Forskjell mellom versjoner av «Karbonkjegler»
Fra Nanowiki
(Ny side: Kjeglerformede grafénlag, ofte i mange lag samlet. Majoriteten kommer fra Kværner's 'carbo black and hydrogen'-prosess. Radius er i størrelsesorden µm, og tykkelsen er i området 10 - ...) |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Radius er i størrelsesorden µm, og tykkelsen er i området 10 - 100 nm. Det siste avhenger av antallet kjegler som er stablet i hverandre. |
Radius er i størrelsesorden µm, og tykkelsen er i området 10 - 100 nm. Det siste avhenger av antallet kjegler som er stablet i hverandre. |
||
| − | Kjegleformen kommer av defekter i bøyen, noe som får flate |
+ | Kjegleformen kommer av defekter i bøyen, noe som får flate karbondisker til å bøye seg. Defektene gir enden av kjeglen femkanter i stedet for de velkjente sekskantene som man finner i grafén. Dette medfører at desto flere defekter kjeglen har, desto mer ligner enden på et fulleren, og desto mindre blir vinkelen. Det er kun fem defekter som er mulig for å fortsatt få en stabil kjegle. |
| − | |||
| − | (Planer om en fyldigere utgave mot juletider...) |
||
Nåværende revisjon fra 31. mar. 2014 kl. 17:16
Kjeglerformede grafénlag, ofte i mange lag samlet. Majoriteten kommer fra Kværner's 'carbo black and hydrogen'-prosess.
Radius er i størrelsesorden µm, og tykkelsen er i området 10 - 100 nm. Det siste avhenger av antallet kjegler som er stablet i hverandre.
Kjegleformen kommer av defekter i bøyen, noe som får flate karbondisker til å bøye seg. Defektene gir enden av kjeglen femkanter i stedet for de velkjente sekskantene som man finner i grafén. Dette medfører at desto flere defekter kjeglen har, desto mer ligner enden på et fulleren, og desto mindre blir vinkelen. Det er kun fem defekter som er mulig for å fortsatt få en stabil kjegle.
