Forskjell mellom versjoner av «Ioneimplantasjon»
m (Småplukk) |
|||
Linje 3: | Linje 3: | ||
* God kontroll på konsentrasjon og penetrasjonsdybde |
* God kontroll på konsentrasjon og penetrasjonsdybde |
||
* Man kan implantere ioner gjennom tynne filmer (ex: oksid og nitrid-filmer). |
* Man kan implantere ioner gjennom tynne filmer (ex: oksid og nitrid-filmer). |
||
− | * Man kan holde |
+ | * Man kan holde temperaturen lavere enn ved diffusjon, og dermed benytte seg av flere forskjellige masketyper (ex: fotoresist). |
* Man oppnår stor renhet, iom. at uønskede og uladde ioner / atomer siles ut. |
* Man oppnår stor renhet, iom. at uønskede og uladde ioner / atomer siles ut. |
||
* Det er heller ingen metningsgrense for antall ioner. |
* Det er heller ingen metningsgrense for antall ioner. |
||
Linje 9: | Linje 9: | ||
Ulemper er at ioneimplantasjon skader krystallstrukturen, og utstyret er komplekst. |
Ulemper er at ioneimplantasjon skader krystallstrukturen, og utstyret er komplekst. |
||
− | Ioneimplantering skjer i vakuum, og etter implantering varmebehandles waferen slik at de implanterte ionene "hopper på plass" i gitteret, og binder seg der den skal. Varmebehandling fører også til at skader på |
+ | Ioneimplantering skjer i vakuum, og etter implantering varmebehandles waferen slik at de implanterte ionene "hopper på plass" i gitteret, og binder seg der den skal. Varmebehandling fører også til at skader på krystallstrukturen som er forårsaket under implantering helbredes. |
== Om utstyret == |
== Om utstyret == |
||
Linje 15: | Linje 15: | ||
Kort fortalt trenger en ioneimplantør dette: |
Kort fortalt trenger en ioneimplantør dette: |
||
− | 1. Ionekilde. Enten en gass som ioniseres til plasma, eller et metall. Gassen kan sive ut og være helseskadelig, men metallet tar |
+ | 1. Ionekilde. Enten en gass som ioniseres til plasma, eller et metall. Gassen kan sive ut og være helseskadelig, men metallet tar lang tid å fordampe (for så å kunne ioniseres). En elektronkilde brukes til å ionisere gassen. RF brukes også ofte for å få høyere effekt. |
2. Ekstraksjon av ioner til en stråle. |
2. Ekstraksjon av ioner til en stråle. |
||
Linje 29: | Linje 29: | ||
7. Utsiling av nøytrale ioner. Altså nøytrale atomer om du vil kverulere. |
7. Utsiling av nøytrale ioner. Altså nøytrale atomer om du vil kverulere. |
||
− | 8. Time to hit the wafer. Strålen kan |
+ | 8. Time to hit the wafer. Strålen kan: |
− | a) |
+ | a) Scanne waferen, slik at den til slutt har dekket hele, eller |
b) Waferen kan bevege seg under en stasjonær stråle. |
b) Waferen kan bevege seg under en stasjonær stråle. |
Nåværende revisjon fra 19. nov. 2009 kl. 04:50
Ioneimplantering er den vanligste metoden for å dope halvledere med positive ioner. Ved ioneimplantering oppnår man:
- God uniformitet
- God kontroll på konsentrasjon og penetrasjonsdybde
- Man kan implantere ioner gjennom tynne filmer (ex: oksid og nitrid-filmer).
- Man kan holde temperaturen lavere enn ved diffusjon, og dermed benytte seg av flere forskjellige masketyper (ex: fotoresist).
- Man oppnår stor renhet, iom. at uønskede og uladde ioner / atomer siles ut.
- Det er heller ingen metningsgrense for antall ioner.
Ulemper er at ioneimplantasjon skader krystallstrukturen, og utstyret er komplekst.
Ioneimplantering skjer i vakuum, og etter implantering varmebehandles waferen slik at de implanterte ionene "hopper på plass" i gitteret, og binder seg der den skal. Varmebehandling fører også til at skader på krystallstrukturen som er forårsaket under implantering helbredes.
Om utstyret
Kort fortalt trenger en ioneimplantør dette:
1. Ionekilde. Enten en gass som ioniseres til plasma, eller et metall. Gassen kan sive ut og være helseskadelig, men metallet tar lang tid å fordampe (for så å kunne ioniseres). En elektronkilde brukes til å ionisere gassen. RF brukes også ofte for å få høyere effekt.
2. Ekstraksjon av ioner til en stråle.
3. Analysemagnet som bøyer av ionestrålen og velger ut de ionene med riktig energi (altså riktig masse/ladning rate). Oppnår en ren stråle.
4. Akselerasjon av stråle. Stålen akselereres til ønsket energi. Energien avgjør penetrasjonsdybde.
5. Fokusering av stråle i ny analysemagnet.
6. Srålenøytralisering. En slik ladd ionestråle står i fare for å utvide seg. Elektroner tilføres i strålen for å holde den samlet.
7. Utsiling av nøytrale ioner. Altså nøytrale atomer om du vil kverulere.
8. Time to hit the wafer. Strålen kan:
a) Scanne waferen, slik at den til slutt har dekket hele, eller
b) Waferen kan bevege seg under en stasjonær stråle.