikken fra videregående skole. Hovedtema: Mekanikk, varmelære. Detaljert innhold: Mekanikk: Punktpartikkeldynamikk. Statikk og dynamikk for stive legemer. Konserveringslover for energi, bevegelsesmengde og spinn. Svingninger. Varmelære: Varmelærens hovedsetninger. Temperatur, indre energi, entropi. Kinetisk gassteori. Varmetransport (varmeledning, konveksjon og stråling).
Erfaringer
Emnet oppleves som krevende av veldig mange. Det settes til dels høye krav til matematiske ferdigheter, som kan være spesielt problematisk for de som har hatt et friår og derfor glemt noe av matten. Selv om opplevelsene kan variere avhengig av hvem som foreleser emnet, har tilbakemeldingene vært stort sett gode de siste årene. Foreleserne er som oftest klare over at spesielt studentene fra nanoteknologi sliter med matematikken, og det har som nevnt over blitt arrangert ekstraundervisning i matematikk for å bøte på dette. De siste årene har Arne Mikkelsen forelest emnet og fått svært gode tilbakemeldinger på hvordan han gjennomfører kurset. Mikkelsen legger stor vekt på at studentene skal forstå fysikken, noe som etterlater mindre plass til den vanskeligste matematikken (men noe av denne kommer man ikke unna).
Lærebøker
- 'University Physics' av Young og Freedman
- innholder veldig mange eksempler og oppgaver
- 'Grunnleggende fysikk - klassisk mekanikk og varmelære' av Eivind Hiis Hauge og Jon Andreas Støvneng
- kortfattet, men inneholder også hele pensum
Lenker
Læringsressurser
- Videoforelesninger 2012
- Kun mekanikkdelen
- Walter Lewins undervisnigsvideoer
- Spesielt nytting for å forstå konseptene bak treghets- og dreiemoment.
- Fysikk Applets
- Mange gode animasjoner for de som forstår tysk