LaTeX
Et nyttig format som lar deg skrive rapporter meget enkelt. LaTeX er et format som må behandles av et typesettingsystem (TeX) for så å lage det endelige dokumentet. Dette er forskjellig i fra andre programmer som f.eks. Word, hvor du til enhver tid jobber direkte på det endelige dokumentet slik det vil se ut. Fordelene med dette er at det blir lettere å jobbe med større dokument da programmet ikke trenger å formatere teksten hele tiden. Ellers forenkler LaTeX mange vanlige problemstillinger som kryssreferanser (eksempelvis til figurer eller likninger), seksjonering, matematisk likninger, sitering, layout, samt eventuelt orddeling ved linjeskift. LaTeX har også et hav med ekstrapakker som hjelper deg med alt fra å få korrekt formatering av fysiske enheter (SIUnits), kjemiske strukturformler, til å legge til mer esoteriske funksjoner innen notasjon og layout.
Innhold
Dokumentoppsett
Først i dokumentet spesifiserer man alt av innstillinger osv. som skal gå til typesettingsprogrammet. De viktigste tingene man gjør her er å spesifisere dokumenttype (\documentclass), og å inkludere eventuelle ekstrapakker man ønsker (\usepackage). Når man er ferdig med dette spesifiserer man starten på selve dokumentet med kommandoen \begin{document}. Man kan ellers til et hvert tidspunkt skille ut en del av innholdet i en annen fil, for så å inkludere det der man ønsker med kommandoen \input{filnavn} (filen antaes å være i samme mappe og med filendelsen .tex). Et tips er å holde selve innholdet fraskilt fra innstillingene ved å skille innholdet ut i en separat fil. Dette gjør det enkelt å gjenbruke innstillinger ved en senere anledning ved at man bare kopierer innstillingsfilen, og skriver en ny innholdsfil. Et grunnleggende eksempel på innstillinger som bør være med i rapporter kan sees i rapportmalen.
Skriver man på norsk, kan det være en fordel å laste packene babel med norsk som option for å gjøre om de engelske betegnelsene (f.eks. table, figure, abstract) til norsk. For å få æ,ø,å (og forsåvidt også ö,ä osv) kan man laste inn pakken inputenc med option latin1. Husk at disse pakkene kanskje må lastes ned separat.
\usepackage[norsk]{babel}
\usepackage[latin1]{inputenc}
Generell koding
Innholdsfortegnelse
Ønsker man innholdsfortegnelse holder det å skrive
\tableofcontents
Og latex setter inn innholdsfortegnelse der du er i teksten. For å forsikre seg om at innholdsfortegnelsen stemmer, bør man skrive PDF-fila to ganger for at LaTeX skal få alle sidetall og avsnittnummer rett.
Bilder
Bilder kan settes inn slik for eksempel (det er sikkert lov å bare kopiere dette blindt men bytt ut noen navn):
\begin{figure}[htbp] %htbp står bare for plassering, Google det om du vil har fler tips eller se link under
\centering
\includegraphics[height=5cm]{Bilde1} %evt kan [width=0.5\textwidth] være nyttig som option
\caption{Bla bla skrift under bildet}
\label{fig:1} %med denne kan man bare referere til bildet, uansett hvor det står ved å skrive bilde~\ref{fig:1}
\end{figure}
Tabeller
Her er et forslag til å lage tabell. Den har linjer rundt hele seg og all skrift er sentrert. Det er også hint til litt annen koding her.
\begin{table}[htbp]
\centering
\begin{tabular}{|c|c|c|}\hline
Prøve: & \emph{21A - As478} & \emph{21B - As 478}\\ \hline
L & \unit{7014}{\micro\metre} & \unit{7006}{\micro\metre} \\ \hline
a & \unit{4000}{\micro\metre} & \unit{4002}{\micro\metre} \\ \hline
b & \unit{4002}{\micro\metre} & \unit{4004}{\micro\metre} \\ \hline
c & \unit{101,5}{\micro\metre} & \unit{103}{\micro\metre} \\ \hline
p & \unit{485,3}{\micro\metre} & \unit{488,88}{\micro\metre} \\ \hline
w & \unit{510}{\micro\metre} & \unit{516,5}{\micro\metre} \\ \hline
$h_{kontakt}$ & \unit{0,2}{\micro\metre} & \unit{0,2}{\micro\metre} \\ \hline
$h_{ets}$ & \unit{4,5}{\micro\metre} & \unit{4,5}{\micro\metre} \\ \hline
\end{tabular}
\caption{Tabell over alle målte verdier på Hallbarens størrelse.}
\label{tab:1}
\end{table}
Formler
For seg selv
Formler kan skrives for seg selv, både nummerert eller ikke.
Følgende blir en ligning som er nummerert og kan linkes til med ~\eqref{eq:1} eller ~\ref{eq:1}.
\begin{equation}
\vec{F} = q \vec{E} + q \vec{v} \times \vec{B}
\label{eq:1}
\end{equation}
Følgende blir en unummerert ligning som heller ikke er laget for å refereres til da dette vil være noe merkelig i og med at den ikke er nummerert.
\begin{equation}
1-2:\quad V_{12}=216,566I- 0,509\cdot10^{-9} \Rightarrow R_{12}= \unit{216,6}{\ohm}\nonumber
\end{equation}
I tekst
Når man bare skal skrive en liten formel eller noe litt matematisk i selve teksten så putter man bare $ foran og bak det man skal skrive og så fikser LaTeX-programmet biffen.
Eksempel:
...der $\sigma = \frac{1}{\rho}$. $\rho$ er resistiviteten...
Referanser
Referanser til andre steder i teksten gjøres ved at man legger til en label til stedet man vil referere til med kommandoen \label{dinlabelher}. Man kan lage label for f.eks. ligninger, avsnitt og figurer, men for figurer må labelen defineres etter at caption er definert. For å referere til delen man har gitt label, skriv inn \ref{dinlabelher}, og laTeX henter nummeret på ligningen, avsnittet eller figuren. LaTeX får ikke alltid riktige referanser første gang man skriver til PDF (Typisk "se figur ??"), så gjør alltid dette to ganger for å få referansene riktig.
\begin{equation} \label{kulevolum}
V=\frac{4 \pi r^2}{3}
\end{equation}
Volumet av kula med radius = 1 blir 4/3 $pi$ fra formel \ref{kulevolum}.
Fotnoter
Fotnoter legges inn ved å skrive \footnote{Teksten som skal stå i fotnota} der du ønsker en fotnote.
Sitering
For å legge til en skikkelig kildereferanse er det vanlig å bruke verktøyet BiBTeX. Dette kommer med de fleste distribusjonen av LaTeX, og mange redigeringsverktøy har innebygget støtte for dette (eksempelvis WinEdt). Kilder i rapporten legges i en egen fil (med filendelse .bib) skrevet i BiBTeX format[1], og siteres så ved kommandoen \cite{kildenavn}. Referanselisten inkluderes så der du ønsker ved hjelp av kommandoen \bibliography{refereanse_filnavn}. Siteringsstilen kan endres ved å bruke kommandoen \bibliographystyle{stilnavn}, hvor et vanlig stilnavn er plain, hvor da referansene simpelthen er tall. Forskjellige fagmiljø har innarbeidet forskjellige siteringsstiler, og noen steder ønsker man siteringen på typen (Forfatter, Årstall).
Mange artikkelsøkemotorer lar deg eksportere tilhørende Bibtex-innhold automatisk slik at man slipper å gjøre dette manuelt for hver artikkel. Det finnes også siteringsbehandlere som f.eks. JabRef [2]. Disse gir deg en GUI for å behandle Bibtex-filer, og man kan søke i artikkeldatabaser internt i programmet og importere siteringer direkte.
Diverse
Formatfiksing
Om man ikke er helt fornøyd med formatet, eller dokumentklassen, (\documentclass[12pt, a4paper]{article}) altså article i dette tilfellet, så kan man redigere dette rimelig greit. Bare å finne fila article.cls, samt srticle.sty, disse kan åpnes i alle tekstbehandlingsprgrammer (tror jeg), men det er nok best å enten åpne den i PCTeX Wordpad, NotePad. LaTeX-programmet er nok en smule enklere, men Wordpad funka greit det også. I alle fall så er det bare å søke seg fram til det du vil rette på. I .cls trenger du bare å linke til .sty-fila, så den er i alle fall grei å fikse på.
I starten kan det være greit å prøve enkle ting som å forandre litt engelske presettnavn slik at de blir norske. Men husk for all del å lagre dette som nye filer! Ting man skal rette på kan man enten søke etter på Google eller leite etter i henhold til funksjonsnavn. Bare å søke etter appendix om man skal forandre noe som angår den funskjonen også videre. Bare fantasien og kunnskapen/forståelsen av hva som står der som setter grenser for hva man kan gjøre, og blir man god nok (les: gidder) så kan man lage sitt helt egne oppsett/format.
Hyperlenker
Å følge referanser frem og tilbake i en PDF kan ofte bli litt slitsomt. Da er det fint å inkludere pakken hyperref. Dette gjøres best ved å legge til \usepackage{hyperref} på slutten av dokumentet, da pakken overskriver en del kommandoer. Hvis du ikke legger den til på slutten risikerer du at andre pakker overskriver disse igjen. Det denne pakken gjør er å lage klikkbare lenker ut av innholdsfortegnelsen, referanser, siteringer, etc. Hvis man bruker standardinnstillingene vil lenkene sees i PDF-en som fargede rammer rundt den teksten som er klikkbar. Disse boksene vil ikke vises i utskrift av dokumentet. Pakken kan også brukes til å gjøre internettadresser klikkbar, enten ved \href{URL}{text}, eller \url{URL}. Den siste er å foretrekke hvis du vil at nettadressen også skal være tilgjengelig i utskrevne utgaver.
